Help me out...(norsk fanfiction)

24

Harry's POV***
Jeg og Nathalie satt hos meg etter skolen og snakket. Vi hadde bare to dager sammen igjen før jeg måtte reise. "I gonna miss you so much." Sa jeg for sikkert for hundrede gang. "I gonna miss you too, Harry." Sa hun og la hodet på skulderen min. Jeg fikk gode frysninger hver gang hun sa navnet mitt. "I..." Jeg hadde ikke no å si. Jeg ville bare prøve å oppmumtre eller si noe som kan gjøre noe, men det kom ikke noe. "I love you." Sa jeg tilslutt og Nathalie klemte meg hardere inntil seg.

Det har kommer ganske mange pressefolk som prøver å stille sprøsmål, men de vet ikke at Nathalie og jeg er sammen ennå. Paul, sikkerhetsvakten vår, står utenfor døra mi 24/7 og passer på at ingen kommer inn, noen andre sikkerhets vaket står ved de andre sitt hus. "Harry, can I talk to you?" Paul hadde åpnet døra så hodet stakk inn og jeg sukket, kysset Nathalie raskt på panna og reiste meg.

Jeg visste at Paul ikke ville at Nathalie skulle høre det, så vi gikk opp på rommet mitt i etasjen over. "What?" Sourte jeg, kansje litt frekkere en jeg ville det skulle komme ut. "I've talked to Simon, and it's not sure that you can have a girlfriend when your in a band. Remember that contract you signed? You can't have a girfriend if you're not allowed." Sa Paul og tok av seg de mørke solbrillene sine. Jeg kunne ikke tro det, jeg rev meg i håret og så inn i Paul sine øyne.

"Why?" Spurte jeg og Paul kremtet. "You and Nathalie can get hate, if you get too much hate you can be kicked out of the band." Sa Paul og jeg nikket selv om jeg hadde lyst til å skrike at ingen ting gikk bra. "What if we keep it like a secret? No one knows about it yet." Sa jeg og Paul tenkte over det i to sekunder før han ristet på hodet. "Then you need securityguard everywhere, but if you want I can call Simon." Sa han og jeg nikket spent.

"But why can Louis and Madelen be together?" Spurte jeg og Paul så opp fra mobilen før han hadde tastet inn nummeret. "It's not my job to talk to them, Jeff have the job to talk to Louis." Sa Paul og trykket på ring før jeg fikk sakt noe. "Paul here...Mh...yes, it was. Ok, bye." Sa Paul med korte mellomrom og så opp på meg og med en rask bevegelse var mobilen i lomma. "Simon said as long as no one knows it, but if someone find out you have to break up." Sa han og jeg følte en klump i magen. Jeg nikket kort og gikk ned til Nathalie som smilte til meg og jeg satt meg intill hun og klemte hun.

"What?" Sa hun og klumpen bare vokste når jeg hørte bekymringen i stemmen hennes. "Our relationchip has to be a secret, or we have to break up." Sa jeg og orket ikke å se inn i øynene hennes. "A secret...so no one can see us together?" Spurte hun og jeg nikket. "Fine, whatever it takes I will be in this relationchip." Sa hun og jeg kunne ikke la være å smile. "You're the best." Sa jeg og måtte bare kysse hun på mumn. Paul gikk ut igjen og hold vakt igjen.

Ingenting kunne bli bedre en dette, gud vet hvor lenge vi holdt kysset, det ble bare bedre. Tiden sto stille, og ikke en lyd kunne høres. Vi trakk oss fra hverandre, andpustene og lente pannen mot hverandre. Det var da jeg hørte noen som banket på døra. "Come in!" Ropte jeg og en jente på min alder åpnet døra og stirret på meg med store øyne. "Omg! This is your house! Can I take a picture whit you?!" Ropte hun og pilte inn. Hvor var Paul? "Who is she?" Spurte jenta og så på Nathalie med stor øyne, flott.

"That? Just a journalist." Sa jeg og dro armen vekk fra Nathalie før jenta la merke til det. "Oh." Sa jenta og jeg tok et raskt bilde meg hun mens vi smilte og jeg holdt armen rundt hun og ett da vi lage grimaser og jeg kysset hun på kinnet. Hun ga meg en notisblokk og blyant og hadde store øyne. "What's you name?" Spurte jeg, og jenta så ut til å friket ut. "Conny." Sa hun, og navnet var skjent. "Are you Paul's daugther?"" Spurte jeg og hun nikket ivrig, det er sant...hun skulle jo komme i dag.

"Dear Conny, It's great to have fans like you:) Love Harry Styles." Skrev jeg og hun frika helt ut og ga meg en klem som knakk alle beina i kroppen min før hun spurtet ut og ropte på Paul. Jeg lukket døra etter hun og låse før jeg satt meg med Nathalie. "I thought she gonna kill me." Sa Nathalie og pustet lettet ut og lo. "No one will kill a princess." Sa jeg og Nathalie rødmet.

"Sleeping grumpy." Sa jeg og hun lo. Vi husket den dagen godt, da jeg hadde kalt Nathalie for sleeping grumpy. "I'm not!" Lo hun og jeg smilte. "Sureee..." Sa jeg serkastisk og hun himlet med øynene, så lo vi igjen. Det var godt å bare le og ikke tenke på hva alt annent, bare leve nå.

"Sooo...let's see on videos of you and the boys!" Sa Nathalie og tok opp mac-en min og søkte på "one direction" så da endte vi opp med å se på våre video diarys. Hun elsket å plage meg. "Hello, and welcome to our video diary week seven." Vi hadde allerede sett seks episoder og var på den syvende. Nathalie stoppet den og søkte heller på Harry Styles på nettet. "Why are you doing that?! I'm sitting rigth here, you can ask me everything you want!" Sa jeg og hun bare smilte. "Have you never googled yourself and read what peaople have written about you?" Spurte hun og jeg ristet dumt på hodet.

"Okey then here it says. Harry Edward Styles, member of one direction, was born 1. Februar 1994 in Holmes Chapel, Chesire, England. He was on x-factor in 2010 and sung isn't she lovely." Jeg nikket for å vise at alt stemte. "He and Louis Tomlinson another band member had a secret love, and their chip name is Larry Stylinson." Nathalie holdt på å le seg ihjel og jeg ristet på hodet. "It's called to be friends!" Ropte jeg mot skjermen, som om den skulle høre meg.

Nathalie bare smilte til meg og blunket. Jeg smilte og følte en varme bre seg gjennom kroppen. "Louis told me you thoguht it was a duck in the house?" Spurte Nathalie som om jeg skulle bekrefte det. "I wasn't clear in my head, I was just thinking about you." Sa jeg og smilte ertende og Nathalie smilte tilbake. Hun bare lente seg intill meg og jeg lente meg mot hun og tok armene rundt hun. Jeg lente leppene mine mot hennes, men Nathalie dyttet meg vekk fra hun og rettet seg opp.

"Ok, thank you!" Sa hun og smilte. Jeg stirret forvirret og kanksje litt skuffet på hun. "Sorry, what?" Spurte jeg og hun så bak meg og jeg snudde meg og så Conny der. Ok, hun ville kysse meg. "Hey, Conny. Can I help you?" Spurte jeg og hun gliste like stort som første gang, håper hun ikke ville ha litt av håret mitt, mange fans prøver å få en hårlokk. Hun nærmet seg og jeg prøvde å smile, men det så mer ut som om jeg prøvde å spise en enhjørning med horn og alt.

"Why she still here?" Spurte hun og stirret nå stygt lå Nathaliet. "She's about to leave." Sa jeg og prøvde å ikke høres trist ut. "Good, I want you alone." Sa hun og blunket overdrevent med øyet. Jeg reiste meg bort og gikk en corny gange bort til kjøkkenet. "Do you want unicorn pee with sponge?" Spurte jeg og la en kjele på hodet og trikset med stekepanna, jeg så ut som en idiot som prøvde å ligne på en idiot.

"I...have to leave." Sa hun og kjappet seg ut og jeg låste døren og ga Paul streng beskjed om å ikke slippe noen inn. Nathalie holdt ikke ut lengere og slapp ut en nydelig latter. "I had to do it! She wanted to attack!" Lo jeg og Nathalie lo bare enda mer. "She would, she's evil." Hvisket hun og jeg nikket alvorlig, slåelv om et idiotisk flir satt fast på munnen min. Nathalie reiste seg og gikk bort til meg før hun kysset meg hardt på leppene, og jeg kunne ikke la være å kysse tilbake, men siden jeg hadde kjele over hodet dekke den Nathalie sitt hodet også, noe som sikkert så tåpelig ut.

Men jeg gadd ikke le siden dette var siste gang jeg vil kysse henne på evigheter.