Help me out...(norsk fanfiction)

31

_______
Seriøst? 4,7k lesere?! Får hvert kapittel tusen lesere til eller?! Jeg trodde denne ville nå tusen maks...tusen tusen tusen tusen 10000000000.000000000000 takk!-Kaya📝
_______
Nathalie's POV***
Jeg var stresset. Harry kom hjem idag. Han kom hjem, hit, i nærheten av meg, samme land som meg, samme by som meg, samme gate som meg. 45 min til de lander og jeg fikk nesten hjerteinfarkt av det. Hvis jeg så Hary kunne jeg ikke løpe, ettersom at benet mitt er skadet og har fått en betennelse...så hvis jeg prøver tryner jeg og ser ut som en enda større idiot en jeg er. "Det ordner seg." Sa Madelen trøstene mens vi satt på flyplassen. Hun hadde overtalt meg til å bli meg, siden hun har savnet Louis, og jeg må møte de andere. Men jeg bestemmer meg for å gå på do når guttene lander og blir der til de glemmer at jeg er på do og lister meg av sted.

"En halv time til de lander." Informerte Madelen meg om og jeg sukket. "Jeg kan fortsatt ikke bølgen." Svarte jeg for å få opp stemningen, men jeg var den eneste som lo...og ganske falskt pluss høyt så alle så på meg. "Vil du spise? Du har ikke spist på evigheter." Maste Madelen igjen selv om hun hadde mast for to minnuter siden. "Ja, med en gang. Vi kan spise sånn fem-retterst middag...eller en hel buffet!" Svarte jeg ivrig og humpet mot nærmeste burger king og håpet på at de brukte lang tid på maten. "Du må møte Harry uansett." Svarte Madelen og jeg stelte meg bakerst i køen og lot de bak meg komme fram foran meg etterhvert som flere kom.

"Ja, jeg vil møte han! Jeg gleder meg sånn til å se han, jeg prøver ikke å unngå han...jeg er bare super duper sulten'!" Svarte jeg mens jeg lot et gammelt par komme foran oss i køen. "Ok, sett deg og vent, jeg henter mat." Svarte Madelen og dyttet meg nærmest mot nærmeste bord. Femten minutter senere var maten på borde og jeg prøvde å bruke fem minnuter på hver bit. "De lander om to minutter." Sa Madelen ivrig etter min andre bit. Jada, jeg tok tiden på hvor lenge maten ble tygd.

"Yey, gleder meg sånn. Hei, kanskje vi burde gå til jente doen for å sminke oss sykt rart så ikke de kjenner oss igjen? Det hadde vært kult da." Sa jeg og Madelen himlet med øynene. "Hør nå. Louis, Liam, Niall og Zayn kommer også. Ikke tenk på Harry! Du kan være med de andre." Sa hun og jeg nikket panisk med hodet. "De lander nå!" Ropte Madelen ivrig og alle på burger king hysjet på hun. Vi gikk mot gaten de kom ut fra. Ja, jeg kan gå på en rar klumsete måte, men neida...na-a ikke noe løping på denne jenta her...kun når vi har gøy. Og skal løpe tre kilometer er benet mitt helt fint. Vel, vi så dem komme fram fra en mengde andre turister.

Blondt hår. Mrøkt hår. Brunt hår dobbelt. Krølltopp. Fire stykker smilte som idioter, en stirret rett på meg med et alvorlig blikk. Gjett hvem.

Harry'sPOV***
Nesten hele veien hit hadde jeg forbredt meg selv på å møte henne. Men ingen ting hjalp nå. Jeg måtte snakke med henne med en eneste gang. Jeg hold kursen mot Nathalie som så mer bekymret ut for hvert steg jeg tok. Men gutta kom meg i forveien og moste Madelen og Nathalie inn i en klem. "I have missed you two so much!" Ropte Louis inn i klemmen. "Missed you two, boo bear!" Lo Madelen og de kysset lykkelig selv om de ikke var sammen. Louis hadde rett, aldri bli sammen med noen før en turne.

Alle klemte Nathalie inn i en diger klem utenom Madelen og Louis som sikkert trodde de var med i en såpe opera. "Good to see you!" Snakket alle i munn på hverandre mens jeg sto litt til siden og ventet på klar bane. Endelig, Nathalie var til synet igjen. Jeg så at hun så på meg med de is blå øynene sine mens jeg gikk mot hun med bestemte skritt.

Nathalie'sPOV***
Han kom mot meg mens han hold blikket mitt festet til sine vakre grønne øyne...jeg mener styge øyne, de er gusje grønne, æsj. Han var helt borte ved meg nå og tok et grep om armen min. "We need to talk." Sa han og jeg så rundt meg, men alle var opptatt med sitt. "Well I'm actually very busy noe and..." "Now." Sa han strengt og dro meg med bak en søyle. "Do you remember what I told you when we talked on the phone?" Spurte han og jeg følte panikken spre seg, hva om han kom til å drepe meg? Nei, Harry er ikke sånn...hvis ikke han har forandret seg og blitt en morder. Jeg er seriøst paranoid.

"Yes, want to see the wave?" Spurte jeg og begynte å veive med armene som en bølge, bare at dette var en ren tsunami...ikke en bølge. "Nathalie..." "Or the moonwalk!" Sa jeg og begynte å gjøre en dårlig etterligning av moonwalk og alle så rart på meg ettersom at jeg begynte å moonwalke vekk fra søylen. "The worm!" Ropte jeg og la eg på bakken og sprelte som en fisk. "Oh my God, stop." Sa Harry og dro meg bak søylen igjen. Tom for ideer. Vent, hva fortalte Sofie meg? "Do I know you?" Plumpet ut av meg før jeg fikk tenkt meg om.

Harry så forvirret ut i sånn to sekunder før han skjønte hva jeg prøvde på. "Don't do this harder." Sa Harry oppgitt, men jeg fortsatte. "Excuse me? Do you need help? Don't you find you mommy?" Spurte jeg som om han var en liten unge, noe som irriterte ham. "Please, can we just talk." Sa han og tok armen min hardt igjen.,"oh, right...you're Harry, now I remember you. the one who broke up with me." Sa jeg furtent og han bare nikket.

"I know you're mad. I know I have told you this thousend times before, but I will tell you this to the last day if my life if I need to. I LOVE YOU. only you." Han stirret meg inn i øynene. Herregud, han var kjekk. "Ok." Var alt jeg kom på å si. "So...we're together? We're friends? Enemies?" Harry så på meg mens jeg prøvde å si noe. "Uhm...I kinda hate you now...but I know you did it for us both...so I will forgive you. But then you have to make it all good." Sa jeg tilsutt og la armene i kors over brystet. "I promise, thank you! Can I kiss you now? Or is this to soon?" Bablet han før han bare presset seg mot meg og kysset meg på munn.

Jeg hadde lyst til å stå sånn, men jeg fikk helt pannik og begynte å danse macarena. "Look how good I dance the macarena now!" Jeg danset mens jeg sang macarena så kun vi hørte det. "We still kissed." Sa Harry lurt og jeg stoppet med det som forestilte macarena. "Uhm...you kissed ME. Not WE kissed EACHOTHER." Sa jeg tydelig, men han smilte fortsatt. "But you liked it..." Ertet han og jeg ristet på hodet. "It was like kissing a sponge." Sa jeg, men Harry bare smilte.

"Well, well, well. Here are the two love birds." Niall kom smilende fram og jeg hadde først lyst til å sende han til nærmeste ørken, men lot være. Kanskje han tryner skikkelig på veien? Hvem vet?