Help me out...(norsk fanfiction)

27

Nathalie's POV***
Harry sto der i thighte bukser og en fin skjorte og kom mot meg med et stort dumt smil om munn. "Second date." Sa han og jeg nikket ivrig. Harry sa ikke så mye, bare tok hånden min og vi gikk ut. "I wanted to do something special, and what's better than our place?" Sa Harry når vi hadde kommet ut, og vi gikk den veldkjente veien. Han snakket om bryggen, vårt sted. Jeg måtte bare smile.

"Nothing, exept you." Sa jeg og Harry så på meg med et smil og ga meg et raskt kyss. "You're better." Sa Harry og jeg lente hodet mitt mot skulderen hans og nøt turen. Vi kom fram, og det var et varmt teppe på brygga med noen få lys rundt og en kurv. "This is actually not the date. It's just a start." Sa han, men jeg elsket det allerede. "Harry, I love you so much. It's lovely." Sa jeg og satt med sakte ned mens Harry lo lavt.

"And while we eat, I thoguht we could get better known." Sa Harry og jeg nikket ivrig og Harry tok ut to sandwitcher fra kruven, men lot meg ikke se ned i den. Vi begge tok en bit og nøt den, eller jeg gjorde det hvertfall. "What are you scared of?" Spurte jeg og Harry lo svakt før han så opp på meg. "Fireworks, sharks and snakes." Sa han og jeg smilte. Det var søtt.

"You?" Spurte han og jeg tenkte meg godt om. "Cocarleches, bugs, spiders, and was scared of turkeys." Sa jeg og Harry begynte å le sikkelig mye. "It was before, Winnie the poo maked me belive that they would jump down from trees and eat me!" Sa jeg og lagde en furte leppe, ole brum er noe jeg aldri har likt. "Did you belive Winnie the poo? He has eaten to much honey, he don't know what he's talking about." Sa Harry og vi brøt ut i latter.

"My name is Harold Edward Styles." Sa han og jeg smilte, det var utrolig søtt. "Harold, huh? You didn't told me that." Han trakk på skulderne. "It much you don't know about me, maybe I'm a superhero. Like batman." Jeg nikket. "Sureee." Svarte jeg serkastiks, og han bare fnøs. Vi begge hadde spist opp sandwitchen og Harry tok fram oppkuttet frukt. "You still impress me." Sa jeg og han blunket noe som bare gjorde han mer perfekt en han allerede var. "My name is lame and you already know it. But I can't taste something if it's full of noises around me." Sa jeg og Harry lo. Merker ingen det? At hver gang du prøver å smake maten du tygger, og det er mye støy, så bare går det ikke. Det er helt normalt.

"It's normal." Sa jeg og Harry himlet med øynene. "Now, let's move on." Sa Harry og slo seg på lårene før han reiste seg opp og hjalp meg med på veien. "Where are we going now?" Spurte jeg nysserig og måtte klemme hendene mine hardt sammen for å ikke hoppe rundt. Harry tok armen rundt meg og smilte lurt. Han hadde ikke tatt med teppet eller kruven, så jeg tipper Louis henter det eller no slikt.

"We're going to Louis." Sa Harry og jeg himlet på øynene. "What are we suppose to do there?" Spurte jeg mens Harry ristet på hodet å lo. "You know I won't tell you, and I just know that we're going to say bye. Louis told me to have the date there." Sa han og jeg stakk ut underleppa og han bare ristet på jodet igjen før han dro meg med mot huset til Louis.

Vi kom dit og det var mørkt. "Where is the keys." Sa Harry og rotet rundt i en blomsterpotte utenfor. "He always has the keys there." Sa Harry og fant dem fram å låste opp døren. "I don't see anything." Sa jeg og skrudde på lyset. Alt var normalt. "So we are here alone." Sa Harry som sto ved trappen og snudde seg mot meg. "Yes, what should we do?" Spurte jeg og Harry smilte lurt før han skrudde på musikk på radioen hvor One Direction kom på.

Trough the dark kom på mitt i refrenget og Harry sang/skrek med. Jeg kunne ikke sangen, Harry sa bare navnet. "I can so much better than you." Sa jeg og Harry stoppet å skrike. "Prove it." Sa han og jeg kremtet før refrenget var ferdig startet jeg å synge med. "WHEN THE ...NIGHT IS....LALALALALALLA!!!!" Skrek jeg litt etter og Harry skrek med. "WE WILL FIND A WAY TROUGH THE DARK!!!" Vi srek ut det høyeste vi kunne, og man kunne høre at Harry hadde en fin stemme om han sang og ikke skrek.

"I don't know the lyrics." Lo jeg når Louis sin del kom. "SO LET'S JUST LAUGH AGIN!" Ropte Harry ut på slutten og smilte til meg. " we can play rock, sizzer, paper (?)." Sa jeg og vi satt ned på gulvet med hendene framfor oss. "Rock, sizzer, paper." Sa vi samtidig. Jeg hadde stein og Harry hadde saks. "Yes!" Ropte jeg og Harry geipet. "Agin!" Ropte han som en unge og jeg smilte overlegent.

"Rock, sizzer, paper." Sa vi igjen og denne gangen tok begge papir. "Rock, sizzer, paper." Harry fikk papir og jeg stein. "I won." Sa Harry barnslig og jeg tok fram to fingere. "No, I have super gun." Sa jeg og Harry falt bakover og spilte dø. "I won!" Ropte jeg og reiste meg og danset en rar seiersdans før Harry reiste seg og jeg stoppet og danse og klemte istedenfor Harry intill meg.

Jeg ser raskt opp på han før han kysser meg lidenskapelig på munn. "I gonna miss you." Sa jeg mellom kyssene og jeg kunne føle Harry smile svakt. "We have time together now." Sa Harry uten å bryte kysset. Han så alltid på det positivet. Han flyttet hendene raskt ned til livet mitt, og jeg nølte ikke meg å flytte mine hender opp til nakken hans. "Sorry for breaking in, but you're really lame!" Ropte Louis og hoppet fram fra bak sofaen så jeg nærmest skvatt bakover.

"Louis, why are you here?!" Ropte jeg irritert, selv om jeg visste det ganske godt. "We are going to say bye!" Sa Louis og klemte meg hardt. "I gonna miss you Louis." Sa jeg og klemte tilbake. "Me to!" Ropte Niall og spratt fram også, like etter kom Liam og Zayn. "I gonna miss you too!" Jeg ga dem en stor klem hver så løp de alle ut døra og ropte noe som ha det bra.

"What's wrong whit your friends?" Spurte jeg og Harry trakk på skulderne før han kysset meg igjen, siste kyss jeg vil få på fire månder.