Middlemist

Ått å trædvø

Hvordan skjedde dette? tenker jeg imens Colt kjører raskt gjennom Pasadena og mot Los Angeles. Jeg skulker med skolens (kanskje byens (eller statens)) "badboy". For kun noen måneder siden ville en sånn situasjon være utenkelig. Jeg vet ikke engang hvor vi skal. Jeg snur hodet mitt mot Colt, som nyter vinden i ansiktet sitt. Jeg vet jeg har sagt til meg selv i alle år at jeg hater Porscher, men denne er litt mer enn ok. Den ser ikke ut som den klassiske Porschen alle som tror de er rike kjører, som har frontlykter som gjør at den ligner på en jævla bie. Denne ser ut som den er spesialdesignet. Den er matt sort, med to seter og et tak man fritt kan velge om man vil ta bruk i eller ikke.

"Hvor skal vi?" spør jeg Colt, som ikke ofrer meg et blikk. Han holder fokuset på veien.

"Det er hemmelig," roper han tilbake, og jeg får et furtete uttrykk i ansiktet. Jeg liker ikke overraskelser. I hvert fall ikke nå lengre. De siste overraskelsene jeg har fått har vært dårlige. Hvis det går samme retning som det har pleid, kommer Colt til å sette meg av midt på motorveien, rope "SIKE" og kjøre vekk, la meg stå igjen i en støvsky fra den ikke så stygge Porschen hans.

Da vi kommer til innkjørselen mot byen, kjører Colt rett forbi, og jeg ser forvirret bak meg. Hvorfor kjørte han forbi? Han har faktisk tenkt å dumpe meg på veien. Jeg ser litt nervøst på ham, og jeg tror han merker det, for han smiler lurt. Jeg trekker blikket mitt tilbake og følger med på veien. Vi kjører noen minutter, og endelig tar Colt av motorveien. Jeg ser på skiltet, og gisper da jeg ser at det står "S Disneyland Dr".

"Skal vi til disneyland?" hviner jeg, og Colt ler før han nikker. Jeg legger hendene mot kinnene mine, som er varme til tross for all luften som har truffet dem i løpet av kjøreturen. Jeg har aldri vært i Disneyland, og det har alltid vært drømmen min å få dra dit en dag. I dag er den dagen. Yay!

Colt parkerer bilen i Mikke Mus sin etasje i parkeringshuset. Han hopper ut av bilen og forter seg til min side for å åpne den for meg. Jeg ler litt og går ut av bilen. Colt lukker døra etter meg, legger armen sin rundt meg, og så går vi mot inngangen til parken. Et stort glis sitter klistret i ansiktet mitt, og det ser ikke ut til å ville dra. Jeg kan bokstavelig talt ikke slutte å smile, fordi jeg er i Disneyland. Det føles helt magisk! Og jeg er ikke inni parken engang.

Da vi kommer til inngagen er det som om alle forhåpningene mine bare faller. Køen er stappfull av turister som er på tur med de dumme barna deres.

"Dette kommer jo til å ta en evighet," klager jeg og ser på Colt. Han smiler til meg, og jeg forstår at han har planlagt noe. Han leder meg forbi de milelange køene og litt unna alle folkene. Vi står rett ved en port som det står "kun for ansatte" på. "Vi er ikke ansatte, Colt," sier jeg og ser forvirret på ham.

"Du er søt, Ella." Han tar hånden min og leder meg bort til et tre som står rett ved gjerdet. Han klatrer opp og sitter nå på en grein, omtrent like høyt oppe som toppen av gjerdet. "Kom opp," sier han og klapper på plassen ved siden av ham på greina. Jeg sukker og setter benet mitt på den laveste greina. Jeg tar tak i en annen grein og heiser meg opp ved siden av ham.

"Har de ikke overvåkningskameraer her?" spør jeg tvilende, og han rister på hodet.

"Merkelig nok ikke her. Jeg har sneket meg inn her utallige ganger," sier han med et fornøyd smil. Jeg himler med øynene, men akkurat nå er jeg glad for det. Colt hopper ned fra treet over gjerdet, og holder  ut armene til meg. "Jeg tar deg imot." Jeg blir sittende i noen sekunder. Det er litt langt ned. Hvis jeg lander feil kan jeg skade meg, og det vil jeg jo ikke. Men Colt sa han skulle ta meg imot, så jeg hopper likevel. Jeg lander trygt i armene hans, og han kysser meg på kinnet. "La oss ha det gøy."

Vi går hånd i hånd inn i parken, og nå smiler jeg enda bredere. Drømmer går virkelig i oppfyllelse. I tillegg til at jeg er i fuckings Disneyland, er jeg her med Colt, gutten jeg er forelsket i. Og jeg skulker. Etter det snek jeg meg inn i en fornøyelsespark. Jeg har aldri vært så rampete før. Og jeg liker det.