Middlemist

Fir å trædvø

~Ellie~
Jeg kommer hjem fra skolen litt tidligere enn vanlig, fordi señor Jorge visstnok hadde ting å gjøre. Han måtte vel pleie ekteskapet sitt, som den håpløse mannen han er.

Overraskende nok er pappa hjemme. Han sitter i stolen sin med Arya på fanget sitt, og smiler da jeg kommer. Arya begynner virkelig å bli for stor til å ha på fanget, men det virker ikke som om pappa bryr seg.

"Hei, jenta mi," sier han. Arya hopper ned for å hilse på meg, og jeg setter meg på huk og klapper henne.

"Hei," sier jeg kort, og retter oppmerksomheten mot hunden igjen. Hun har forlabbene på fanget mitt, og slikker nå hendene mine rene. Det er litt kvalmt egentlig, ettersom jeg har vært på skolen og tatt på ting en haug med andre mennesker har tatt på. Jeg får nesten frysninger bare ved tanken.

"Jeg har tenkt litt," begynner pappa, og jeg ser nysgjerrig opp på han. "Jeg tror ikke du har fått nok kvinnelig innflytelse. Jeg ser på deg at du ikke trives her sammen med meg. Og jeg vil jo bare det beste for deg." ... Og derfor har jeg bestemt at du skal tvangssendes til din mor. Hopp inn i eska så leverer jeg deg på postkontoret.

"Ellie?" Pappa ser på meg, og jeg rister lett på kroppen min.

"Unnskyld, hva sa du?" spør jeg og klør meg i nakken.

"Jeg sa at jeg tror det er best for deg å bo hos en kvinne. Kanskje det får deg på rett spor. Så jeg har ordnet det sånn at du skal bo hos tante Audrey i noen uker. Hun gleder seg til å ta deg imot." Pappa smiler varmt til meg, og jeg bruker noen sekunder på å sluke til meg ordene.

"Tante spiseforstyrrelse?" spør jeg og skjærer en grimase.

"Ikke si sånn. Hun er modell, ikke syk," sier han alvorlig.

"Hva er forskjellen?" mumler jeg irritert. Pappa slår knyttneven sin i bordet, og jeg skvetter og tar til meg brystet.

"Det holder! Du er helt ute av kontroll! Du flytter til Audrey til helgen. Kanskje hun kan få litt skikk på deg," sier han sint, og jeg ser rart på ham. Når var jeg sist ute av kontroll?

"Men-"

"Jeg vil ikke høre det! Gå opp og pakk. Du drar på fredag." Han peker sint på trappa, og jeg tramper vekk. Jeg hater menn. Ikke det at kvinner som tante Audrey er noe bedre. Rettelse: jeg hater mennesker.

Jeg kjenner varmen har steget i kinnene mine, og kan bare tenke meg hvor rød jeg må være. Jeg tar meg i ansiktet, og beveger meg mot rommet mitt. Jeg åpner døren og går inn. Synet får meg til å gispe og legge hendene mot munnen min.

Hele rommet er dekket med roser. Dusinvis at buketter strødd over rommet. På kommoden min, i senga mi, på pulten min, over hele gulvet. Det eneste som ikke er dekket er vinduet mitt. Jeg beveger meg forsiktig over, for å ikke ødelegge rosene. Det ligger en liten lapp festet til en snor som går ut vinduet i vinduskarmen. Jeg plukker den opp, og leser den.

Følg tråden, xx

Jeg trekker brynene forvirret sammen og ser ut vinduet. Tråden går til bakken, og fortsetter ned gata. Jeg blir selvfølgelig nysgjerrig på hvor den ender, og forlater rosene mine for å hoppe ut av vinduet. Det er ikke særlig langt ned, og dessuten har noen plassert en trampoline der. Det er visst meningen at jeg skal hoppe. Jeg lander mykt på trampolinen, spretter et par ganger, og hopper ned. En lapp ligger festet til tråden på trampolinen, og jeg plukker den opp.

Jeg var ikke der for å ta deg imot som jeg lovte, men jeg kan dempe fallet ditt, xx

Jeg smiler litt, og forstår nå at det er fra Colt. Jeg lar hånden hvile på tråden hele veien, og følger den ned gata vår, forbi alle husene til naboene. Jeg ender opp ved parken, der jeg pleier å jogge. Det er festet en ballong til en av lyktestolpene der, og på bakken ligger det en dartpil. Det står skrevet Pop me på ballongen, og jeg smiler bredt. Jeg plukker opp pilen, trekker meg litt unna og skyter den på ballongen. Den gir fra seg et høyt smell, og en liten lapp daler ned. Jeg plukker den opp og leser den for meg selv.