Middlemist

Tri å trædvø

~Colt~
Emily dukker opp på trappa hos meg tirsdags kveld, ikledd et rosa skjørt og en hvit bluse. Hun blir stående i dørkarmen og stirrer på meg med et litt fjernt blikk, som om hun leker dum.

"Hei, Coltie," sier hun med et intenst smil.

"Hei," sier jeg. Hun inviterer seg selv inn og går forbi meg. Lukten av parfyme treffer meg som en fotball i trynet. Hun har jo dynket seg! Hun går opp trappa, som tvinger meg til å følge etter.

"Hva gjør du her?" spør jeg litt hardt. Jeg tåler ikke fjeset hennes. Jeg liker vanligvis alt som kan pules, men det har endret seg etter at jeg traff Ellie. Hun har forandret meg, og jeg er ikke engang sikker på om det er en god ting.

"Jeg lurte på om du ville se på netflix og chille med meg?" sier hun forførende. Jeg himler lett med øynene. Jeg vet godt hva det betyr.

"Nei takk," sier jeg og nikker avvisende mot døra.

"Kom igjen, Coltie," sier hun og kommer nærmere meg. Hun knepper opp noen knapper av blusen sin, og står nå klemt helt inntil meg. "Ikke si at du har mistet statusen din som en jentemagnet?"

Jeg fnyser og dytter litt i henne. Jeg hater å innrømme det, men det er sant. Jeg vil ikke løpe rundt med forskjellige jenter hver dag. Jeg vil ha Ellie. Ingen andre.

"Jeg gidder ikke," sier jeg irritert.

"Jeg skjønner," sier hun sakte, og smiler plutselig. Jeg synes hun nesten ser litt ond ut. "Jeg tror du glemmer at jeg pleide å være bestevenn med den lille taperen du kaller en 'kjæreste'. Jeg tror du vil være interessert i å vite at jeg holder på en haug med hemmeligheter som kan gjøre lille Ellie mye mer upopulær enn hun allerede er. Hvis det er mulig," legger hun til, og øynene hennes blir mørke.

"Prøver du å utpresse meg?" spør jeg med et overlegent glis. Hun kan ikke tro sånt. Det er en ting at Ellie bestemmer over meg, men jeg lar ikke denne idiotjenta bestemme.

"Alt jeg sier er at du har to valg her. Enten lar du meg ødelegge det sosiale livet til Ellie, eller så gjør du som jeg sier," sier hun og kaster på håret sitt. Jeg knytter sint nevene mine. Jeg vil ikke utsette Ellie for noe. Og hun trenger jo ikke å få vite om dette. Kanskje det er det beste. Det er tross alt bare én gang. Og hvor ille kan det være, det er jo ikke sånn at jeg er sammen med Ellie. Teknisk sett er ikke dette utroskap.

Jeg sukker irritert og drar Emily mot meg. Hun gliser og begynner å kysse hardt og ubehagelig på meg. Jeg kysser henne tilbake og løfter henne motvillig opp. Hun slenger bena rundt kroppen min, og jeg klemmer henne hardt på rumpa. Ugh, så kvalmt. Hun lener seg bakover så vekten hennes ikke lenger ligger i armene mine, og tvinger meg til å dytte henne mot vinduet. Det lyder et høyt dunk, og dessverre for meg dukker ansiktet til Ellie opp i vinduet på andre siden. Karlie titter også frem.

Jeg har aldri sett et ansikt med så sterke følelser. Med bare et blikk kan hun vise meg akkurat hvor trist hun er, og det er hjerteknusende å se på. Øynene hennes blir blanke, og underleppa hennes skjelver. Hun griper skjelvende tak i gardinene og rykker i dem til de dekker vinduet hennes. Jeg bryter irritert opp og dytter Emily.

"Faen ta deg," sier jeg sint, og hun smiler bare. Hva slags syk heks smiler i en slik situasjon? Jeg har hørt masse rykter om denne menstruasjonen som jenter har, og Emily høres helt lik ut.

Hvordan holder jenter ut med en Emily i trusa i en uke hver måned?!

"Skjerper bare sansene dine," sier hun og blunker til meg, før hun går ut døra.

Vel, nå er jeg i det minste kvitt henne. Det neste jeg må gjøre er å få tilbake Ellie. Og kjenner jeg henne rett, må jeg kjempe hardt for å fortjene min plass. Skulle bare ønske hun visste at det er så mye mer enn det at jeg liker henne (kanskje til og med elsker henne). Hun vet ikke hvilken situasjon hun er i, og jeg kan ikke fortelle henne det. Jeg er faktisk nødt til å få henne tilbake. Ellers kan det gå ille for seg.