Middlemist

Ti

De siste ukene har vært rare. Colt har vært mye borte fra skolen, og det er lenge siden jeg har sett ham. Både han og gjengen har vært borte i minst en uke. De er sikkert ute og stjeler godteri eller tråkker på halene til kattunger.

Jeg, Will og Hunter sitter klemt sammen i den lille sofaen i tv-stua. Vi ser på Peter Pan, som er en tradisjon vi har. Dagen før bursdagen til meg og Hunter sitter vi sammen og ser filmen. Jeg vet egentlig ikke hvorfor vi ikke gjør det på bursdagen vår, det bare ble sånn, og vi kan ikke bare endre en slik tradisjon uten videre.

Jeg sitter i midten, klemt mellom de to guttene. Popcornbollen ligger pent i fanget mitt, og alle tre griper konstant etter en neve med popcorn.

"Denne filmen er så fin," sukker jeg, og tenker over hvordan det hadde vært hvis jeg ble hentet av Peter Pan. Jeg hadde aldri vært like snill mot havfruene som Wendy. Jeg er ganske sikker på at alle på hele øya hadde blitt ofre for sarkasmen min.

"Av og til ønsker jeg at han kommer og henter deg og aldri kommer tilbake med deg," mumler Hunter, og jeg slår ham i siden.

"Det er for sent. Hun er tenåring nå," sier Will skuffet, og jeg slår i han og.

"Ikke vær sånn med meg før bursdagen min!" sutrer jeg.

"Jeg hadde vært en pirat," sier Hunter, og ignorerer meg.

"Så surrete som du er ville du heller vært en lost boy," ler Will. Jeg flirer også. "Jeg er piratmateriale."

Jeg snøfter av dem og legger armene i kryss.

"Ikke vær så grinete, Ellie." Hunter legger armen sin rundt meg, og Will klyper meg i kinnene. Jeg holder maska. De gir hverandre blikk, og imens Hunter tar bort popcornen fra fanget mitt begynner Will å kile meg. Jeg ler og vrir på kroppen min, men med så dårlig plass er det nesten umulig å komme meg vekk.

"Slutt," sier jeg, og prøver å dytte dem vekk, men mine tynne, pinglete armer er for svake. Jeg krymper meg sammen. "Det er ikke morsomt," ler jeg.

"Så slutt å le da," sier Hunter. Jeg gir ham et blikk, og klarer til slutt å få Will til å stoppe.

"Kan vi gå ut og spise?" spør jeg og stryker meg selv over magen da filmen er ferdig.

"Greit," sier Will, og jeg smiler bredt. Vi hopper alle opp av sofaen og går ned til bilen.

"Jeg kjører!" roper jeg ivrig, snapper til meg nøklene til Will og løper ned trappa. Jeg drar på meg vansene mine og løper ut i bilen. Will kommer inn etter meg, og Hunter setter seg motvillig i baksetet.

Vi drar til Pizza Hut og deler to pizzaer. Jeg sitter og hiver i meg maten imens Hunter og Will har en uinteressant samtale om et dataspill de kaller lol.

For et teit navn.

Akkurat da går døra opp, og tre kjente personer står i døra. Colt, Aiden og Andrew, som jeg nylig fant ut av at heter James. De går inn som om de eier stedet.

Vær så snill, hvis noen skulle eid en pizzaplass så ville det vært meg. Jeg er dronningen av pizza.

Dessverre bestemmer de seg for å komme mot oss, og siden guttene er helt inni samtalen, er det kun jeg som ser dem komme.

"Ella, for en hyggelig overraskelse," sier Colt høytidelig. Jeg hever brynet mot ham.

"Colt. Minions," jeg nikker en hilsen til dem og tar en slurk av drikken min. Aiden og James gir meg et overlegent blikk. Helt ærlig minner de meg om skolens bitchy gjeng på filmer og sånt.

"Greit at vi slår oss ned?" spør Colt og nikker mot de ledige stolene ved bordet vårt.

"Sikkert," mumler jeg og tar meg et stykke til. De setter seg ned ovenfor oss, og jeg merker at både Hunter og Will blir spente. De stirrer begge på Colt og vennene hans. Colt & friends stirrer tilbake. En pinlig stillhet oppstår. Jeg kikker ned i boret og spiser stille på pizzaen min.