Middlemist

Tri å tyve

"Har du gjort dette før, eller?" gliser Colt til meg. Jeg rødmer litt.

"Kanskje," sier jeg sakte. Han smiler og kysser meg lett på leppene.

Dette har vært den beste opplevelsen noensinne.

Og nå er det sikkert over. Jeg ligger med hodet mitt inntil brystet til Colt. Han puster litt tyngre enn normalt, og hjertet hans dunker hardt mot hodet mitt. Det er behagelig. Jeg elsker å høre liv. Snakker om liv... Han brukte vel beskyttelse? Jeg hadde vel reagert hvis ikke. Jeg er ikke dum heller.

Colt leker litt med håret mitt, og jeg ser på klokka på mobilen min. Den er nesten 10. Pappa vet ikke engang at jeg er ute.

"Jeg er nødt til å gå," sier jeg og snubler mot døra. Jeg drar på meg alle klærne mine i farta. Han nikker forståelsesfullt, kler på seg selv og følger meg til døra. "Det var... Hyggelig å være med deg i dag," sier jeg med et lite smil. Colt gliser.

"Jeg gjør det gjerne igjen," sier han, før han gir meg et kyss. Jeg kysser ham kjapt tilbake og går ut av leiligheten. Jeg smiler for meg selv av det som nettopp skjedde. Jeg håper ikke Colt slutter å være interessert i meg etter dette.

Jeg løper hjem, så jeg blir litt svett. Det må virke som om jeg har vært og jogget hele tiden. Det tar meg omtrent ti minutter å løpe hjem. Jeg løper raskere enn tidligere i dag. Nå handler det bare om å komme meg hjem.

Jeg kommer meg endelig hjem, og går forsiktig inn døra. Foreløpig ser det ikke ut til at pappa hører meg.

"Ellie!" Virker som jeg var litt for rask.

"Ja?" sier jeg litt nervøst ut i lufta.

"Hvor har du vært?" Da jeg kommer inn sitter pappa i lenestolen med armene krysset. Jeg smiler nervøst til ham.

"Jeg var ute og jogget," sier jeg og trekker på skuldrene.

"Så lenge?" sier han mistenksomt. Jeg nikker.

"Jeg var innom Starbucks, da." Snakker om sola. Nå ringer mobilen min. Jeg smiler unnskyldende til pappa og går opp på rommet mitt før jeg svarer. "Hallo?"

"Hei, er dette Ellie?" Jeg hører det er Chloe sin stemme.

"Ja, det er meg." Jeg tygger litt nervøst på det blonde håret mitt. Nå kommer det. Enten så får jeg jobben, eller ikke.

"Hei, jeg vil bare si at vi har vurdert søknaden din, og bestemt oss for å ansette deg!" sier hun oppspilt. Jeg hviner.

"Seriøst? Så bra!" sier jeg ivrig, og hun ler litt.

"Vi vil at du begynner til lørdag, om det går bra?" sier hun. Jeg tenker meg om. Det er søndag i dag, så det blir om 6 dager.

"Klart. Det er greit." Jeg smiler bredt nå. Jeg har fått meg jobb. Det er helt utrolig. Endelig ser noe ut til å ordne seg for meg.

Etter vi har sagt hade lagrer jeg nummeret til Chloe og går ned til pappa. Han sitter fortsatt i stolen sin, og Arya sitter lojalt ved hans side og logrer ivrig med halen sin.

"Du var med gutten." Han hever et bryn mot meg, og jeg snurrer håret mitt rundt fingeren.

"Nei. Jeg var og løp. Mellom det gikk jeg inn på starbucks og søkte på en jobb. Og jeg fikk den også!" sier jeg halvveis irritert. Hvem er han som tror han kan anklage meg for ting som er... Vel, sanne. Men likevel. Hva jeg gjør på fritiden bør ikke angå ham.

"Gjorde du? Gratulerer!" sier han med et smil. Jeg ser fortsatt at han tviler. Det blikket har jeg gått med så mange ganger i det siste at det burde vært mitt.