Middlemist

Ellvø

Jeg sitter i senga til Crystal med vidåpen munn. Dette er helt utenkelig. Sophia skal dra fra oss. "Når? Hvor? Hvorfor?" spør jeg og ser på dem.

"Om tre dager. De reiser til Portland," sier Kayla.

"Hvilken Portland?" spør jeg, og krysser fingrene for at det er den i Oregon.

"Maine," sier de i kor, etterfulgt at et dobbeltsukk. Søren, da.

"Hvorfor?" spør jeg dem.

"Hele familien bor der. Besteforeldre, tanter, onkler, alle. Det var egentlig bare et spørsmål om tid før de flyttet," sukker Crystal. "Hun pakker i dag og i morgen. I overimorgen tar vi et ordentlig farvel med henne, og vi håper du vil være med." Jeg nikker.

"Klart jeg vil," sier jeg, og presser frem et lite smil. Selv om jeg har kjent henne i kanskje to måneder, har jeg blitt glad i Sophia. Jeg håper vi alle kan treffe henne når hun har flyttet. "Så hva skal vi gjøre?" spør jeg dem.

"Vi tenkte at vi kan dra til stallen og ri, siden vi vet at Sophia elsker det, og etter det kan vi dra til Kayla og lage en pizza. Så kan vi se på en film, muligens War Horse, siden det er favoritten hennes. Også har jeg laget en video med masse bilder og filmer av oss, en del av dem er fra de siste månedene, så du er også med, Ellie," sier Crystal. Jeg nikker, og smiler svakt.

"Dette blir nok fint," sier jeg trøstende, like mye til meg selv som de andre. "Jeg vet ikke med dere, men jeg skal begynne å spare penger til en tur til Maine for å besøke henne."

"Det er jeg med på," sier Kayla.

"Jeg og," legger Crystal til.

"Det ordner seg," mumler jeg, og vi gir alle hverandre en klem. En trist klem.

***

"Ellie belly peanut jelly," synger noen inn i øret mitt. Jeg grynter og drar dyna over hodet mitt.

"Kom igjen da, Ellie, du har bursdag!" Jeg hører lyden av noen som blåser i en partyfløyte. Jeg smiler for meg selv og drar bort dyna. Mamma, pappa og Will står over meg. Pappa har en partyfløyte i hånda, og mamma har et brett med pannekaker og sjokolademelk.

"Gratulerer med dagen!" sier de i kor, og jeg smiler søvnig mot dem.

"Takk, dere," mumler jeg smilende.

"Du må spise sammen med Hunter i senga hans," sier mamma. Det er tradisjon at jeg og Hunter spiser bursdagsfrokosten sammen i senga, og vanligvis tar mamma bilde av oss.

"Kan du ta med polaroid kameraet mitt?" spør jeg henne idet Will løfter meg opp fra senga. Pappa plasserer en prinsessetiara på hodet mitt, og jeg smiler takknemlig. Mamma tar med kameraet mitt, og vi går inn på rommet til Hunter. (Jeg går ikke, selvfølgelig. Bursdagsprinsesser går ikke.)

Will plasserer meg ned ved siden av ham, og jeg kryper inn under dyna. Hunter sover like tungt som før vi kom. Da kommer Arya inn. Hun hopper opp i senga og slikker Hunter i fjeset.

"Gratulerer med dagen, Hunter," sier jeg stille, og han åpner øynene.

"Takk, søs," mumler han, og han setter seg opp i senga. Arya legger seg ned ved bena våre. Mamma setter brettet på hvert vårt ben, og både jeg og Hunter smiler bredt. Vi tar hver vår tallerken med pannekaker. Mine er med blåbær og Hunter sine er med sjokoladebiter.

"Kom igjen, dere to. Smil!" sier mamma. Hun holder frem kameraet sitt. Vi smiler begge to. Hun tar et par bilder, og går over til mitt kamera. "En... To... Tre!" Jeg holder to tomler opp, og smiler bredt. Bildet blir tatt, og det kommer ut fra bunnen av kameraet.