Middlemist

Fir å trædvø

Bare fordi jeg ikke alltid er med deg, betyr ikke det at det ikke er der jeg heller vil være, xx

Jeg smiler igjen, stapper lappen i lomma og følger tråden videre. Den går inn i skogen, der jeg traff Colt for aller første gang. Jeg husker det alt for godt. Selvfølgelig gjør jeg det, hvem glemmer når gutten de er forelsket i nesten dreper dem? Ikke jeg, i hvert fall. Jeg når lysningen, der det hele skjedde, og der står han. Han går i en sort dress, og har både en rosebukett og en gitar i hendene. Jeg går sakte bort til ham, og han blir stående og smiler. Jeg kjenner hjertet hopper over flere hopp, og må ta til meg brystet for å sjekke om jeg fortsatt lever.

Colt sier ingenting, han gir meg bare rosene og gir tegn til at jeg skal følge etter ham. Han tar tak i gitaren og begynner å spille noen akkorder på den. Jeg blir nesten sjokkert over hvor bra han spiller. Jeg visste ikke engang at han spiller.

(*insert Faithfully av Journey*)

Da han begynner å synge, faller haka mi, og øynene mine hopper nesten ut. Det samme gjelder hjertet mitt, som er langt oppi halsen min. Dessuten flakser det dusiner med sommerfugler i magen min. Stemmen hans er så ren og vakker. Og han spiller en av favorittene mine, Faithfully. Jeg kjenner varmen stiger i kinnene mine, og jeg klarer ikke slutte å smile.

Han går gjennom skogen med gitaren sin imens han synger, og leder meg til noe som ligner på et radiotårn. Jeg har aldri vært her før, men jeg har sett tårnet fra avstand. Jeg følger nøye med på ham idet han går opp trappene og gir meg tegn til å følge etter.

"Oh girl, you stand by me,
I'm forever yours, faithfully." Colt avslutter sangen idet han er på toppen av trappa, og åpner en takluke. Han klatrer opp, og strekker hånda ned til meg. Jeg tar den, og han heiser meg elegant opp. Jeg smiler takknemlig, og ser meg rundt. Colt har strødd roseblader over nesten hele taket. Ved kanten ligger et teppe, og på teppet er det en pizzaeske, to glass og en cider.

"Colt," mumler jeg og ser overrasket på ham. Han smiler bare, tar hånden min og leder meg til teppet. Jeg setter meg ned, og sier ingenting. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si til dette. Alt er så vakkert og perfekt, men på en eller annen måte føles det galt. Colt tar hendene mine i sine, og ser meg inn i øynene. For aller første gang ser jeg ikke noe mørkt i de blå øynene hans. Jeg ser kun den nydelige blåfargen.

"Ella," begynner han. Jeg er helt stille. "Jeg beklager så mye det jeg har gjort. Jeg gjorde en diger feil. Sannheten er at jeg aldri har elsket noen slik som jeg elsker deg. Jeg innså det ikke før jeg mistet deg. Jeg vet at det bare har gått en dag, men det har vært den verste dagen i mitt liv. Jeg har aldri hatt noe å miste, men nå har jeg det. Jeg kommer aldri til å gjøre den samme feilen. Vær så snill, gi meg en ny sjanse." Han klemmer hendene mine, og ser trist på meg. Jeg ser nølende på ham.

"Jeg vet ikke helt." Jeg drar lenge på det jeg sier. Jeg vet jo ikke om jeg kan stole på ham lengre. Han har virkelig såret meg, og jeg kan ikke bare tilgi ham helt uten videre. Sånn jeg ser det, må Colt fortjene meg. Og det gjør han ikke enda. Han kan ikke tro at han kan gjøre feil og bare ordne opp med pizza og roser.

"Jeg gjør hva som helst for deg," sier han og trekker hendene mine opp mot munnen sin, og kysser dem mykt. Jeg blir varmere i kinnene.

"Du sa du skulle ta imot," furter jeg, og han legger armen sin prøvende rundt meg. Jeg lar den være der.

"Jeg vet, og du aner ikke hvor mye jeg angrer. Hvis jeg kunne endret det, ville jeg det." Han kysser kinnet mitt, og jeg sukker.

"Jeg føler bare at jeg hele tiden har klemt en kaktus," sier jeg og ser litt irritert bort på han. "Jeg trenger tid."

"Ta all tiden du trenger. Jeg venter her," sier han. "Jeg elsker deg."

Jeg blir stille, og Colt skriver en melding til noen. Etter det heller han cider i de to glassene, og gir ett av dem til meg. Jeg tar det og tar en liten slurk. Jeg kjenner det er litt alkohol i cideren, og jeg er jo bare 17, men hvem bryr seg egentlig? Jeg drikker aldri, så jeg må jo kunne gjøre det en gang i blant. I dag er en av de dagene.

Plutselig er himmelen fylt med farger. Fyrverkeri smeller fra alle kanter, og Colt trekker meg inntil seg. Jeg smiler svakt og betrakter alle fargene som eksploderer rundt oss. Det er ganske søtt av ham å gjøre alt dette for meg. Han bryr seg virkelig.

Kanskje jeg overreagerer litt. Colt og jeg var jo ikke sammen, og det kan jo hende han hadde en grunn. Det virker ikke akkurat som han nøt å se meg ferske dem. Hvis han ikke hadde brydd seg, hadde han gått videre uten å blunke, som den idoten han pleide å være. Han har virkelig forandret seg. Det hele begynte med at han skjøt en kongle i hodet på meg, og nå sitter vi her. Spiser pizza, drikker cider og ser på fyrverkeri. Jeg lener meg mot Colt med et tungt sukk.

"Jeg elsker deg og," hvisker jeg, så han nesten ikke hører det. "Jeg tror jeg må tenke litt."

Jeg reiser meg opp og går ned alle trappene fra tårnet. Jeg småjogger hjemover. Det har begynt å bli mørkt, selv om klokken ikke er mer enn 7. Jeg har alltid lurt på hvordan det skjer, at det plutselig blir mørkt.

Jeg sparker i en stein imens jeg går, men stopper opp da jeg hører en lyd. Jeg føler noen ser på meg, og det gir meg en veldig ekkel følelse. Jeg snur meg kjapt, men ser ingen. Rart. Jeg rister det av meg og går videre.

Da jeg kommer til døra, føler jeg et vindpust i nakken, nesten som om noen står rett bak meg og puster på meg. Jeg snur meg, men ingen er der. Det er frustrerende hvordan kroppen min sender helt feil signaler. Jeg går inn, og låser døra etter meg, for sikkerhets skyld. Jeg lister meg forbi pappa og går opp trappa. Pappa vet ikke at jeg var ute engang, og jeg tror ikke han blir fornøyd om han finner det ut.

Før jeg legger meg, klarer jeg ikke å slutte å tenke på Colt. Hvor mye jeg liker ham, men også hvor sint jeg er på ham, innerst inne. Han gjorde en feil, og som et menneske gjør han mange av dem. Det er jo sånn vi er. Men jeg tror kanskje vi trenger en pause. Kanskje pappa lar meg slippe å dra tiltante Audrey hvis jeg bare er snill og ikke viser tegn til å ha hemmeligheter for han. Jeg vil ikke dra.

*

Vote og kommenter, yayy

😈🌸😈🌸