Jeg ser på bildet da det blir synlig, og legger merke til at jeg har en prinsessetiara og Hunter har en prinsekrone. Det er et ganske fint bilde.
Da kommer pappa inn med to gaver i armene. Jeg hviner og klapper med hendene som en annen sel. Hunter ler av meg. Pappa gir oss en gave hver, og vi takker ham i kor. Jeg river opp papiret på den, og hviner igjen. Det er nesten så jeg begynner å gråte.
"Virkelig?" spør jeg og ser opp på mamma og pappa. De nikker begge to. Jeg ser ned på nøklene i hendene mine, og kjenner det prikker bak øynene. Tårene presser på, og jeg lar dem komme. "Tusen takk," hviner jeg og strekker ut armene for å gi dem en klem. Både mamma og pappa omfavner meg, og jeg ser på hva Hunter har fått.
Han har fått en ny telefon, og et spill til xboxen hans.
"Tusen takk," sier han smilende til mamma og pappa. Jeg legger hodet mitt mot skuldera hans og smiler bredt.
"Dere er så snille med oss," sier jeg til dem. Vi pleier aldri å få så fine gaver til bursdag, så vi setter begge pris på det når det skjer.
"Kom og se den nye bilen din," sier pappa ivrig. Jeg stapper i meg den siste pannekakebiten, tar med meg glasset med sjokolademelk og går etter ham ut i oppkjørselen. Jeg går bare i koseshorts og en t-skjorte, men det gjør ikke noe.
Jeg gisper da jeg ser den. Den er nydelig. Litt rusten, men den er perfekt. En lyseblå Chevrolet pickup. Den ser akkurat ut som den mormor pleide å ha. Drømmebilen min. På toppen av panseret er det festet en stor sløyfe.
"Ååå, tusen takk!" hviner jeg og klemmer pappa godt. "Dere er verdens beste foreldre!"
"Alt for deg, prinsesse." Pappa smiler, og vi går inn. Jeg går opp på rommet mitt for å finne noe å gå med.
Siden jeg føler meg litt tomboy i dag, tar jeg på meg en sort adidas t-skjorte, hullete dongerishorts og en sort caps som jeg setter på hodet bak frem.
Jeg løper ned trappa, og ut i oppkjørselen. Bilen min er like vakker som da jeg forlot den. Det er på tide å ta den ut på en tur. Jeg tar forsiktig av sløyfen og legger den inn i ganga, før jeg går og setter meg inn i bilen. Jeg må prøve et par ganger, men får til slutt fart i bilen. Jeg gliser og skrur på radioen.
"Happy birthday to me," mumler jeg smilende og kjører mot skolen.
Jeg parkerer bilen min, og går elegant ut av den. Selv om bilen min er alt annet enn elegant, synes jeg at jeg nailer den ganske bra.
Jeg låser den og går inn døra til skolen. Jeg går med raske skritt til vestfløyen og finner frem skapet mitt. Der finner jeg frem bøkene til neste time. Jeg har matte nå, sammen med jentene og Hunter. Jeg lukker skapet, og blir med ett overfalt av tre personer.
"Gratulerer med dagen!" roper de i kor og omfavner meg. Jeg ler og vi trekker oss alle unna.
"Tusen takk, dere," smiler jeg og fester låsen til skapet mitt. "Let's go," sier jeg og leder an til matterommet.
"Parker ba meg ut," sier Crystal da vi setter oss ned. Jeg ser på henne og smiler bredt.
"Så bra!" sier jeg opprømt. Hun trekker på skuldrene.
"Jeg har jo aldri vært alene med ham," mumler hun nervøst.
"En gang må jo være den første." Jeg trekker på skuldrene og hun nikker.
"Du har rett."
Læreren vår kommer gående inn i klasserommet. Hun har håret satt opp i en høy hestehale. Brillene hennes sitter som støpt på den krokete nesa hennes. Hun går med en grønn genser over et sort blyantskjørt. Hun ser ut som en ganske stereotypisk lærer, men hun oppfører seg som alt annet enn en. Hun må være den kuleste dama i verden. Etter mamma så klart.
"God morgen elever." En del av oss mumler tilbake en hilsen. "I dag får vi en ny elev," begynner hun, og alle i klassen ser opp fra bøkene de enten tegner i eller skriver i. "Jeg vil gjerne at dere ønsker henne velkommen og tar godt vare på henne. Mange av dere vet hvordan det er å være ny." Hun lar øynene gli over på meg, så på Hunter.
Døra går opp, og en jente står i døråpningen. Hun går med en sort kjole. Den ser hverdagslig, men elegant ut. Det blonde håret hennes faller nesten til hoftene hennes, og er helt rett. De blå øynene hennes møter øyeblikkelig mine, og jeg kjenner nesten jeg blir kvalm. Dette kan ikke skje...
***
Oooo, hvem er det?;))))))))
Tuuuuusen takk for over 700 reads!! Dette er litt sykt
😈🌸😈🌸
ESTÁS LEYENDO
Middlemist
Novela Juvenil#1 i teen fiction 8. November 2015 Ellie og familien hennes flykter fra fortiden og starter på nytt i Pasadena, California. Ellie tilpasser seg raskt, får seg venner, og til og med en beundrer. Men det er ikke hvem som helst. Det er Colt, byens badb...
