Nje kub ylberi.

72 13 81
                                    

-Me vjen keq qe nuk te shkruajta, Amara. -Syte i mbante perdhe; a thua kishte frike nga reagimi im? -Thjesht... mendova se do te lendoheshe me ate pyetjen retorike 'si je' ose 'çfare ke' dhe... dhe menduam... menduam se duhej te te linim pak ne qetesi. -Fliste ne shumes. Mbase e kishte fjalen edhe per Olafin. -Dhe... dua te them, Amara, nuk... ne nuk menduam se Aleksei do i thoshte ato, ne i besojme Niarit. Une i besoj... te besoj ty, Amara. -Heshtje. Te vriste, se qeshe vrastare. -Dhe... dhe nuk me kishte shkuar mendja se do i thoshte keto, por... Degjo. Une te kam treguar rreth mesuesit tim racist, apo jo? -Tunda lehte koken ne shenje pohimi, por doja t'i thoja qe mesuesi i saj ishte nje budalla i shkrete. -Ne djall Aleksei, bota ka djem te tjere!

           Nuk i thashe asgje. Ejprilli mbase, po e mendonte gjithçka te thjeshte, por nuk ish' kaq e thjeshte per mua. Kisha dashur qe te pakten, ajo te me shkruante dhe justifikimi i saj per mos te me drejtuar pyetje, gjasme retorike, nuk mu duk i arsyeshem. Por nuk i thashe asgje, mjaftonte qe me ishte afruar dhe po fliste me mua. Doja ta pyesja madje, perse mendonte se bota kish' djem te tjere, kur te gjithe une i mendoja se barazoheshin me Aleksein. Meshkujt jane qenie egoiste, apo jo? Jane qenie qe mendojne vetem per veten e tyre dhe nuk u intereson te tjeret, ose siç thote Nikolai per disa gjera, nuk u plas per boten. Une meshkujt ashtu i shihja. Jane si ajo levizja e shahut, qe behet papritur dhe te bllokon ne vend... shah-mat. Ama, ishte dikush aty qe nuk te bente shah-mat. Ta linte fitoren ne dore.

-Oo, akoma me ate temen e Alekseit ju, vajza? -Olafi kerceu si suste perpara nesh dhe vazhdonte te hidhej si lepur. Madje, madje, dhembet e pare e tregonin me te qarte si te tille se i kishin dale para. -Sot nisemi ne Dunedin, per ate Zot! Le te mbajme emocione per... Florida, na prit se po vijme! -drejtoi gishtin drejt autobusit; a thua ish' duke bere reklame? Pyetje ishte thjesht ndaj kujt.

           Ejprilli nisi te qeshte, por une nuk fola. Mendja vazhdonte te me rrinte kuturu. Ndonjehere perplasej tek fakti se kisha genjyer babain tim, te dyja e kishim genjyer -une e mami- dhe pjesa tjeter, Zoti e di pse, donte qe te takoja Aleksein. U ngrita me ngadale prej stolit te drunjte ku isha ulur bashke me Ejprillin, Olafi qe na rrinte mbi koke, e nuk ndalova as kur me thirren se ku po shkoja. Doja thjesht te ecja... te ecja verdalle, mbase per te tjeret si e budallallepsur, por per mua vete ecja do te ishte thjesht disa hapa te dehur nen dhimbje. Nen genjeshtra, qe ngriheshin tulla-tulla e formonin themele. Nikolai thoshte gjithmone "pas nje gënjeshtre vjen nje tjeter". Nuk e kisha besuar dikur, por tani jo vetem qe po e besoja, por edhe po e kuptoja. Pashe Perrin, ai i kish' hequr syzet e diellit dhe po i verdalliste nder duar sepse mbase e kuptoi qe nuk kishte diell te forte, te pakten, ne Florida do te mund t'i mbante per aq kohe sa te donte. Pashe edhe nje grua pak me tej, nje vajze tjeter dhe nja dy burra. Mbase ishin pjese e filmit te gjithe keta, por nuk i kisha takuar, edhe pse do te doja t'i takoja. Ama, jo tani. Jo tani. Nuk qe çasti.

        Aleksein e gjeta prane autobusit, qe mbeshtetur ne te dhe po rrotullonte diçka nder duar qe nuk po e dalloja dot. Hapi i pare ma beri te mundur ta shihja çfare qe. Nje kub, nga ata me ngjyra formuese, qe çuditerisht, mua me kishin pelqyer gjithmone -i perdorja si antistres ne provimet e shkolles -ai po perpiqej t'ia kapte thelbin. Mbaja mend Nikolain se sa shume nxehej teksa perpiqej ta arrinte ate qe arrija une, madje shpesh i tallesha duke i thene "duhet talent ne keto pune" dhe ai qe ma vinte ne dukje rreth lendeve shkencore te shkolles, qe nuk ua kisha haberin fare. Por, personi tani nuk qe Nikolai. Ishte nje djalosh me floket e geshenjte dhe syte e qelqte, te perqendruar nen vetullat e ngrysura. Iu afrova me ngadale. Ai beri sikur nuk me vuri re. Per dy levizje te bluse e plotesonte klubin.

-Duhen dy levizje.

-E di. -mermeriti nder dhembe. Por nuk isha e sigurt sa e dinte.

-Te dyja tek bluja.

Edhe yjet dashurohen me ty. ✔Where stories live. Discover now