Gutten med det bustete håret

30) Birthday kid

Kapittelets sang: Birthday av Katy Perry

Jeg er spent når bilen stanser utenfor den vesle musikkbutikken. Faktisk så spent at jeg neppe klarer å sitte stille i setet i den lille, brune bilen. Jeg er usikker på om det er fordi jeg har fått vite hva gjengens plan er, eller rett og slett bare for å se igjen Isaac. Mest sannsynlig begge deler.

"Er dere klare?" fniser Leo forventningsfullt når vi er kommet ut, og hopper nærmest av iver der han står. Mathias himler med de blå øynene like ved siden av mens han låser bilen.

"Hysj, han kan ikke få høre oss enda," snerrer han, og drar en oppgitt hånd gjennom det silkemyke, blonde håret. Malin ler, og Nicolay står som vanlig stille.

Plutselig dukker Javier opp i butikkvinduet, og verdens største glis brer seg over ansiktet hans. Han snur seg og ser seg rundt i butikken, før han vinker oss inn som om kysten er klar. Gjengen beveger seg inn de åpne dørene. Den velkjente lukten treffer meg i ansiktet, og den rolige bakgrunnsmusikken fyller ørene mine. Med ett føler jeg meg hjemme.

"Bienvenidos! Velkommen," gliser Javier, og gir oss hver våre spanske kyss på kinnene til hilsen. Guttene ser like forskrekket ut av det som jeg hadde forutsett. Det brune, kortklipte håret hans er litt lengre enn sist jeg så det, men resten er helt likt. De snille øynene, den røde trøyen, ølmagen...

"Isaac er i bakrommet, og skal komme når som helst. Timingen deres var jo perfekt," blunker han, og tripper til kassen igjen.

"Skal vi gjemme oss eller noe?" spør Leo, som får Malin til å le og Mathias til å sukke. Nico trekker på skuldrene.

"Nei, drit i det," rister Mathias på hodet.

"Jo, det hadde jo vært sykt gøy," ler Malin, og sniker seg bak en av cd-stativene og setter seg på huk. Mathias akker seg enda en gang, og blir stående stille og se på hvordan Leo går etter henne og gjemmer seg ved siden av henne. De ser forventningsfulle på oss.

"Dere altså," småler jeg, og får to digre smil tilbake. Vi hører et digert knirk, og når vi ser fremover kommer Isaac ut av en av dørene. Han går et par skritt med blikket i bakken og en eske i hendene. Når han ser opp stanser han med en gang, og ser fortumlet på Mathias, Nico og meg som står innenfor døren.

"Hva faen gj-"

Han skal akkurat til å spørre, når Malin og Leo hopper opp fra bak stativene og får han til å skvette.

"Gratulerer med dagen!" roper de i kor, og Mathias klasker seg selv i ansiktet mens Nico og jeg humrer moret.

Isaacs lepper sprekker opp i et forundret smil av skremmingen, og setter uoppmerksomt fra seg esken på disken før han kommer mot oss. Malin og Leo trekker han inn i en klem. Isaac klarer nesten ikke slutte å smile, et syn jeg virkelig nyter. De brune øyene hans skinner.

"Takk?" måper han, og får en klem fra de andre også. Jeg blir stående med hendene foldet bak ryggen uten å vite hva jeg skal gjøre.

"Tienen un regalo para ti, Isaac," annonserer Javier, som om Isaac kan flytende spansk. Mathias spretter umiddelbart bort til kassen når Javier bøyer seg etter noe under kassebenken. Den blonde typen mumler noe uhørlig til mannen. Javier svarer med å smile og ta noen steg tilbake.

"Blir dere med, eller?" spør han de andre, som straks går etter han. Isaac blir stående et par meter unna meg med et nysgjerrig blikk.

De andre lener seg under disken, og trekker frem en skinnende, hvit gitar sammen. Straks sperrer Isaac opp øynene.

"Vi driter i noen tale, la oss bare komme rett på sak. Gratulerer med dagen, denne er fra oss," smiler Leo mens de sammen rekker den elektriske gitaren fremover.