Gutten med det bustete håret

11) Do I wanna know?

Kapittelets sang: Do I Wanna Know? av Arctic Monkeys 

((FORDI AM IS MY JAM *vent rimte det omfg*)

De siste dagene av uka går forbi uten at jeg ser noe mer til Isaac. Selv nå, halvveis inn i andre uke på skolen, har han vært vanskelig å skimte. Som jeg har sett har han kun vært på skolen en dag – da uten at han snakket, eller så i min retning i det hele tatt. Han satt heller ikke på kantinebordet i lunsjen den ene dagen.

Det virker nesten som om han har funnet ut av tankene mine om å holde meg unna han, og nå samarbeider.

Som sagt er det kun den andre uken av andre semester på skolen, men folk har i likhet med Isaac begynt å tøye strikken når det kommer til bordplasseringene allerede. Det er kun noen som sitter igjen på sine egne plasser, og det virker ikke som at lærerne bryr seg noe om det. Selv ikke Von Strengh, som jeg er nittini prosent sikker på at ordnet disse reglene til å begynne med.

Kayla vinker meg til hennes eget bord, og her jeg sitter på den kalde benken med de tre-fire innadvendte partypooperne nøler jeg ikke en gang før jeg reiser meg. Jeg klasker fatet ned på bordet mellom Kayla og Benjamin, og alle de fnisete venninnene Kayla hang mest med før vi begynte her.

Jeg får akkurat med meg hvordan de plaprer i vei om disse "kjekkasene" på skolen, og til min forbauselse nevnes Luke flere ganger.

"Han er bare såå kjekk, synes dere vi passer sammen?" spør Hayley – hun med kullsort hår, de andre to venninnene ved siden av henne. 

Jeg må nesten fnise en snøftete latter; å høre folk spleise seg selv med Luke er det mest utenkelige jeg kan støte på. Luke, som tross alt er som min andre bror, har aldri sett på seg selv som verken populær eller jentegal, men kjekk vet han veldig godt at han er. Han utnytter det på den beste måten, for til og med jeg skjønner hvorfor folk sikler etter han. Det er bare så rart, jeg kan aldri se for meg Luke med en jente under armen. Noen ganger har jeg faktisk blitt usikker på om han i det hele tatt kan bli forelsket.

"Nja, det kunne faktisk klaffet," nikker Christina så det brune håret hennes svinger, og det er bare så vidt jeg klarer å holde latteren tilbake.

"Hva med Isaac og meg, da?" plopper det ut av Zandra, som spent ser på venninnene med to store, blå øyne. Hun er faktisk ganske søt, og har flettet det blonde håret i to fletter som ligger foran de bare skuldrene. 

Automatisk snur jeg blikket opp fra maten, og jeg kjenner latteren visne i halsen.

"Isaac?" spør Christina usikkert. "Du kan bare drømme om å få noen kontakt med ham."

Jeg legger også merke til hvordan Kayla stivner til i det de nevner broren hennes. Det virker som om de tre hønene har glemt at hun sitter på bordet, og jeg ser hvordan Kayla strever med å holde et hysj inne mens de fortsetter å snakke om han.

"Du har vel rett," sukker Zandra, og ser melodramatisk ned i bordet som om drømmene hennes skulle vært knust. "Tipper han aldri kommer til å komme over Melanie."

Straks navnet velter ut av leppene hennes rykker jeg til, og glaner på dem i håp om at de skal fortsette å snakke. 

Melanie? Er det eksen hans? Vent – sa de ikke noe om et mislykka forhold tidligere? Vent, vil jeg virkelig vite?

Ja, ja det vil jeg definitivt.

"Er det noe jeg ikke har fått med meg?" spør jeg stille, i håp om at de ikke skal gjennomskue den forvirrede fasaden min. Bak masken kjenner jeg hjertet dunke hardt i takt med tankene som løper i lynets hastighet – i jakt etter en løsning.

De tre jentene ser overraskede bort på meg, og et sekund tror jeg nesten de har glemt at jeg sitter her også.

"Eh," begynner Christina, og fikler med tomlene mens hun nøler med å snakke. Det er stille en stund, og jeg kan praktisk talt føle den anstrengte spenningen som bare oser ut fra Kayla.

"Det er bare rykter, det der med hva som egentlig skjedde med dem. Men en ting er sikkert, og det er at de var skolens par. Kanskje til og med tiårets par, de var skikkelig søte sammen," sier Zandra sagte, litt som om hun venter på bekreftelse fra Kayla.

"Isaac og Melanie?" spør jeg. Det hele er så fjernt – jeg kan aldri tenke meg Isaac virkelig lykkelig, og spesielt ikke at han var gutten i skolens søteste par.

"Ja," nikker blondinen. "Men så plutselig ble alt snudd på hodet, og de ble skikkelig uvenner. Det ble så ille at Melanie-"

"Ærlig talt – kan vi ikke snakke om noe annet enn Isaac for én gangs skyld? Det er jo bare han det går i," avbryter Benjamin henne fra den andre siden min, og umiddelbart snur alle seg i hans retning. Jeg hadde helt glemt at han også satt her.

Men herregud, så sur jeg blir for at han bare avbryter historiefortellingen. Det ble så ille at Melanie hva?

"Jo, enig," istemmer Kayla. Hun sitter ved siden av meg med leppene anstrengt presset sammen og to uleselige øyne på de andre jentene.

Jeg kan ikke forestille meg hvor lei hun må være av at broren hennes stadig vekk er skolens snakkis. Jeg klarer ikke tanken på at folk skulle sladre om min bror i min tilstedeværelse, det får meg rett og slett til å grøsse. Skyldfølelsen skyller over meg når jeg tenker over at det tross alt var jeg som spurte om de kunne utdype seg.

Den høye og skjærende ringeklokka avslutter diskusjonen brått, og straks har de fleste reist seg fra bordet og gått hver sin vei.

Jeg blir sittende igjen uten å helt kunne prosessere alt jeg nettopp har blitt fortalt.

Så Melanie var Isaacs eks? Vent, er de fortsatt sammen?

Selvom jeg ikke har noe med det å gjøre, blir jeg nysgjerrig på hva Zandra mente med at alt ble snudd på hodet. Jeg må minne meg selv om å spørre Kayla om det senere, en gang hun er i skikkelig godt humør. Kanskje jeg får noen eksklusive detaljer av henne, siden jeg skjønner det å spørre Isaac selv ikke er et alternativ.

Kan det være derfor han alltid har hodet på et annet sted, muligens fordi noe har skjedd mellom han og Melanie?

Jeg vet ikke en gang hva som gjør meg så nysgjerrig. Vanligvis hadde jeg ikke tenkt på det, og glemt det når solen slukes av mørket samme kveld. Av en eller annen grunn føler jeg bare at jeg må finne ut av dette, kanskje for å finne ut av Isaac.

++*+*++

Kort kapittel, men dere maste så fælt at jeg bare måtte publisere noe haha... Men ærlig talt - fem dager mellom oppdateringer er jo ingen ting, bare så det er sagt. Jeg har laget en regel om å publisere minst et kapittel i uka, så selvom det går fem dager og vel så det, så betyr ikke det at jeg slutter på boka eller noe xD lol

Det går fryktelig fort i svingene her, men jeg er utålmodig og vil komme til det spennende fort lmao excuse me

GRATTIS MED FERIE DA FOLK :D <3

Q: hvor lenge har du lest bøkene mine? nykommer kanskje? i så fall: velkommen til familien <3

Klarer vi 125 votes? (klarte 136 (!) på det forrige, wow tusen takk!)

puss, ily