Gutten med det bustete håret

35) Lonely like a castaway

Kapittelets sang: Castaway av 5 Seconds of Summer (skummelt hvor bra sangen passer whaat les lyricsene etter kapittelet pls)

Hør på Doomed av Moses Sumney mens du leser kapittelet, det vil gi den rette stemningen. 60 votes og 90 kommentarer før neste kapittel.

***

"Hvordan vet dere hvor Isaac er?"

Bilen til Javier er knøttliten, og den trange avstanden mellom bilveggene presser meg til å fylle stillheten. Armene våre knuffer nesten borti hverandre mellom setene, og hvis ingen snakker merkes det alt for godt i det lille rommet.

Jeg har så mange spørsmål. Siden både Javier og moren allerede vet jeg er forelsket i Isaac, uten at jeg sa det konkret, så bestemmer jeg meg for at det er best å bare la spørsmålene renne ut for en gangs skyld. Hva har jeg å tape?

"Jeg har blitt godt kjent med typen dette året, og det blir etter hvert vanskelig å ikke dele med seg fakta som sitt personlige liv når man blir så knyttet sammen," svarer han ærlig, de snille øynene på veien foran oss mens vi suser forbi husene og naturen rundt oss.

En del av meg blir overrasket over at Isaac har vært villig til å fortelle om seg selv på et så personlig nivå. Kanskje er jeg litt sjalu, men samtidig skjønner jeg godt at gutten stoler på Javier. For det er jo det det betyr når han deler sånne ting, at han har tillit til mannen.

Minner om første gang de møttes får meg til å smile. Hvordan Javier låste opp døren til badet i musikksjappa og så to trøtte ungdommer ligge på gulvet. Hvordan Isaac frekt ignorerte mannen, og overså han som om han skulle vært støv. Og nå jobber de sammen, og forteller hemmeligheter til hverandre som om de skulle vært brødre.

Jeg nikker av svaret hans, og snur blikket ut vinduet. Vi kjører så fort at det er vanskelig å dra innover detaljene av alt som suser forbi utenfor bilen.

Svaret hans er forklarende, men likevel er hodet mitt et eneste stort kaos av spørsmål. Hvordan visste moren hans at jeg snakket om Isaac når jeg bablet om forelskelsen min? Vet de hvorfor Isaac ikke har vært på skolen? Det har bare gått en uke, men det er lang nok tid til at jeg skjønner at noe ikke er som det skal.

Selvfølgelig, han kunne jo bare vært syk. Men hvorfor skulle han da befunnet seg på byens kaldeste punkt, utkikksposten, en sen fredagskveld?

Jeg er ikke naiv nok til å overse at det kan ha noe med Melanie å gjøre. Tanken har slått meg gjentatte ganger. Men dersom hun har en rolle å spille, skjønner jeg ikke hvorfor Javier skysser meg til utkikksposten bare for å få hjertet mitt knust over at hun kan være tilbake.

Eller kanskje det er planen deres – å få meg til å endelig komme over han. Gutten jeg ikke har hørt på når han har sagt jeg burde holde meg unna. Han jeg fortsetter å treffe og begeistre meg for når jeg vet han har kjæreste. Herregud, det står til og med på jakka hans. Taken.

"Jeg skjønner ikke," tenker jeg høyt. Jeg sukker mens jeg langsomt blåser pusten ut. Javier sender meg et raskt blikk fra bak rattet.

"Det gjør du snart."

Brynene mine krummes automatisk sammen. Jeg kan ikke la vær å bli litt irritert over hvordan alle lar meg pines med å vente. Samtidig klandrer jeg dem ikke, det er bedre at Isaac svarer på spørsmålene mine selv enn at andre skulle gjort det for han. Rynken i pannen slipper sakte taket mens fornuften tar over fortvilelsen.

"Jeg håper det," mumler jeg. Fingrene mine trommer nervøst mot lårene. Jeg kan ikke forestille meg hva som vil skje i løpet av den neste halvtimen. Vil jeg få vite hva som egentlig skjer mellom Isaac og Melanie? Vil han snakke med meg? Vil Isaac i det hele tatt være på klippen?