Gutten med det bustete håret

16) End of the day

Luke på gifen :) (harry styles mmmm)^

Kapittelets sang: End of the Day av One Direction

"If there's something I've learnt from a million mistakes, you're the one that I want at the end of the day."

btw Tinanic spoiler alert lol

+

"Å fy fader, så godt det lukter," sukker Luke av nytelse, og dumper ned i den grå sofaen så krøllene hans hopper når jeg kommer til stua med den nystekte pizzaen. Jeg setter den midt på bordet, i likhet med han helt trollbundet av den gode lukten av smeltet ost og pepperoni.

Jeg nikker enig, og setter meg ned ved siden av han med pizzakutteren i hånda. Når jeg skjærer den bruker jeg langt tid på å få alle stykkene like store.

"Kom igjen, jeg er sulten!" maser Luke utålmodig, og et sekund tror jeg at jeg kan kjenne rumlingen i magen hans når han lener seg over meg og river et stykke fra pizzaen.

"Hey! Jeg var ikke ferdig," kjefter jeg, og slår han svakt i brystet. Det får han til å le, og de søte fnisene han slipper ut får meg til å tro han er et lite barn.

"Driter jeg i, pizza er like godt selvom det ikke er symmetrisk," mumler han nonsjalant mens han stapper det opprevne stykket i munnen, før han sender meg et digert og fornøyd glis.

Når jeg titter ned på den velduftende pizzaen, har et stort og ujevnt stykke blitt revet av. De rotete kantene har ikke fult sporene fra kutteren i det hele tatt, men det ser likevel himmelsk ut når den smeltede osten har strukket seg helt fra pizzaen og bort til det manglende stykket i Lukes hender.

Oppgitt kaster jeg fra meg kniven på stuebordet, og river av et stykke med hendene jeg også.

"Shit, glemte jeg servietter?" stønner jeg når de nå fettmalte hendene mine leter etter noe å tørke seg på.

"Du har klær du kan tørke deg på," trekker Luke på skuldrene mens han fortsetter å gumle på stykket sitt, og understreker det han sier med å tørke seg på sin egen trøye.

"Men jeg har ingen andre som kan vaske klærne mine for meg," påpeker jeg, mens øynene mine leter etter et sted å rengjøre meg.

"Ikke?" spør Luke, og når jeg snur blikket på han virker han faktisk overrasket.

"Vasker ikke du dine egne klær?" utbryter jeg, og får et sjenert rist på hodet tilbake fra gutten. De grønne øynene hans er store, akkurat som kinnene som bærer på mengder av mat. Det er nesten så jeg får lyst til å poke han i det store kinnet, bare fordi han er så søt.

Det er stille en stund hvor jeg bare tenker. "Du er jo snart nitten."

"Hallo, jeg er sikker på at mesteparten av guttene på min alder overlater arbeidet til foreldrene deres," beskytter han seg selv, noe som får meg til å snøfte.

"Bradley vasker tøyet sitt," sier jeg, og heiser utfordrende på et øyebryn. "Og han er like gammel som deg."

Luke himler med øynene mens han svelger, og rister på hodet så de brune lokkene flytter seg vekk fra ansiktet. Han biter seg vurderende i kinnet, og snur blikket ned i bakken.

"Det er jo ikke akkurat sånn at foreldrene hans ville gjort det uansett."

Jeg stivner til og sperrer øynene opp så fort jeg hører hva han sier. Sinnet bobler opp i brystet, og såret ser jeg ned i bakken.

Det er ikke akkurat sånn at mamma og pappa kan noe for at de er så lite huslige som de er. De mener jo ikke å legge alt arbeidet på Bradley og jeg, og det vet Luke godt.