Eyes closed

43 - klamme, kalde hender

Kaylee's pov

"Gjør det vondt når jeg trykker her?" spør den irriterende legen som sikkert har kjent rundt på hele kroppen min. Det eneste jeg vil nå er og komme meg ut av denne stygge sykehus kjolen og hjem. Jeg våknet opp med hånden i Aiden sin, men det rakk ikke og skje noe før det strømmet med leger inn og han ble borte.

"Nei jeg sitter her og nyter smerten av de klamme kalde hendene dine som trykker på såret mitt," svarer jeg og smiler stygt og falskt. Han stønner overdrevent og reiser seg opo fra stolen han satt på.

"Du er klar til og dra hjem imorgen, vi flytter deg inn på et annet rom så du ikke må sove her inne med en gutt," sier han litt oppgitt og er på vei mot døra.

"Nei! Jeg vil sove her," roper jeg og blir overrasket av reaksjonen min, det ser ut som han og blir overrasket for han stopper brått og ser rart på meg.

"Eh okay vist det er greit for foreldrene dine siden du er under 18 skal vel det ikke være noe problem," mumler han og går ut.

Hele familien min hadde allerede vært inne noen timer og snakket og mast om hvor beskymret de er. Jeg orker ikke og snakke om hva som kunne gå galt, for alt gikk bra til slutt og det eneste jeg vil nå er og se Aiden. Som om gud leste tankene mine åpnes døra og et bustete mørkt hode kommer inn døra. Jeg hopper opp fra senga og rett inn i de åpne armene hans.

"Endelig," mumler han i nakken min. Han trekker seg litt una og studerer meg nøye før han lener seg inn og treffer leppene mine. Strømmningene går igjennom meg som et eletrisk sjokk og det føles ut som et fyrverkeri brytes løs. Jeg skjønner ikke hvor mye jeg faktiak har savnet han før nå, men jeg må ha en forklaring på hva som har skjedd. På hvorfor han var borte og spesielt hvorfor bestevennen hans vil drepe han.

Jeg trekker meg unna og ser han inn i øyene, først ser han skuffet ut men det går fort over. "Du må forklare Aiden," mumler jeg og studerer kloremerkene i panna og nedover halsen hans. Jeg setter meg ned i senga mi og han setter seg vesiden av meg og ser klønete rundt i rommet og leter etter de rette ordene.

"Okay som du sikkert skjønnte forlot jeg vennene mine, huset og miljøet og jeg ødla økonomien til Ian og de andre gutta. Så han ga et meg valg når jeg dro, og betale tilbake alt de hadde mistet eller og komme tilbake, men jeg har ikke gjort noen av delene. Og tilslutt kidnappet han meg og han fant ut av ting som har skjedd med meg etter jeg dro. Og planen hans var aldri og la meg gå når du kom men og drepe oss begge så jeg liksom skulle angre," sier han veldig fort og slenger seg ned i senga med hodet vesiden av føttene mine.

"Aiden du er vel ikke sur på meg for det som skjedde på den festen fortsatt?" spør jeg nervøst og fletter fingrene mine sammen. Han setter seg sakte opp og ser rart på meg.

"Tror du virkelig jeg kan bli sur for det etter alt jeg har gjort mot deg? Sorry for at jeg bare stakk og ignorete deg," sier han og griper hånden min. Hånden hans er riktig plasert i mine som de hører til der, de er varme og helt motsatt fra de ekkle hendene til legen.

"Aiden hva gjorde du den kvelden du dro fra festen?" spør jeg og hinter til sugemerkene.

"Eh ikke no gikk bare tilbake til hotellet," svarer han uten og se på meg. Jeg sukker lavt for han vet at jeg så de, altså jeg tror hele verden så de for det var vanskelig og unngå.

"Aiden fortell meg jeg så jo halsen din, og jeg er ganske sikker på at du ikke bruke støvsuger," svarer jeg og ser skuffet på han. Han trekker meg opp på fanget sitt så beinene mine er på vær side av hans, han nekter øye kontakt og selvom jeg egentlig viste svaret var jeg ikke helt forbrett på og høre.

"Det var bare en one nigth stand ikke no stort," mumler han i halsen min og trekker meg nærmere. En enselig tåre faller ned kinnet mitt og jeg trekker meg irritert unna han og ser på veggen bak han.

"Du kan ikke behandle jenter sånn! Du kan ikke leke med følelsene mine mer for jeg faller for deg og jeg vil ikke bli knust," sier jeg frustert og slår han hardt på brystet men det ser nesten ikke ut som han kjenner det.

"Slapp av Kaylee, jeg leker ikke med følelsene dine. Jeg lover deg jeg er ferdig med det, jeg er lei av ingenting skal gå min vei og nå når den gjør det skal jeg ikke gi slipp på deg," sier han og kysser meg på kragebeinet. Han kysser meg oppover halsen og møter leppene mine, som vanlig når leppende våres møtes kjennes det ut som et fyrverkeri brytes løs inn i meg. "Jeg elsker deg," mumler han mellom kyssene, følelsen jeg får av at han sier det er ubeskrivelig. "Jeg elsker deg og," svarer jeg.

"Hva er vi egentlig?" spør jeg og trekker meg. "Sist jeg sjekket var vi mennesker," svarer han dumt og jeg himler med øyene.

"Du vet hva jeg mener," svarer jeg og kaster hodet bakover og later som om jeg er veldig oppgitt. En vidunerlig latter faller ut av leppene og jeg kan ikke noe annet en og glise stort. "Vi er vel kjærester, vist du vil da selvfølegelig. Eller du har vel egentlig ikke no valg for dette er tvangs ekteskap," svarer han helt ærlig. Jeg begynner og le og nikker før leppene våres treffes igjen. Plutselig blir døra revet opp vi trekker oss fort fra hverandre.

"Kom deg vekk fra henne! Du har gjort nok skade!" brøler -

----------------

Ny del! Historien begynner dessverre og bikke mot slutte... Men jeg holder på med en ny historie, introen er allerede ute så gjerne sjekk den ut, den heter Love A Psycho.

Men hvem tror dere kom inn og avbrøyt Aiden og Kaylee? 

Comment og Vote ! Klem klem! Og sist men ikke minst takk for 5,5 k lesere dere er rå!