Eyes closed

40 - døden skiller oss ad

Kaylee's pov

Jeg sitter helt klemt inn til veggen i den innerste kroken i rommet mitt, det samme stedet jeg har sittet det siste døynet. Øyene mine er tunge og lengter etter søvn, det er like før de lukker seg før en tanke slår meg og jeg blir helt hysterisk. Klokka er 22.59 og jeg reiser meg brått opp og holder på og deise i bakken. Jeg skulle møte denne hemmelige personen klokka 23.00 eller må jeg si hade til Aiden. Jeg løper bort til baggen min og drar ut et par joggw sko og en av Aiden sine hettegensere jeg stjal i California. Jeg skal til og løpe opp trappa og ut døra før det slår meg at det ikke er så populært og la dattra si dra ut på kvelden alene uten en god grunn.

Jeg ser rundt i rommet for og finne en annen løsning på og komme meg ut og ser vinduet. Jeg åpner det på vidtgap og hopper ut og lander en halv meter ned på bakken. Jeg løper mot skogen og innover mlt smuget. Jeg lurer virkelig på hvem ialle dager som står bak dette, hvem som er så sykt og truer med livet. Jeg klarer ikke å skjønne hvordan en person kan ta livet fra en annen, la en annen person lide gjennom døden. Spesielt i så ung alder, vist Aiden er død nå vil jeg aldfi klare og tilgi meg selv. Jeg vil legge skylden på meg for og ikke fortet meg nok, for og ha skuffet han når han venter på meg. Jeg setter opp farten litt til og snubbler i en gren. Jeg faller med stor fart ned i bakken og lander med panna i en sten. Jeg kjenner en sviende og dukkene smerte og løfter hånden opp til pannen, jeg får sjokk når jeg ser hvor mye blod det er på hånden min.

Jeg reiser meg opp og ser meg rundt, putselig får jeg øyet på smuget og går forsiktig ned en liten bakke og inn i smuget. Jeg hører mange høylytte stemmer og svelger høyt og overdrevent. Jeg ser noen skygger men ikke noen personer, jeg går noen skritt til og putselig er det folk både bak og foran meg.

"Neimen hei snupoa, endelig kom du. Du skjønner Aiden hadde mistet håpet og var egentlig klar til og ta kvelden," ler en ond stemme. Jeg løfter hodet og ser rett inn i to kalde kjent øyner. Jeg gulper av sjokk når jeg ser hvem det er.

"Mathew! Hvor er han? " spør jeg med en ustødig stemme og ser ned i bakken. Tårene truer med og renne ned kinnene mine og vise hvor svak jeg er.

"Åå snuppa det er desverre ikke sånn der funker, for du skjønner i brevet skrev jeg 23.00. Og vel nå er den 23.20 og da er det for sent. Men du skal få æren av og se på da selvfølgelig!" svarer han i begeistring og går en runde rundt meg. Han stopper opp bak meg og legger hendene sinde rundt midjen min og trekker meg inntil brystet hans. Han utforsker kroppen min før han kysser meg svakt oppover nakken, jeg prøver og trekke meg unna men det er umulig.

"Hv-hvorfor gjør du dette?" mumler jeg nesten uhørlig. I et lite sekund er jeg sikker på at han ikke har hørt meg, men den tanken flyr bort når et stort glis brer seg utover leppene hans. Han puster i nakken min og ler en ekkel hes latter i øret mitt og slipper meg og stiller seg foran meg igjen.

"Det var det ja. Du skjønner Aiden har vært slem gutt og fått noen av min beste folk i fengsel eller drept de. Han vet og en hemmelighet han ikke skal vkte, og så lenge han ikke lover å si det til noen kan vi ikke la han leve," flirer han og stryker meg over kinnet.

"Så når du liksom ble skremt av meg var bare fake?" spør jeg med litt stødigere stemme og blir sjokkert av motet mitt. Det er nesten så jeg smiler av den plutselige selvsikkre Kaylee men det forsvinner fort når jeg kommer på hva som egentlig skjer.

"Åja snuppa, sånne spill er jeg lagd for og spille, men det er vel på tide med litt action her eller? Så det er vel bare og få Aiden ut av buret, og starte moroa," sier han og smiler onskapsfult.

To store menn kommer hen til oss med en slapp Aiden i armene, jeg gipser sjokert på synet av han. Han får putselig øye på meg og spretter stødig opp på beina hans. Han prøver og løpe mot meg men mennene holder han igjen.

"Kaylee! Hva har du gjort mot henne!" brøler han og prøver og gå løs på Mathew men han blir holdt igjen. Mathew ler en sleip latter og svarer kaldt.

"Det klarte hun nok skjøl når hun falt på vei ned hit for og redde deg," han hinter til blodet som har størknet i pannen min. Til nå har jeg stått bom stille og bare sett fra Aiden til Mathew. Men siden det ser ut som ingen forventer at jeg skal flytte meg fra flekken tar jeg sats og løper til Aiden. Jeg hopper inn i armene hans og trekker han mot meg. Han legger armene rundt meg når de to mennene som holdt han slipper av de putselige utbruddet mitt. De skal til og ta Aiden fra meg igjen men Mathew stopper dem.

"La de nå ta forvell med hverandre, så slipper vi all den sytingen når Aiden ligger livløs i sitt eget blod," flirer han og tar et skritt mot oss.

Det han sier får meg til og trekke Aiden nærmere meg.

"Aiden unnskyld for at jeg var utro, jeg elsker deg ikke forlat meg," snufser jeg inn i øret hans.

"Åhh principessa jeg skal aldri forlate deg, jeg elsker deg," mumler han inn i øret mitt og kysser meg på kinnet. Jeg blir varm i kinnene og få støt i hele kroppen i det leppene hans treffer kinnet mitt. Men plutselig blir jeg brutalt dradd fra han og varmen som i noen minutter omringet kroppen min fordufter og jeg blir iskald.

Jeg får øye på en glinsene gjenstand i hånden til Mathew og jeg skriker av frykt. Han holder en skarp stor kniv, jeg trodde virkelig ikke han skulle gjøre det men at han faktisk har planer om og drepe Aiden skremmer vettet av meg. Han steller seg vesiden av Aiden og før noen rekker og reagere stikker han kniven inn rett i magen på Aiden.

Han bøyer seg ned og brøler av smerte, tårene mine strømmer på og jeg går de få skrittene mot Aiden og prøver og hjelpe han med og få ut kniven. Men før jeg rekker og gjøre noe som helst blir jeg dyttet hardt vekk av Mathew og deiser rett i bakken. Jeg prøver og reise meg men smerten i halebeinet holder meg igjen, Mathew drar lett kniven ut av magen på Aiden og stikker den inn i gjenn på nytt. Aiden stønner svakt av smerte og faller ned på bakken vesiden av meg.

Jeg ser han vil lukke øynene men jeg tilater han ikke. "Aiden ikke dra du får ikke lov! Bli hos meg jeg trenger deg!" hyler jeg og drar meg mot han.

"Kaylee pass på deg selv je-jeg elsker deg," er det siste han sier før øynene hans faller igjen og verden stopper. Tiden stopper det er ingenting her igjen....

Jeg setter meg brått opp på det kalde gulevt og ser meg rundt i rommet mitt.

*************

Æææ hva i alle dager skjer her?! Ble du litt forvirret eller? Er Aiden død eller er han ikke død? Kommenter hva du tror!

Dette må nok bli favoritt kapittlet mitt selvom det er ganske fælt, men jeg var fornøyd.
Snakkes i neste del!

Comment & vote klem klem❤