Eyes closed

38 - Jeg elsker deg

Kaylee's pov

Jeg gikk i skogen mot insjøen Aiden var sett sist med. Et vitne sa de hadde sett han der samme dag som Tirana kunne bekrefte hun så han sist. Politiet har lite spor og bruker alt for lang tid på og komme frem til et svar. Han har vært borte i 3 uker nå, og jeg begynner og tenke han ikke kan være i livet.

Jeg har egentlig fått streng beskjed om og holde meg hjemme og langt unna alt av politi og etterforskning. Men jeg klarer ikke å la hver. Jeg har funnet ut at de har funnet noe ved insjøen, og siden ingen vil si meg hva de har funnet bestemte jeg meg for og finne ut av det selv.

Jeg får sjokk når jeg kommer frem og ser hva som ligger halvveis på land, og halvveis i vann. Den svarte bilen til Aiden ligger bulket rett foran meg. Jeg gipser høyt og går nærme, jeg prøver og gjør meg så minst usynelig som mulig.

"Du jente hva gjør du her?!" roper en gammel politimann.

Jeg begynner og løpe men blir med ett tatt igjen av to sterke armer.

"Hva er det du holder på med?! Du kan ikke være her under etterforskning, er du jonarlist eller bare veldig nyskjerrig?" jeg ser vettskremt opp på mannen som holder meg hart i begge skulder bladene. Han er ca. Et hode hlyere en meg så jeg blir ganske ynkelig og liten når han snakker sånn til meg.

"Bruce, det er bare et barn. Etterlat henne til meg du," sier en dame i 30 årene og smiler til meg. Den ekle mannen slipper meg og løper tilbake til insjøen og forsetter etterforskningen.

"Så du er Kaylee ikke sant? Jeg snakket med Tirana og har hørt en fel om deg, eller jeg er ganske sikker på at det er deg," ler damen og begynner og gå ut av skogen med meg hakk i hælen.

"Ehh ja jeg er Kaylee. Unnskyld for at jeg gjorde dette, jeg er bare velsig beskymret," mumler jeg uten mål og mening.

"Jeg er Kaitlyn, og er familien Arisoto's sosialarbeider. Jeg hjelper med og kage mat, og vaske og sånne ting man må gjøre. Men jeg snakker med de og lytter mye og. Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig for deg etter det jeg har blitt fortalt, men det lureste du kan gjøre er og vete og hjelpe politiet med det du vet. Nå kjører jeg deg til skolen så tar vi en dag om gangen. Jeg skal hjelpe deg," smiler Kaitlyn og setter seg inn i bilen sin.

"Tror du han er død?" spør jeg og ser ut av vinduet etter jeg har satt men inn i bilen.

"Jeg tror han er i live ja. Men jeg er sikker på at det har skjedd noe galt, næ har de søkt i innsjøen med dykker team, men det er ingen spor etter han. Jeg føler og tror det ikke er han som har kjørt bilen i innsjøen. Men noen som vil skjule spor og få oss til og tro han er død," svarer Kaitlyn og smiler smått.

Vi kjører mot skolen i stillhet. Jeg gikk til innsjøen og ikke til skolen som jeg egentlig skulle idag morges. Selvom jeg har fire gode venner som støtter meg føler jeg meg litt som gamle Kaylee. Ensom og usynelig, jeg følte meg som 3 hjul på vogna uansett hvor støttene og mye de brydde seg. Selvom tanken er fæl og egoistisk kunne jeg ønske de ikke ble sammen. Jeg savner Levi som sov hos meg hver helg og gikk i matchene bjørene onepicer.

Og Brandom som sakt men sikkert ble mer frisk og seg selv, og mindre klumste og fremmede. Jeg savnet jentekveldene til Meg, Mia og Lily, og av og til savner jeg når de ikke kjente hverandre. Alt dette styret med Aiden har trekt de nærmere hverandre og meg lengre og lengre vekk.

"Vil du at jeg skal hente deg etter skolen? Jeg skal en tur til Arisoto's familien og jeg er sikker på at de hadde vært veldig glad vist du ble med," avbryter Kaitlyn tankene mine med.

"Eh ja gjerne det," smiler jeg og hopper ut av bilen. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg har sagt ja til men jeg trenger og tenke på noe annet.

Putselig ser jeg Levi komme løpende mot meg i enorm fart. Jeg ser etter det første og beste og gjemmer meg bak en busk. Jeg er redd for virkeligheten, de siste dagen har jeg levd i min egen lille boble og jeg er ikke klar for og komme ut av den enda.

"Kaylee plis ikke gjem deg vi må snakke," syter Levi og kommer frem til busken. Jeg reiser meg sakte opl og ser Levi rett i øynene. Han har på seg den mørkebrune bjøren onepiecen og hjertet mitt smelter. Han legger armene sine rundt med og trekker meg hardt intil seg.

"Unnskyld jenta mi, du betyr mest for meg du er gleden i livet mitt. Selvom jeg er sammen med Lily og liker henne på en annen måte er du min 1. Priuritet. Jeg har vært skikkelig dust og måten jeg har behandlet seg på er alt annet en hva jeg egentlig ville. Jeg ble så glad når jeg endelig fikk bestevennen min tilbake og en jente som bryr seg om meg. Du er min allerbestevenn jeg elsker deg Kaylee du er verdens herligste," mumler Levi og stryker meg over håret.

"Åhh Levi jeg har savnet deg," snufser jeg og trekker meg nærmer han.

"Jeg trenger deg du må hjelpe meg Levi, jeg må finne han. Aldri forlat meg Levi," snifser jeg igjen og ser han i øynene.

"Jeg skal hjelpe deg med alt du ber meg om, og du kan banne på at jeg aldri forlater deg Kayle," svarer Levi og smiler stort.

----------------
Ny del! Hva vil DERE skal skje med Aiden? Kommer han tilbake i live, eller blir det ikke noe mer Aiden Agnello Arisoto?

Comment & vote klem klem