På grunn av en liten hendelse. En bitte liten hendelse blir alt snudd på hodet. Kaylee blir mørk og hard på innsiden men ho er egentlig ikke slem. Hun bare holder seg unna alt og alle for ingen ser henne uansett.
Men en dag snubbler hun inn i armene...
"Åhh jeg elsker dette stede, trenger vi og dra herfra," hviner Mia og hiver seg ned på dobbel senga. Vi har nettopp ankommet hotellet og det er sykt fint her, og veldig varmt.
"Skulle ønske vi kunne det," mumler jeg og hiver meg ned vesiden av henne.
"Vi kan bare bli her for min del, finne oss noen kjekke gutter og aldri dra til bake," sier Lily og slenger seg også ned i senga med oss.
"Det er bare et proble jenter, jeg vil ikke ha noen kjekke gutter fordi jeg er forelsket," mumler Mia og setter seg opp og ser flaut på oss.
"Å gud jeg vist du likte Levi!" sier Lily og setter seg entuastiskt opp og hiver seg over Mia, de klemmer og setter seg opp og Mia gir meg et trist blikk.
"Jeg vet du og Levi har et godt forhold og at dere er veldig nære. Så-," begynner Mia men jeg avbryter henne.
"Mia jeg vet dere liker hverandre og jeg støtter deg, gå og finn han og bare få det unnagjort," sier jeg og ler før jeg peker på døra.
"Takk." mumler hun og gir meg en sjapp klem før hun forsvinner ut døra.
"Så var det ddg da kjære Lily," mumler jeg og rister på hodet og sukker.
"Hæ eh hva mener du" spør hun og rødmer smått.
"Ganske sikker på at du og liker en, Brandon var det det han het?" spør jeg og later som jeg er nyskjerrig.
"Åhh, jeg klarte ikke og holde følelsene unna. Sorry! Jeg er en sykt dårlig venn, jeg vet dere var sammen og elsket hverandre høyere en noe annet," mumler hun og ser skamfult i veggen.
"Det går bra Lily, gå og finn han," sa jeg.
Men innerst inne viste jeg at det ikke gikk bra, og måtte se han lykkelig med en annen jente knuste meg. Drt var jeg som avviste han men det gjør fortsatt vondt. For Brandon har vært mitt eneste og største håp så lenge jeg kan huske. Selvom han lå i koma fortalte jeg han alt jeg hadde på hjertet og det hjalp virkelig.
Jeg reiste meg opp fra senga og lurte på hva jeg skulle finne på, men den tanke fløy ut av hodet når det banket på hodet. Jeg rynktet brynene og gikk for og åpne. Jeg åpnet og stirret rett på Aiden.
"Ehh hva gjør du her?" spør jeg nyskjerrig.
"Ikke vær så entuastisk, skulle spør om du ville finne på noe. Men vist du har noe bedre og gjøre så greit for meg," svarer han og himler med øynene. Classic Aiden classic.
"Hva tenkte du og gjøre da?" spør jeg og legger armene i kors.
"Det er et tivoli med festivalen, hadde lyst til og stikke innom. Eneste grunnen til jeg spør om du skal være med er så det ikke ser ut som om jeg ville dra dit," sier han og trekker på skuldrene.
"Okay vent litt da må skifte," sier jeg og skal til og lukke døra men han stopper den og kommer inn på rommet. Jeg orker ikke og bry meg så jeg lar han komme inn bak meg.
Jeg åpner kofferten min og finner fram en hvit bukse med hull på begge kneene og en svart crop topp. Jeg tar på reeboksene mine og en svart skinnjakke og går ut hotelldøra med Aiden hakk i helen.
"Så deilig du skulle være da, sikker på at vi ikke bare skal gå tilbake til hotell rommet og kose oss?" spør Aiden eplekjekt.
"Nei vi skal kose oss på tivoli. Husk ingen flørting," svarer jeg strengt.
"Okay, alt for deg principessa," mumler han og slenger armen sin rundt skulderen min.
* "Wow det er dødstort her!" hviner jeg entusiastisk.
Jeg går fort inne og drar Aiden med meg når jeg får biletten. Jeg drar han med meg til en svær karusell og stiller meg i køen.
"Jeg håper du er klar for og ta alle karusellene!" sier jeg og peker rundt på alle de som ser gøye ut.
"Haha jeg vedder på at du kommer til og bli redd og angre i de fleste," svarer Aiden selvsikkert.
Etter mange kafuseller og mye latter finner vi oss en kafè og setter oss ned på et bord. Aiden var nok mer redd en meg, han hylte så høyt at jeg fortsatt kjenner det gjør vondt i øret mitt.
"Haha blikket ditt her var verdt pengene," ler jeg og peker på et bilde av oss i en av de skumleste karusellene. Han skuler til meg og himler med øynene.
"Jeg hadde virkelig ikke tfodd at tøffe Aiden kom til og være redd i en liten karusell," ler jeg og holder meg på magen i smerte ac for mye latter.
"Jeg hadde dårlige opplecelser i karuseller som barn," påstår han irritert men jeg ser et smil lure frem i munnviken hans.
"Åhh det er ikke lov og le Aiden," sier jeg strengt og begynner og le. Han ser først alvorlig på meg før han og begynner og le.
Jeg smiler og ser ned i bordet, det har vært en fin dag og beskymringene har ikke tatt plass. Det føles deilig og bare kobble av og ta det rolig.
"Du er søt når du smiler," plomper det ut av Aiden. Jeg ser forskrekket opp og smiler.
"Takk," mumler jeg og rødmer litt.
"Skal vi komme oss tilbake og få oss noe middag?" spør Aiden og reiser seg.
"Ja det høres bra ut," svarer jeg og reiser meg opp. Men sannheten er at jeg egentlig ikke vil dra herfra, jeg vil bli her og kose meg med han litt til.
---------- Ny del!❤ Jeg har publisert introen min på den nye historien mine! Gjerne gå og les den, den heter Love A Psycho.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
