34 - fallet

663 28 5
                                    

Kaylee's pov

I det sekundet Aidens lepper møter mine vet jeg at han er den rette, han begynner sakte men sikkert og bevege leppene sine i takt med mine, før han møter tungen min. Han har hendene sine stramt rundt midjen min og jeg har mine i håret hans. Kyssene begynner sakte men sikkert og bli mer kraftigere og jeg vet han har lyst. Men jeg vet og at han er fult klar over at jeg ikke er klar så han ikke kommer til og ta det lengre. Putselig trekker han seg fra meg og vi begge puster andpusent.

"Vist vi ikke stopper nå kommer jeg ikke til og klare og stoppe etter på. Du er så jævla bra Kaylee," mumler Aiden og puster inn og ut.

Vi går begge opp av vannet og dumer ned i sanden med litt mellom rom, vi sitter og ser utover havet. Jeg vet godt at klokka er mer en 8 og at vi egentlig skulle være tilbake nå, men helt ærlig så bryr jeg meg ikke. Alt jeg tenker på er Aiden, og leppene våres sammen. Men noe med gan gjør meg usikker som jeg vet at det kommer til og skje noe fælt mellom oss.

"Skal vi gå tilbake? Det er sent,"mumler jeg og reiser meg opp. Han ser på meg som om han egentlig ikke vil men han reiser seg motvillig opp og går bak meg.

Han kommer opp på siden av meg og jeg griper hånden hans hardt, og jeg ser han smiler smått. Plutselig ringer mobilen min og jeg slipper hånden til Aiden og tar den opp.

"Hei Mia," sier jeg når jeg legger den mot øret.

"Hei Kaylee, jeg sover hos Levi og Lily skulle passe på Brandon i natt siden han ikke kan sove alene. Vist ikke du føler du burde gjøre det da. Men hvor er du egentlig, er du med Aiden?" spurte Mia høyt inni telefonen.

"Ehh ja bare kos dere i natt, og jeg syntes Lily kan være der vist ho vill. Vi tok oss bare enn tur men vi snakkes," mumlet jeg og la på. Hvorfor jeg la på så fort og var så avvisende vet jeg ærlig talt ikke. Men noe med at jeg følte meg alene igjen tok kontrollen helt. Jeg vet jeg kanskje har Aiden og burde være mer takknemlig oven for han, men etter alt som har skjedd mellom oss klarer jeg ikke og roe meg før alt er helt bra. 

"Hva var det om?" spør Aiden når vi ankommer hotellet.

"Mia sa bare ifra om at de skulle sove hos Levi og Brandon så jeg ble alene i natt," svarte jeg og så han inn i øyene. Jeg viste det og han viste det, øynene mine lyste av ensomhet og blikket mitt skreik ta på meg, vær med meg og ikke minst elsk meg. Han tok hånden min og flettet fingrene våres sammen og dro meg opp på rommet mitt. Jeg tok nøkkel kortet og låste sjelvent opp, jeg måtte ha  han, NÅ! Han var som dop jeg var avhengig jeg måtte ha mer.

Med engang jeg åpnet døren dro jeg han med meg og dyttet han hardt ned på senga, jeg satt meg oppå han og presset leppene mine mot hans. Tungen han smøg seg inn i min og han tok hendene sine rundt midjen min og presset meg hardere mot seg. "Aiden," mumler jeg frem mellom kyssene. "Mhm jeg vet du ikke er klar jeg skal ikke presse deg," mumler han tilbake.

Sannheten var at jeg ville virkelig men det vekket vonde minner mellom meg og Aiden. Tenk om jeg aldri blir klar, jeg følte meg så klar i sta. Han trakk seg litt unna meg og trakk meg heller inn i en klem. Han trakk dynen over oss og holdt hardt rundt meg der jeg lå på magen hans, bare og ligge i armene hans får hjertet mitt til og slå fortere. Nærværet hans er nesten for mye på en gang, bare fingertuppen hans tutcher meg er det som et fyverkeri går løs inni meg.

"Jeg tror jeg faller for deg," hører jeg en svak stemme si. Hjertet mitt begynner og pumpe i 150 over normal fart da jeg skjønte det var Aiden som sa det til meg.

"Jeg har allerede falt," mumler jeg nesten uhørlig tilbake. Og jeg skjønner at han har hørt det når han trekker meg nærmere en jeg trodde var mulig og kysser meg i håret.

Og sovne her i armene på den personen som først skremte livet av meg, så fikk han meg til og vokne fra transen jeg hadde levd lenge nok i så kidnappet han meg. Han fikk meg til og føle at jeg elsket han og hatet han på en og samme tid, han gjorde meg mer forrvirret en jeg noen gang har vært. Han straffet meg hardt og gjorde meg redd, liten og sårbar. Han fikk meg til og bli alt for sjalu så knuste han hjertet mitt. Han valgte Selena ovenfor meg, han fikk meg til og falle, han hadde ikke tatt meg imot når jeg falt. Han hadde lekt med følelsene mine, men en ting sier at han ikke gjorde det. Han lekte med sine egne.

Så lot han meg gå, men han var ikke ferdig med meg. Han var nesten over alt jeg gikk, jeg så han hele tiden. Det føltes som han gjemsøkte meg, han var både snill og ikke så snill. Han boret de mørke tomme øynene sine i mine og viste han hele tiden var på vakt, hver eneste bevegelse jeg tok fikk han med seg. Han gjorde meg sjalu på en helt ny måte, han fikk sinnet til og boble i meg, han gjorde meg mer irritert en jeg burde bli over han. Jeg burde ikke falle for de falske triksene hans som ledet til at jeg kom tilbake hver gang. Men jeg gjorde det jeg falt for dem og jeg falt for han, og aldri før har jeg følt at slutten skal bli lykkelig. Men det er ikke alltid ting er som man tror, det er jo kjent at badboyen knuser hjertet til goodgirlen.

Men denne gangen er det omvendt goodgirlen knuser hjertet til badboyen.

-----------------------

Følg med videre for og se hva i alle dager Kaylee snakker om! Hva vil skje?? I dette kapittlet er de lykkelige, men man kan vel ikke alltid hvere lykkelig? Ikke tro dette snart er slutten, for moroa har så vidt begynt.

PLISSS comment & vote! klarer vi 10 votes og iallfall en kommentar? Klem klem

Eyes closedWhere stories live. Discover now