Eyes closed

37 - Sporløst forsvunnet

Kaylee's pov

Jeg viste det var over i det jeg så Aiden komme inn på flyplassen. Hele nakken hans var dekket av blåe nye sugemerker. Det forundrer meg ikke om det første han gjorde var og gå og finne ei jente på en bar og kose seg litt for mye. Men alle kommer ikke over ting like lett for jeg har ligget en hel natt og stirret i taket mens tårene rente ned kinnene mine uten noe søvn. Jeg vet det var jeg som ødela alt, men at han kommer så fort over det sårer meg. Det får meg til og tenke at alt bare var en lek og ikke betydde noe for han. Jeg blir igjen overrasket over hvor drama queen jeg er.

Etter den veldig lange og intense fly turen er vi endelig hjemme, Aiden satt rett bak meg og behandlet meg som luft. Han satt vesiden av Levi som nesten og behandlet meg som luft, han svart veldig kort og care vist jeg sa eller spurte om noe. Håper seriøst ikke Levi ditcher meg på grunn av dette, han vet godt at jeg aldri ville gjort det vist det ikke hadde vært for en grunn. Men som vanlige normale gutter tenker han ikke over og spør om noen grunn. Selvom jeg godt vet at man ikke kan legge skylda på noe for og være utro, men det er alt for lett og gjøre det.

*
Dagene, ukene, og månede har gått etter jeg kom hjem fra festivalen. Jeg har ikke sett Aiden på to uker og jeg begynner og bli litt beskymmret. Greit nok at han ikke var på skolen en uke etter vi kom hjem. Men etter det har han vært der hver dag, og putselig er han vekk igjen. Jeg føler det er noe galt selvom det sikkert er vanlig. Så jeg bestemmer meg for det eneste fornuftige og gjøre, og snakke med moren hans.

Jeg drar på meg en bukse og en genser og lister meg ut av rommet mitt, klokka er over midnatt men jeg må ha svar. Min største drøm er og bli politi eller advokat, og etter alle episodene med C.S.I og N.C.S.I, vet jeg at det er lurt og få svar før det er for sent.

Jeg banker hardt på døren og venter på at noen skal komme og åpne.

"Hei Kaylee!" sier moren til Aiden når døra blir åpnet.

"Hei, unnskyld for at jeg kommer så sent, jeg bare lurte på om Aiden var hjemme?" spør jeg og ser med en gang at tårene er på vri ned kinnene hennes. Det var ikke bare jeg som overdrev, han var bort.

"Hvor lenge har han vært borte?" spør jeg og ser ned i bakken.

"Litt over en uke, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har dratt mange ganger før i over lengre perioder, men nå har han ikke tatt med seg noe. Mobil, PC, og alt av tøy er her, vet du noe Kaylee?" spør hun og lar meg komme inn.

Vi går inn og setter oss ovenfor hverandre i stua, og da spruter alt ut av meg. Alt fra første gang vie møtte, om når han kidnappet meg, når han slapp meg fri og alt om skole turen vår. Alt, jeg fortalte alt han hadde sagt alt han hadde gjort, alt jeg hadde sagt og alt jeg hadde gjort. Det var deilig og få det ut, for når jeg først begynte stoppet jeg ikke. Tårene min strømmet ned kinnene mine, og moren til Aiden, Triana gråter mer en meg.

Hun omfavner meg og hvisker i øret mitt. "Vi må gå og snakke med Ariana og melde han savnet til politiet,"

"Ja jeg vet," mumler jeg rolig tilbake.

Vi står utenfor rommet til mamma 01.05 natt til søndag. Hendene mine sjelver og tårene mine render rolig ned kinnene mine. Jeg banker rolig på og åpner døren og ser ned på moren min som ligger med åpne nyskjerrige øyner.

"Kaylee, og hva Tirana hva er det som skjer," spør moren min og hopper opp av sengen og omfavner oss begge to. Tårene våres strømmer ned og jeg slipper ut et lavt hulk.

"Åhh Ariana, det har skjedd noe forferdelig," sier Tarina og snufser.

Mamma hjelper oss ned i sengen og brer dynen over oss. "Hva har hendt," spør mamma etter hun har roet oss ned.

Tirana begynner med og fortelle at Aiden har forsvunnet og når han gjorde det. Så gir hun ordet videre til meg som forteller alt det samme som jeg fortalte i sta til Tiana. Mamma sine tårer begynner og renne ned kinnene etterhvert når jeg må bruke alle kreftene min på og fortelle det fæle Aiden gjorde mot meg. Men det værste er og si at jeg klinte med en annen rett foran øynene på han.

"Vi må komme oss til politiet jenter. Jo fortere vi får sagt det til noen, jo fortere får vi svarene vi søker etter," sier mamma med stødig stemme når vi er ferdig.

Hele verden min var som satt på pause i det vi suste ned gatene på vei mot politistajsonen. Øynene mine var hovne med mørke ringer etter all gråtingen. Det eneste jeg ville var og legge meg i sengen min og sove så lenhe som mulig, jeg ville sove til Aiden kom og la seg vesiden av meg og sa at alt ville gå bra.

Lete aksjonen etter Aiden startet en time etter vi ankom politistasjonen. Og etter 5 timer med avhør at 3 hysteriske kvinner og grein og snakket i ett, fikk jeg endelig muligheten til og legge meg ned i sengen og slappe av. Søvnen var så fristene men og finne Aiden i god behold var mer fristene. Men søvnen tok tak og jeg falt inn i drømmeland..

**********
Nytt kapittel!!

Er ikke 100% sikker på hvor mage kapittler denne historien blir på. Men håper dere har hatt en fin jul!

Klem klem Vote & comment