Aiden's pov
Jeg hørte svake pip lang borti det fjerne, kroppen min føles tung og ødelagt. Det enste jeg vil nå er og sove en lang evig søvn, men hun tar over tankene mine. Hvor er hun, jeg trenger henne nå. Her i armene mine.
Jeg prøver og åpne øyene mine med det er umulig, men jrg må klare det for jeg må finne henne å vite at hun er trygg. Jeg åpner øyene sakte og kjemper i mot den stikkende følelsen.
"Han er våken," hører jeg en stemme langt vekk roper. Synet mitt er uklart så jeg kan ikke se peronen som står lent over meg. Jeg kjenner en varm hånd stryke over fjeset mitt og jeg blir med et beroliget, jeg kjenner igjen den søte parfymen. Mi madre.
"Hvor er hun," stammer jeg lavt fram. Jeg kjenner hånden til moren min slutte og stryke meg og jeg blir stresset og redd for svaret. Om han drepte henne er han faen meg død, værre en deg vist det er mulig.
"Hun ligger her og sover rett vesiden av deg," mumler moren min og gir meg et varmt kyss i panna. Plutselig blir alt klart og jeg ser rett inn i de brune øyene til moren min. Hun hjelper meg opp i sittende stilling, jeg ser meg rundt i rommet og blikket mitt stopper på en seng i andre enden av rommet. Hun ligger der uten tegn til liv, familien omringer senga hennes men stopper opp og ser på meg i det jeg reiser jeg sjelvent opp av sengen min. Jeg går rolige skritt mot henne jeg kjenner tårene presser på når jeg ser alle slangene aom er koblet til kroppen hennes.
Om jeg bare hadde respektert at hun ikke ville ha noe med meg og gjøre ville aldri dette skjedd. Jeg skulle ikke ha kiddnappet henne, ikke lat henne falle dor meg og det jeg iallfall ike burde var og falle for henne.
"Aiden du skal få 5 minutter alene med henne,":sier en av legene og får med seg familien min og Kaylee sin ut herifra. Han ene av brødrene hennes nekter og gå ut, han stirrer hardt og kaldt på meg som han vil drepe meg på plassen.
"Du har ødelagt livet hennes," mumler han og går ut.
Ordene hans slår meg mudt i trynet, men jeg kan ikke gi opp på henne enda. Det er for tidlig og si om du tilgir meg og vil bli min, men jeg håper og jeg skal iallfall ikke forlate henne enda. Jeg setter meg ned på den tomme stolen vesiden av sengen hennes og fletter fingrene våres sammen.
"Kaylee, plis ikke la meg være grunnen til at du dør. Våkne opp og lev livet ditt til du blir minst 90. Jeg kan ikke leve uten og vite at du har det bra. Jeg skal ta hensyn til deg og dine følelser, vist du vil at vi skal være over. Så vel da er vi over, bare vit at jeg elsker deg og jeg har faen meg falt for deg," jeg så bare på henne. Jeg vet ikke om jeg vil at hun skal høre det eller ikke. Døra åpner seg og jeg ser bort, Levi står anpusten og rød i døra.
"Fy faen Aiden," mumler han og kommer mot meg. Øyene hans studerer ver centimetet av Kaylee før han ser på meg igjen.
"Går det bra med deg?" spør han og ser beskymret på meg. Jeg nikker og smiler smått.
"Så hva faen gjorde dere der nede?! Hvorfor i helvete dro vi henne inn i dritten vår, åhh faen ingen av oss får ha et normalt liv og helvete det burde vi ha vist jævlig mye bedre en vi gjorde. Jeg må faen meg dumpe Mia og du kan aldri bli sammen med Kaylee, vi kan ikke ødelegge livene dems," sier Levi i en desperat og høy stemme.
"Levi pust, vi må ikke gi opp en shit. Vi skal få det vi vil ha og ingenting kan få meg til og gi opp på Kaylee nå. Vi må bare komme oss ut av dette miljøet, vi må klare det for jeg kan ikke miste fler som betyr noe for meg," mumler jeg og pappa sitt fjes dukker opp i hodet mitt. Døra åpner seg og moren min sitt fjes kommer frem bak døra.
"Hei Levi så godt og se det," sier mamma og gir han en klem.
"Deg og, jeg skal la dere være litt ifred så snakkes vi vel alle snart," sier Levi og smiler.
Han forsvinner ut av døra og moren min setter seg vesiden av meg og ser på hånden min som ligger i Kaylee sin.
"Hun er veldig vakker," mumler hun og studerer henne nøye.
"Jeg tror jeg er forelsket madre, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre," mumler jeg og ser flaut ned i fanget mitt.
"Du må ikke være redd for og vise følelser Aiden, vist du elsker henne så vis det på alle måter du klarer. Ikke bruk tid på krangler og diskusjoner for plutselig er en av dere ikke her mer. Min første forelske var faren din, vi var litt eldre en dere og jeg husker nesten vært minutt av det. Jeg var helt på knærene av han, jeg savner han så fælt," sier mamma og en tåre faller ned fra øyet hennes.
"Unnskyld madre, alt er min feil det skulle ikke skjedd. Jeg skulle holdt meg hjemme og langt unna trøbbel, jeg savner han og mer en du tror. Og vist jeg kunne velge ville heller jeg vært død en han," svarer jeg tilbake.
"Ikke si sånn Aiden, hadde du død hadde jeg død. Du og søsknene dine er hverdagsgleden min, det var så vondt når du flyttet ut og kuttet kontakten fordi du følte du hadde sviktet hele familien. Du kan ikke dø, du var så nærme på og dø nå at jeg blir redd av tanken, jeg kan ikke miste fler av de jeg elsker. Det er som og miste en del av seg sel, og vist Kaylee ikke våkner opp igjen, hva skal du gjør da Aiden du kan bli straffet vist de finner ut av at du kidnappet henne. Jeg er ikke dum jeg vet alt, og aldri aldri forlat oss igjen," sier mamma fort imens tårene strømmer på, hun er fortere ut av rommet en du kan si potetmos.
"Hei," hører jeg en svak og rusten stemme mumle.
---------------------
ny del, hope u like it litt kjedelig kanskje. Comment & vote klem klem