Kaylee pov
Aiden. Aiden Agnello Ariosto sto foran meg. Jeg så sjapt ned i fanget mitt igjen og ventet på at han skulle gå langt vekk fra meg. Kan ikke folk bare la meg være i fred? Jeg lar jo de være i fred så det syntes jeg de skylder meg. Han kremtet og jeg fortsatte og ignorere han. Det gikk en liten stund før han sukket overdrivende høyt.
"Ignorer du meg?" Spør Aiden. Herregud ser han ikke det? Må han seriøst spør om det? Åh jeez.
"Jepp" Svarer jeg bare.. "Ooo jeg trodde ikke du var sånn ass. Du er jo stille hele tiden og vist jeg har gått på skolen med deg i ett år uten og legge merke til deg, betyr det jo at du holder deg mest for deg selv. Men hadde aldri trodd lonere var så tø. Tiltrekkene..." Sier han en smule frekt. Jeg blir veldig lett fyrt og nå kjenner jeg det er dårlig timing.
" Skal jeg si den en ting lille tøffe bad boy? Selvom jeg kanskje er en såkaldt loner betyr ikke det at jeg er redd? Eller kanskje jeg må si jeg har prøvd og unngå deg i ett helt år. Men fy søren gutter som deg burde forsvinne fra jordens overflate. Det er en liten jævla grunn til at jeg ikke kan være Kaylee Filippa Pazzati lengre den populøre triling søstra til de kjekkeste på ungdom skolen. En ør liten hendelse har ødelaggt meg så jeg ber deg Aiden la meg være." Reiste jeg meg og visket i øret hans.
"Vil du gå ut med meg?" Spør Aiden og gliser. "Og unnskyld så mye for at jeg disset loner gjengen din som ikke er en gjeng siden du er loner!" Sa han og flirte. Åhh herregud dette gidder jeg ikke. Jeg gikk bare og ble til stille Kaylee.
Jeg så heldigvis ikke noe mer til Aiden den dagen. Etter skolen gikk jeg som vanlig til Sykehuset. Jeg gikk til resepsjonen og sa ifra om at jeg var her og jeg fikk nøkkelen til rommet. Jeg kom inn på rommet hans og så han ligge der fredfult og sov. Han hade vært mye våken i sommer. Første gang han våknet etter og ha ligget i koma ett år var 26 juni og da var jeg i Italia.
Jeg satt meg ned og tok hånda til Brandon i min. Jeg håper han kan åpne øyene litt idag og orker og snakke litt. Han husker ikke helt hvem jeg er enda men han er ikke redd for meg og han har alltid kalt meg Kayla utenatt noen har sagt hva jeg heter.
Flashback:
Jeg og min aller beste venn eller kjæreste eller bror eller hva du vil kalle oss var på vei hjem. Brandon hadde flettet fingrene våres sammen. Vi hadde snart gått ut av 10'ende klasse. Endelig kom sommeren og vi skulle begynne på vgs! Vi hadde vært på kino med Colton, Aaron og mine bestevenninner Zoe og Chloe. Etterpå hadde de gått hjem og meg og Brandon hadde gått til stranda. Og siden det var Torsdag i morgen måtte vi hjem siden klokka allerede var 01:30.
Vi gikk nedover mot veien. Brandon var alltid ganske høy og skulle være tøff og finne på masse tull så han gikk ut i veien. Jeg ropte på han og sa han måtte komme seg inn igjen og at det ikke var gøy siden det var mørkt.
Brandon hadde vært sjelevennen min siden jeg var 1,5 og gikk til dagmamma hos mamma sin besteveninne og sønnen Brandon var en gøy leke kamerat. Jeg hadde egentlig alltid vært forelsket i han. Men han var en av de kjekkeste på skolen og veldig populær så jeg ville ikke ødelegge for han. Men vi var egentlig uoffesielt sammen på ungdomskolen. Alle trodde vi var sammen og vi oppførte oss som om vi var det og kysset og sånt offentlig. Vi hadde bare aldri snakket ordentlig om det.
Han begynnte og danse der ut på veien og jeg ropte at om han ikke kom så gikk jeg. Da kom han hen og la hendene beroligende rundt meg. Vi gikk videre hjem over og vi skulle over gangfeltet og Brandon bare løp ut i veien. Og nattbussen kom kjørende i en vill fart nedover veien. Men det var forsent. Begge var truffet bare han mye hardere enn meg.............
******
Døra til rommet ble åpnet og inn kom en jente på min alder? "Hei jeg er Lily jobber som frivelig her på denne avdelingen. Jeg skulle bare se hvordan det sto til med Brandon. Hvem er du?" Spurte hun høffelig og tok en stol og satt seg vesiden av meg.
" Ehh hei jeg er Kaylee Pezzati en gamel venn av Brandon" Sa jeg og prøvde og smile tilbake.
"Åhh er du søstra til Colton og Aaron?" Spurte hun ivrig. Selvfølgelig viste alle hvem de var og ingen hvem jeg var.
"Triling søstra. Men hvordan kan du jobbe her?" Spurte jeg undrene.
"Jo jeg er frivelig. Du setter deg bare opp på en liste og snakker med de som står i resepsjonen. Er du intrisert?" Spurte hun og så meg inn i øyene.
"Ja faktisk" Sier jeg og begynner og glede meg til dette.
" Du må sette navnet ditt opp på lista som henger på veggen i ganga rett vesiden av resepsjonen så fyller du bare ut søknads papirene så tar de kontakt." Sier hun og smiler varmt.
"Tusen takk for at du informerte om det og det var hyggelig og snakke med deg." Sier jeg høffeligt og prøver og smile men jeg aner helt ikke ærlig hvordan man smiler lengre. Jeg er for tom.
"Bare hyggelig vi snakkes!" Sier hun og virker litt intrisert i og snakke med meg.
-------------------
Ny del !!! Kommenter & vote for mer ♦