Kapittelets sang: Birthday av Katy Perry
Jeg er spent når bilen stanser utenfor den vesle musikkbutikken. Faktisk så spent at jeg neppe klarer å sitte stille i setet i den lille, brune bilen. Jeg er usikker på om det er fordi jeg har fått vite hva gjengens plan er, eller rett og slett bare for å se igjen Isaac. Mest sannsynlig begge deler.
"Er dere klare?" fniser Leo forventningsfullt når vi er kommet ut, og hopper nærmest av iver der han står. Mathias himler med de blå øynene like ved siden av mens han låser bilen.
"Hysj, han kan ikke få høre oss enda," snerrer han, og drar en oppgitt hånd gjennom det silkemyke, blonde håret. Malin ler, og Nicolay står som vanlig stille.
Plutselig dukker Javier opp i butikkvinduet, og verdens største glis brer seg over ansiktet hans. Han snur seg og ser seg rundt i butikken, før han vinker oss inn som om kysten er klar. Gjengen beveger seg inn de åpne dørene. Den velkjente lukten treffer meg i ansiktet, og den rolige bakgrunnsmusikken fyller ørene mine. Med ett føler jeg meg hjemme.
"Bienvenidos! Velkommen," gliser Javier, og gir oss hver våre spanske kyss på kinnene til hilsen. Guttene ser like forskrekket ut av det som jeg hadde forutsett. Det brune, kortklipte håret hans er litt lengre enn sist jeg så det, men resten er helt likt. De snille øynene, den røde trøyen, ølmagen...
"Isaac er i bakrommet, og skal komme når som helst. Timingen deres var jo perfekt," blunker han, og tripper til kassen igjen.
"Skal vi gjemme oss eller noe?" spør Leo, som får Malin til å le og Mathias til å sukke. Nico trekker på skuldrene.
"Nei, drit i det," rister Mathias på hodet.
"Jo, det hadde jo vært sykt gøy," ler Malin, og sniker seg bak en av cd-stativene og setter seg på huk. Mathias akker seg enda en gang, og blir stående stille og se på hvordan Leo går etter henne og gjemmer seg ved siden av henne. De ser forventningsfulle på oss.
"Dere altså," småler jeg, og får to digre smil tilbake. Vi hører et digert knirk, og når vi ser fremover kommer Isaac ut av en av dørene. Han går et par skritt med blikket i bakken og en eske i hendene. Når han ser opp stanser han med en gang, og ser fortumlet på Mathias, Nico og meg som står innenfor døren.
"Hva faen gj-"
Han skal akkurat til å spørre, når Malin og Leo hopper opp fra bak stativene og får han til å skvette.
"Gratulerer med dagen!" roper de i kor, og Mathias klasker seg selv i ansiktet mens Nico og jeg humrer moret.
Isaacs lepper sprekker opp i et forundret smil av skremmingen, og setter uoppmerksomt fra seg esken på disken før han kommer mot oss. Malin og Leo trekker han inn i en klem. Isaac klarer nesten ikke slutte å smile, et syn jeg virkelig nyter. De brune øyene hans skinner.
"Takk?" måper han, og får en klem fra de andre også. Jeg blir stående med hendene foldet bak ryggen uten å vite hva jeg skal gjøre.
"Tienen un regalo para ti, Isaac," annonserer Javier, som om Isaac kan flytende spansk. Mathias spretter umiddelbart bort til kassen når Javier bøyer seg etter noe under kassebenken. Den blonde typen mumler noe uhørlig til mannen. Javier svarer med å smile og ta noen steg tilbake.
"Blir dere med, eller?" spør han de andre, som straks går etter han. Isaac blir stående et par meter unna meg med et nysgjerrig blikk.
De andre lener seg under disken, og trekker frem en skinnende, hvit gitar sammen. Straks sperrer Isaac opp øynene.
"Vi driter i noen tale, la oss bare komme rett på sak. Gratulerer med dagen, denne er fra oss," smiler Leo mens de sammen rekker den elektriske gitaren fremover.
"Er dere seriøse?" spør Isaac med tidenes ansiktsuttrykk. Smilet hans er større enn jeg noen sinne har sett det, og de brune øynene er sperret opp. Han går beskjedent bort til vennene sine, og tar den forsiktig imot som om den skulle kostet flere millioner.
Så kommer jeg på at jeg har sett en liknende før. Når jeg kom hit til butikken for andre gang, og fikk vite at Isaac hadde startet å jobbe her, kom han jo inn med en kliss lik gitar som hadde en streng ødelagt.
"Herregud, det er jo akkurat den jeg har sparet opp til i fler måneder," gisper han mens han bare forguder instrumentet han har i hendene. Han blir stående og stirre på gitaren i evigheter, med de mest beundrende øynene jeg noen sinne har sett.
Han ser så annerledes ut enn vanlig. Hadde han gått rundt på skolen med den holdningen, hadde folk faktisk turt å gå bort til han.
"Vel, da er vi fler. Du har jo vært helt sutrete på bandøvelsene siden din gamle gitar ble ødelagt. Bruk sparepengene på noe annet fett," trekker Malin på skuldrene.
"Javier har sagt du får resten av dagen fri," begynner Mathias, og Javier smiler – solt av å kunne være en del av dette. "Så vi skal feste," annonserer han og tramper mot døren igjen. Isaac står fortsatt ved kassen med gaven i hendene.
"Er du serr?"
"Kom, vi har invitert rundt seksti av vennene dine hjem til meg," informerer Leo, tripper bort til Isaac og slenger en muskuløs arm over de uniformkledde skuldrene hans.
Isaac rister leende på hodet, øyebrynene hevet så høyt som overhodet mulig. Alle tennene hans står til utstilling når han smiler. Det er nydelig, og jeg får lyst til å be han beholde gliset for alltid.
"Herregud, dere er de beste," roser han paft, og gir Javier gitaren mens han be han passe på den. Javier tar den imot uten å nøle, og behandler den like forsiktig som Isaac mens han legger den fra seg.
"Let's go party!" jubler Leo, og vi går alle mot bilen rett utenfor igjen – denne gangen en gjeng på seks istedenfor fem. Mathias åpner bilen, og setter seg inni førersetet.
"Men dere, vi har et problem," mumler Leo skeptisk, og peker mot baksetene.
"Vi er en for mye. Noen må sitte på fanget til en annen," fortsetter han når både Nico og Isaac har satt seg inn. Plutselig brer en stillhet seg over oss, og vi blir stående og veksle blikkene mellom hverandre uten at noen ofrer seg. Til slutt havner alle blikkene på Isaac, som rødmer.
"Jeg foreslår at Peyton sitter på fanget til Nico. Var det ikke han som flørtet sånn med henne første gang vi møttes?" spør Malin ertende, og Nicolay sperrer opp øynene. De andre fniser.
"Peyton og Isaac er jo couple goals. Problemet løst!" hinter Leo, som også får gjengen til å le. Med andre ord er det min tur til å rødme. Igjen blir jeg stående uten å vite hva jeg skal gjøre.
Malin sukker, og drar en brun hårlokk bak øret. "Leo, det ser ut til at vi får ansvaret."
Leo nikker, og straks er vi alle inne i bilen med Leo og Malin i midten. Isaac sitter på den andre siden av dem, og det eneste som lyder i bilen er hvordan han trommer fingrene mot lårene.
"Noen som er spent, eller?" spør Mathias mens han styrer bilen ut på veien igjen.
"Gjett om," smiler Isaac, som har roet seg litt mer nå. Han stirrer ut av vinduet, og det mørkebrune håret står like fint til den røde jobbskjorten som alltid. De få knappene under kragen hans er oppkneppede. Plutselig snur han seg fra vinduet, og rynker bryene sammen når han oppdager at jeg stirrer. Umiddelbart ser jeg vekk.
+++
Klokken er fem når vi stopper foran bygningen som visstnok skal være Leos hus. Det er et helt normalt og grått hus, som jeg har fått vite at Leo og Mathias bor i sammen. Jeg har også fått vite at Leo hater å bo med Mathias når Annie er så mye på besøk.
"Velkommen til Fiesta de la Isaac," annonserer Leo når vi er ute alle sammen, og veiver armene i lufta for å hinte til huset.
"Det er faktisk feil bruk av spansk," argumenterer Nicolay, og alle snur seg overraskede mot han, som går bakerst med hendene diskret plassert i lommene. Det korte, røde håret hans lyser opp blant det ellers helsorte antrekket.
"Wow. Du sier ingenting på hele dagen, og så plutselig starter du å disse meg? Jeg har bare tatt spansk i tre år," sier Leo overdramatisk, og legger en hånd såret over hjertet. Nico himler med øynene.
"Jeg har ikke hatt spansk noe lenger enn deg, husk at jeg bare er i det andre året," sier han så, den mørke stemmen hans like overraskede som at han i det hele tatt snakker.
"Uansett, akkurat nå er det bare en ting vi skal fokusere på," avbryter Mathias, og ser på huset foran oss. Musikken høres så vidt her utenfor. Til min overraskelse er det ikke typisk partymusikk som kommer innefra, men noe roligere man faktisk kan snakke med hverandre over.
"... Å feire Isaacs bursdag."
++*+*++
Time to partyyyyy
Yo dere, første kapittelet i sommerferien. #Dritstolt #muchsarcasm #suchshame ... pls si ifra hvis dette kapittelet var ok?
Beklager for lang tid uten oppdatering, en del ting har skjedd i det siste. Jeg lover at det ikke tar like lang tid før neste kapittel :) men OMG VI HAR RUNDA 30 KAPITLER!!
hVEM ANDRE har kommet inn på skole???? Musikklinja here i come!!!
Snart kommer det en del spennende prosjekter på kontoen min, så jeg håper dere gleder dere til det :) <333 Skrivekonkurransen min avsluttes i morgen btw, så hvis du ikke er helt ferdig så har du en dag på deg ;)
Klarer vi 130 votes?
puss, ily som alltid <3