Da jeg er ferdig med lunsjen min, virker det nesten som om Journey og Colt har kommet litt overens. De har snakket sammen helt siden han kom hit, om ikke annet enn motorsykler. Jeg visste ikke engang at Journey var interessert i sånt.
"Coltie!" roper en lys stemme fra bak oss, og jeg legger hodet mitt oppgitt i hendene. Jeg forstår med en gang at det er Emily. Jeg merker at Colt himler lett med øynene. Ganske snart sitter Emily på den andre siden av Colt, og Alison sitter ved siden av henne igjen.
Hvorfor satte vi oss ved et så stort bord?!
"Hvorfor sitter du her? Vil du ikke heller sitte med oss på det kule bordet?" spør hun med et falskt smil.
"Nei," sier Colt enkelt, og rister av seg hånden hennes som prøver å få et tak rundt armen hans. "Jeg skal sitte med Ella."
"Seriøst? Du får tilbud om å sitte med de som nærmest styrer skolen, og du velger å sitte med "Ella" og vennene hennes? Hva er de to der, Elsa og Jack Frost?" Hun ser dumt bort på Journey og Nixon.
"Jeg er Karlie," sier Journey energisk og rekker frem hånden. Emily ser stygt på henne, og tar den ikke.
"Bryr meg ikke." Hun sender meg plutselig et lurt blikk. "Coltie, hva har du neste time?"
Jeg vet at han har naturfag nå, og det har Emily også. En klump former seg plutselig i magen min. Selv om det virker som at Colt ikke bryr seg noenting om Emily, er jeg ikke helt sikker på om det er sant.
"Naturfag," sier han og trekker på skuldrene. Emily skal til å si noe, men Journey er raskere.
"Jeg og! Skal vi sitte ved siden av, Coltie?" spør hun i en ertende tone. Hun er ganske frempå med Colt, og jeg vet ikke om jeg liker det. Han er ikke den tryggeste personen å provosere. Men det virker som Journey vet hva hun gjør.
"Beklager, Elsa. Han skal sitte ved siden av meg." Emily smiler og legger hodet på skuldra til Colt.
Den skuldra er min!!! Vel, ikke på papiret.
"Faktisk, skal jeg sitte med Karlie," sier Colt med et smil til Emily. Jeg smiler ned i bordplata. At han sitter med Journey er mye bedre enn med Emily.
"Hva? Vi har alltid pleid å sitte ved siden av," sier Emily fornærmet.
"Ikke nå lenger."
Emily ser fornærmet på ham, og gir så Journey et drepende blikk. Journey smiler likegyldig. Jeg har en følelse av at hun nettopp gjorde seg selv ganske upopulær. Jeg ser på klokken at det snart er tid for time.
"Nix, du har engelsk, ikke sant?" spør jeg litt usikkert. Han nikker. "Flott!" sier jeg lettet. Jeg pleier å sitte alene i engelsken, fordi Crystal sitter med Parker. Det er ganske kjedelig. Vi reiser oss alle sammen opp, og Colt kysser meg på hodet.
"Ses snart, Middlemist," sier han, og jeg smiler.
"Ses, Prinsesse." Han smiler til meg, og han og Journey er de første av oss til å dra. Journey slenger armen sin rundt Colt, og han gjør det samme. Jeg smiler av dem. Det virker nesten som om Journey allerede har en slags god innflytelse på Colt.
Jeg og Nixon går til klasserommet, og setter oss ned sammen ved to pulter nesten helt foran. Crystal og Parker kommer inn døra hånd i hånd, og de setter seg ved de to pultene bak oss. Siden det fortsatt er et minutt til timen begynner, snur jeg meg bak mot Crystal.
"Hei, Crys," sier jeg, og Crystal smiler til meg.
"Hei, Ells. Hatt en fin ferie?" Jeg nikker. "Hvem er den nye vennen din?"
"Dette er-" Jeg får ikke fullført setningen, før Nixon avbryter meg.
"Nixon Zephyr Forrest Felder," sier han og rekker henne hånden sin. Crystal tar den med et smil.
"Crystal Shelton," sier hun og kniser. Det virker som hun liker ham litt. Som er rart, for kjæresten hennes sitter rett ved siden av henne og Nixon er homo. Jeg skjønner henne. Før jeg forsto det, var jeg og litt småforelsket i ham. Det er alltid en skuffelse når en kjekk gutt viser seg å være homo.
Jeg føler meg plutselig litt kvalm, og legger hendene mine på magen min. Kanskje jeg begynner å bli syk. Nixon ser bekymret på meg.
"Alt bra, Ellie?" spør han. Brynene hans har trykket seg sammen og gjør at en liten rynke former seg mellom dem. Jeg smiler matt til ham.
"Jada."
"Er du sikker? Du er litt blek," sier han bekymret, og jeg nikker.
"Det går-" Jeg kommer ikke lengre før jeg kjenner noe presse seg opp fra magen min. Jeg reiser meg kjapt og styrter ut døra. Den nærmeste doen er et handicap-toalett. Heldigvis er det ingen der, så jeg spurter inn, river opp døra og kaster meg over doen.
Jeg vasker meg i ansiktet og støtter meg i dørkarmen. Nå føler jeg meg absolutt ikke bra. Da jeg stikker hodet ut av døra, ser jeg Nixon kommer løpende.
"Ellie! Der er du!" Han løper bort til meg og ser nølende på meg, som om han er redd for at jeg skal spy på ham. "Hvordan går det?"
"Ikke så bra," mumler jeg, og han tar forsiktig hånden min.
"Vi drar til helsesøster." Jeg nikker, og vi går sakte ned gangen. Plutselig blir jeg svimmel. Bakken under meg forsvinner, og hele kroppen min svaier frem og tilbake, og jeg strekker hånden min etter noe å ta tak i, men den klarer ikke å finne Nixon.
"Faen," mumler jeg og faller bakover.
"Ellie!" roper stemmen til Nixon, og jeg blir tatt imot i siste sekund. Så svartner det for meg.
***
Da jeg våkner, har jeg en fæl hodepine, og jeg er fremdeles kvalm. Jeg stønner lavt og løfter hånden opp mot hodet mitt. Øynene mine er fremdeles lukket, og jeg kniper dem sammen.
"Eleanor?" sier en kvinnestemme. Jeg åpner øynene sakte. "Takk Gud," sukker hun lettet. Jeg ser det er helsesøster.
"Ååh, Ellie! Jeg var så bekymret!" Jeg snur litt på hodet. Nixon sitter ved siden av helsesøsteren, og jeg merker nå at hånden hans ligger over min. "Går det bra?"
Arrrrg, hvorfor må han være homofil?
Jeg smiler matt. "Jeg har det fint." Han gjengjelder smilet. "Hva skjedde?"
"Du besvimte, og herr Felder tok deg med hit," sier helsesøster med et varmt smil.
"Er det noe galt med meg?" spør jeg. Jeg pleier ikke å bare besvime sånn uten videre.
"Absolutt ikke. Jeg mistenker at du har hatt lite søvn eller lite mat, eller så er du bare stresset. Det er ikke så rart ettersom det er første skoledag," sier hun og retter opp på brillene som har lagt seg skjevt. "Har du noen mulighet til å komme deg hjem?"
Jeg tenker meg om. Jeg har ikke bilen min, Colt sin motorsykkel er utelukket og pappa er på jobb (eller hva han enn gjør når jeg ikke er der). Jeg ser spørrende på Nixon, som trekker på skuldrene. Så kommer jeg på Will. Han kjørte til skolen i dag tidlig, men nektet å vente på meg.
"Will," mumler jeg. Jeg aner jo ikke hvor han er. "Broren min." Helsesøster nikker.
"Will Grey?" Hun ser på meg, og jeg nikker. Hun smiler og ruller stolen sin til pulten hennes, der en mikrofon står. Hun lener deg inn mot den. "Will Grey til helsesøsters kontor. Will Grey."
Jeg smiler for meg selv. Han tror sikkert han skal få en skrekkelig beskjed som at han har klamydia eller noe. Tredjeklassingene tok nemlig en test i dag. Hvor flaks er det?
"Har du vært her hele tiden?" spør jeg og ser på Nixon. Han nikker.
"Jeg fikk lov av læreren. Det har bare gått en skoletime." Jeg nikker sakte, og døren går opp.
"Må jeg kastreres?" sier Will bekymringsfullt, og jeg ler lavt. Han ser meg, og sukker lettet. "Hva er det?"
"Du må kjøre meg hjem," sier jeg hest, litt med vilje så han kan synes litt synd på meg. Han sukker litt oppgitt.
"Og på grunn av det måtte jeg bli ropt inn til helsesøster? Alle tror jeg har klamydia nå!" Han slår armene frustrert i lufta, og jeg smiler.
"Godt å få advart damene." Jeg blunker til ham, og han geiper tilbake. "Kom deg til timen, Nix."
Nixon smiler. "Greit, mamma." Han kysser meg på kinnet, og forsvinner ut.
"Oooh, ny kjæreste?" spør Will og hever brynene.
"Ikke akkurat," sier jeg. "Jeg er ikke hans type."
"Desperate jenter som alltid lukter svette er ikke noens type, lev med det." Han trekker på skuldrene.
"Dust. Få meg hjem," sier jeg og slenger benene forsiktig over benken jeg ligger på. Han nikker bare og løfter meg opp. Jeg holder et godt tak rundt ham, og han går til bilen sin.
"Hvorfor er du alltid så hjelpesløs?" spør Will oppgitt, og jeg ser skuler mot han.
"Jeg er ikke det," sutrer jeg. Han fnyser og setter meg inn i passasjersetet i bilen hans, før han setter seg i førersetet og kjører hjem.
Will hjelper meg inn i stua og legger meg ned i sofaen. Jeg sukker tungt og strekker meg etter fjernkontrollen. Will tar den opp og legger den i hånden min.
"Takk," sier jeg og skrur på tv'en. Adventure time går, ett av favorittprogrammene mine. En dag skal jeg bli like kul som Finn. "Hva om jeg trenger flere ting?" Jeg ser bekymret opp på ham. Han smiler lurt.
"Jeg må nok droppe den morsomme mattetimen min og bli her," sier han med en sarkastisk stemme, og jeg smiler.
"Du må nok det," sier jeg skuffet, og han setter seg ned i sofaen med meg.
"Hvordan går det?" spør han og legger armen sin rundt meg. Han stryker fingrene sine rundt i nakken min, og jeg bøyer hodet av nytelse.
"Ikke så veldig bra," mumler jeg. Den eneste delen av meg som har det bra nå, er nakken min. Ellers føler jeg meg elendig. Jeg er varm, men jeg fryser. Jeg føler jeg skal kaste opp, og hodet mitt verker. Jeg lukker øynene og sukker tungt.
"Så angående han vi møtte hos helsesøster. Jeg tenkte at du kan prøve å bli sammen med han, heller enn Colt Rendon. Du vet, så du slipper å måtte gifte deg i en fengselsgård." Han ler en kort latter av sin egen vits.
"Det går ikke," sier jeg.
"Hvorfor?"
"Han er ikke min type," sier jeg med litt hevet stemme. Det gjør vondt i hodet, men Will må lære seg det. "Han er din."
"Jeg burde skjønt det. Han ga meg blikket," sier han og grøsser. Jeg slår han i brystkassa.
"Du er heldig om du får en kjæreste som han," sier jeg grettent. Det er sant. Om Will er homo eller ikke, han kommer ikke til å finne en kjæreste som vil være så god mot ham som Nixon ville vært mot sin kjæreste om han hadde en. Will humrer, men han svarer ikke.
"Vil du ha noe?" spør han, og skal til å reise seg opp, men jeg holder ham svakt igjen.
"Jeg vil ha en klem," sier jeg lavt, og han smiler til meg.
"Det skal du få," sier han mykt og legger armene rundt meg. Han trekker meg inntil seg, og jeg kjenner den gode parfymelukta hans treffer meg. Jeg smiler svakt og lukker øynene. Jeg elsker broren min når han er sånn som nå.
*
Woho enda et kjedelig kapittel
Jeg er oppi 11K hvordan er dette mulig
Visste ikke det fantes så mange norske brukere engang
Og har nesten 1000 votes til sammen!!! La oss ha det som et mål å få 1000 votes. Gurl power eller boy power kommer an på hvem som leser
Et søtt bilde av Will fordi han er smaskens.
😈🌸😈🌸