Fredag.
Jeg, Kayla, Sophia og Crystal står på rommet mitt og gjør oss klare til festen. Dette er min første fest, og siden jeg ikke har noen festkjoler, bestemte jeg meg for å gå med det grå skjørtet jeg kjøpte tidligere og en hvit magetopp.
"Wow, El, du ser jo skikkelig hot ut," sier Sophia. Jeg smiler og poserer overdrevent for dem. Alle ler. Jentene har på seg kjolene de kjøpte på senteret, og vi ser bra ut!
"Meg? Se på dere da!" sier jeg smilende. Jeg tar frem det rosa polaroid kameraet mitt. "Gruppebilde!" roper jeg og får dem til å samle seg sammen. Alle tre jentene poserer, og jeg tar et bilde av dem. Bildet kommer raskt ut, og jeg rister i det for å få det fram raskere.
"Hvordan ble det?" spør de alle tre og kommer bort til meg. Bildet blir endelig synlig, og det ble flott. Alle tre ser bra ut.
"Jeg henger det opp," sier jeg. Jeg har en lang snor på veggen med klesklyper på, der jeg pleier å henge opp bildene jeg tok. Det er bare noen få bilder foreløpig, de fleste fra Madison der jeg bodde før.
"Hvem er det?" Kayla peker på et bilde av meg sammen med ei lyshåra jente og en litt gammel dame. Det ble tatt for noen måneder siden.
"Det er meg, eksbestevenninna mi, Emily og mormor," forklarer jeg kort.
"Hva skjedde mellom dere to?" Hun sikter mot Emily.
"Det høres nok litt teit og klisjé ut, men Emily lå med kjæresten min. Hun var alltid den populære av oss to," sier jeg. Det er ganske flaut å innrømme. "Hun vendte alle vennene mine mot meg og gjorde at jeg ble mobbet. Heldigvis skulle vi flytte, så jeg slapp å måtte leve med det," sier jeg og ler en nervøs latter. "Den eneste grunnen til at jeg har bildet fremme er fordi det er det siste bildet som ble tatt av mormor før hun døde."
Nå har jeg tårer i øynene. Mormor og jeg var veldig nære, og bortgangen hennes kom som et sjokk på oss alle. Hun var så frisk og glad, og plutselig en dag var hun borte.
"Unnskyld, Ellie. Det visste jeg ikke," sier Kayla lavt.
"Så klart ikke. Jeg har ikke fortalt dere det," sier jeg og trekker på skuldrene. Jeg tar meg sammen og smiler svakt. "Men det er fortid. La oss ha det gøy!"
Vi gir alle hverandre en stor gruppeklem, drar på oss skoene og går ut. Vi har alle på høye hæler, og siden jeg er unødvendig lav, har jeg på meg ekstra høye. Heldigvis er jeg vandt med det.
Jeg har overtalt Will til å kjøre oss, siden han også skal dit. Selv om Vanilla er andreåring, er tredjeåringer også invitert. Det er også noen førsteåringer imvitert, men for det meste andreåringer, som oss.
Da vi går inn døra, får jeg følelsen av at alle ser på oss. Kanskje jeg bare innbiller meg det, men jeg får hele tiden en følelse av at noen stirrer på kroppen min. Jeg rister det av meg og tenker på det som en bra ting. Kanskje folk bare liker antrekket mitt.
Huset til Vanilla er ekstremt stort. Det er en diger herregård, de har til og med en stor stall med de beste veddeløpshestene. Hagen er minst like vakker som huset, med nydelige blomster og velklipte busker og hekker. Det er nesten sjokkerende hvor stort og vakkert alt er.
Jeg og Crystal går for å finne Parker og Jay, imens Kayla og Sophia går for å sjekke opp noen tilfeldige fyrer de ser. Jeg holder meg tett inntil Crystal. Det er ekstremt mange folk her, og jeg vil ikke ende opp alene.
"Hei, søta." To hender sniker seg rundt midjen min, og jeg snur meg rundt. Øynene mine møter Jay sine, og jeg smiler.
"Hei," sier jeg og gir ham en klem. Han tar hånden min, og jeg kjenner det kiler i magen min.
"Du ser godt ut," sier han smilende. Jeg rødmer svakt og smiler sjenert.
"Takk," sier jeg lavt.
"Vil du ha noe å drikke?" spør han.
"Greit," sier jeg, og vi går sammen til en bar. Jeg fgøler ikke med på hva han bestiller til meg, tar bare imot det jeg får. Jay gir meg et glass, og jeg drikker det.
"Du skal shotte det," sier han. Han demonstrerer ved å ta glasset og sluke alt innholdet kjempefort. Jeg nikker sakte.
"Kan jeg få en til?" spør jeg bartenderen. Han nikker og jeg får en til. Jeg takker og tar glasset i hånda. Jeg legger det mot leppene mine, og styrter ned drikken. Det brenner litt i halsen, og gjør at jeg hostet. Jay humrer og legger hånda på ryggen min. Jeg ler litt.
"Det er min første gang," sier jeg. Han nikker forståelsesfullt.
"Drikk så mye du vil. Jeg passer på deg," smiler han. Jeg gliser og bestiller meg enda en shot.
En blir til flere, og jeg føler meg bra. Jeg er glad, og føler egentlig at jeg kan gjøre alt. Jeg er fryktløs!
"Vil du danse?" spør jeg Jay. Han nikker kort. Han reiser seg, tar hånden min i sin og går ut midt på gulvet. Jeg svaier med hoftene til musikken, og han danser sammen med meg. Jeg smiler og legger hendene rundt nakken på ham og trekker meg inntil. Jeg kan kjenne hjerteslagene i brystet hans mot kroppen min.
Jeg legger hodet mitt inntil brystet hans, og han vugger meg forsiktig i armene sine. Jeg smiler. Han lukter kokosnøtt. En søt og mild lukt. Han hviler hodet sitt på toppen av hodet mitt (ja, selv med høye hæler er jeg fortsatt lavere enn ham). Jeg fniser lavt mot kroppen hans.
"La oss gå ut," foresår han. Jeg nikker, og han leder meg ut døra til hagen. De har et stort basseng der, og noen få mennesker bader der.
"Sistemann uti er et råttent egg!" gliser jeg. Jeg drar av meg toppen og skjørtet, og står nå i bare trusa og bhen. Uten å nøle løper jeg til bassenget og kaster meg uti. Jeg ler og svømmer rundt på ryggen.
Jay kommer uti ganske rett etter meg, og svømmer bort til meg. Jeg kaster meg inn i armene hans og fniser. Han smiler og holder armene godt rundt meg. Jeg trekker håret mitt bort fra fjeset mitt, og smiler opp mot ham. Han løfter haken min, og lener seg ned mot meg. Jeg legger armene rundt ham og presser mykt leppene mine mot hans.
Ingenting. Da jeg kysser han føler jeg ingenting. Ingen "gnister" eller "sommerfugler". Alt jeg føler er alkoholen i blodårene mine. Jeg kysser ham hardere, prøver å tvinge frem følelser for ham. Han kysser tilbake, og jeg trekker meg frustrert tilbake.
"Beklager..." mumler jeg og trekker meg unna ham. Jeg hopper opp fra bassenget og går inn, uten å tenke på å kle på meg igjen. Jeg hører folk plystre etter meg da jeg går forbi, og gir dem alle et forvirret blikk. Jeg går bare videre, prøver å se etter jentene da jeg går rett inn i noen. Jeg ser opp og rett inn i øynene på Colt. Han stirrer på meg et lite øyeblikk.
"Hvor er klærne dine?" spør han meg.
"Jeg vet ikke," nøler jeg. Jeg husker ikke hvor jeg la dem.
"Faen da, har du drukket?" spør han meg, og jeg nikker smilende. Han sukker irritert og knepper opp skjorta si.
"Hva gjør du?" spør jeg nervøst. "Jeg er ikke klar for dette."
"Slapp av, jeg bare gir deg skjorta mi," sier han og drar den av seg. Han trekker armene mine gjennom den og knepper den. Skjorta er ganske stor til meg, så jeg bretter opp ermene på den. Det er da jeg oppdager kroppen hans. Så muskuløs. Jeg smiler for meg selv og stryker fingrene mine over overkroppen hans. Han ser litt dumt på meg.
"Ikke verst," mumler jeg. Han sukker bare og tar hånden rundt håndleddet mitt.
"Jeg kjører deg hjem," sier han bestemt. Jeg blir dratt ut av huset.
"Hva med klærne mine?" sier jeg grettent. Jeg vil ikke gå uten det nye skjørtet mitt!
Han stønner og går tilbake til huset. Jeg følger etter ham inn, og han leder meg ut til bassenget. Der ligger klærne mine i en haug.
"Der!" sier jeg og pekte. Han slipper hånden min og går og plukker opp skjørtet og toppen min. Jeg begynner å kneppe opp skjorta, men Colt stopper meg.
"Vi har ikke tid til det," sier han og dytter klærne i armene på meg, før han drar meg ut av huset.
"Pfft, du vil bare sprade rundt uten skjorte," sier jeg irritert, og får et stygt blikk fra ham. Han drar opp telefonen og snakker med noen. Kanskje han Andrew-fyren. Eller kanskje Aiden, eller West Side Story-fyren.
"En kompis kommer og henter oss," sier Colt da han hadde lagt på.
"Bernardo?" spurte jeg nysgjerrig.
"Nei, hvem er Bernardo?"
"Han du traff i skogen," forklarer jeg. "Du prøvde å drepe han, men du bommet. Har dere ordnet opp i krangelen?"
Han legger hodet i hånda si og sukker oppgitt. "Han er ikke vennen min, og det var ikke en krangel."
"Var det en diskusjon?"
"Det tar vi ikke nå."
"Så hvem er det som skal hente oss?"
"James."
"Mener du Andrew?" Han ser forvirret på meg.
"Nei, jeg mener James," sier han. Jeg trekker på skuldrene, og en bil kjører opp foran oss. Colt hilser på han som sitter inni, og åpner bakdøra for meg. Jeg setter meg inn, og Colt går inn etter meg. Jeg ser på fyren i framsetet.
"Hei, Andrew," smiler jeg. Han ser forvirret på meg.
"Jeg er James. Colt, hvor mye ga du henne?" spør han og ler.
"Ingenting, jeg fant henne sånn." Jeg smiler til James. Plutselig føler jeg meg dårlig. Som om jeg skal kaste opp alt jeg har drukket og spist.
"Jeg spyr," mumler jeg, og holder meg foran munnen for å holde det inne. Colt reagerer raskt og åpner døra. Jeg bøyer meg ut og kaster opp utenfor bilen. Jeg kjenner hender som drar håret mitt bakover for meg. Jeg hoster opp alt jeg har spist i dag, før jeg setter meg opp og sukker utslitt.
Colt lukker døra, og vi kjører hjemover. Jeg lener hodet mitt mot skuldera hans, og han legger armen sin rundt meg.
"Hvorfor er du så snill med meg?" glipper det ut av meg. Jeg kan kjenne ham trekke på skuldrene.
"Du glemmer dette i morgen uansett, så hvorfor ikke?" Han ler en liten latter.
"Jeg liker latteren din," mumler jeg, før jeg lukker øynene og sovner raskt.