Neste morgen blir jeg vekket at at Hunter hopper i senga mi. Jeg sukker irritert og ruller elegant ut av dyna, før jeg reiser meg.
"Det er forresten 20 minutter til skolen begynner," sier han. Jeg stirrer sjokkert på ham, og han stopper å hoppe.
"20?!" roper jeg, og ser på klokka på mobilen. Han har rett. Klokken er 08.00 og skolen begynte 08.20. Jeg løper panisk bort til skapet mitt, plukker raskt frem svarte, hullete skinny jeans og en rød rutete skjorte. Jeg drar det raskt på meg. Det er ingen tid til sminke, så jeg ordner håret og løper ned trappa.
Jeg drar med meg et eple og sekken min og går ut døra. Klokka er nå 08.13 og jeg har dårlig tid. Hunter og Will hadde kjørt uten meg, så jeg må sykle. Det tar minst ti minutter å gå, så jeg har ikke god tid, selv om jeg sykler. Jeg pakker ned eplet i sekken min og raser avgårde så fort jeg kan.
Da jeg akkurat har fått en fin flyt i syklingen min, må jeg selvfølgelig kjøre rett i et gjerde. Jeg flyr fremover og deiser i bakken. Jeg er raskt oppe, og ser meg om for å se om noen var rundt der for å se det. Det virker ikke sånn, og jeg klatrer over gjerdet jeg kræsjet i og kommer meg på sykkelen igjen.
Da jeg ankommer skolen er klokka 08.24, og jeg må fortsatt inn i skapet mitt for å finne bøkene. Selvfølgelig ligger skapet mitt så langt unna klasserommet som mulig. Jeg henter bøkene mine, lukker skapet og går mot timen. Jeg skal ha geografi med miss Johnson, den strengeste læreren på skolen. Man kan ikke hoste uten å få anmerkning i timene hennes.
Jeg kommer meg endelig til klasserommet, og går inn døra. Nesten alle ser på meg. Andre kikker bare ned i boka og larer som de følger med på det miss Johnson sier.
"Du er for sen, Grey," sier hun, uten å se opp fra boka.
"Jeg vet, unnskyld," sier jeg sjenert og går for å sette meg. Verken Crystal, Sophia eller Kayla har geografi samtidig som meg, så ingen av dem er der og kunne holdt av plass. Den eneste ledige plassen er bakerst. Ved siden av Colt.
"Gjensitting," sier hun, og ser for første gang opp på meg. Jeg sukker. Den skulle jeg sett komme. Jeg går bak og setter meg ned ved siden av Colt. Han stirrer uttrykksløst på meg.
"Så engelen Ella har fått gjensitting," gliser han. Jeg gir ham et irritert blikk og åpner bøkene mine. "Da ses vi der."
"Har du fått gjensitting allerede?" spør jeg. Det eneste man kan få gjensitting for så tidlig er å komme for sent, og han var vel ikke for sen?
"Nei, men den kommer nok," sier han bare. Jeg himler med øynene og følger heller med i timen.
***
"Blir dere med å shoppe i dag?" spør Kayla på vei bort til kantina.
"Ja!" sier Crystal og Sophia i kor.
"Jeg har gjensitting, men bare gå så kommer jeg når jeg er ferdig," sier jeg og smiler litt.
"Hva? Hvorfor det?" spør Kayla.
"Miss Johnson," sier jeg bare, og alle tre nikker forståelsesfullt. Noen kremter, og jeg ser opp fra maten min. En høy brunette står foran oss. Hun går med en knallrosa kjole, og leppene henne matcher kjolen.
"Hei, Ellie, ikke sant? Jeg er Allison. Vi lurte bare på om du hadde lyst til å sitte der borte med oss?" Hun peker på et bord i midten av kantina. Det sitter en haug med gutter og jenter der. Det ser ut som de fleste guttene er idrettsfolk, og alle jentene går pent kledd. Jeg tipper at det var det "populære bordet".
"Det vil jeg gjerne, men er det plass til vennene mine?" spør jeg smilende til henne.
"Eh, invitasjonen gjaldt ikke dem," sier Allison. Jeg ser rart på henne. "Hør her. Jay, den kjekke fyren der borte, han er en smule forelsket i deg. Ja, hvem av guttene er ikke det?" Hun ler litt. "Uansett, du bør gå og snakke med ham."
Jeg nøler. Det er jo hyggelig at han liker meg, men jeg har ikke lyst til å bare gå ifra jentene. Jeg ser spørrende på jentene, som for å spør om lov. De nikker alle tre og smiler oppmuntrende. "Jeg kommer snart," sier jeg smilende og går bort til bordet.
Jeg setter meg ned ved siden av han som tydeligvis het Jay. "Hei. Jeg er Jay," sier han flørtete. Han rekker frem hånda.
"Ellie," sier jeg og tar den.
Jeg snakker litt med alle sammen, og lunsjen er nesten over. Jeg kommer på at jentene venter på meg.
"Jeg må gå nå, det var hyggelig å møte dere alle," sier jeg og reiser meg.
"Men du, Ellie?" sier Jay. Jeg ser på ham. "Laget spiller en kamp i kveld. Du bør komme," sier han. Jeg nikker sakte.
"Ja, det kan jeg godt," smiler jeg og går. Jeg etter meg ned hos Sophia og Kayla. Crystal måtte visst på do før timen. "Hei," sier jeg til dem.
"Wow, Ellie. Andre dagen din her og du er allerede populær," sier Sophia og dulter meg i siden. Jeg ler av henne.
"Dette er jo en mulighet til å koble Crystal sammen med Parker," sier Kayla. Jeg ser forvirret på henne. Parker er en av guttene på laget. "Hun har vært forelsket i ham siden ungdomsskolen," forklarer hun da hun merker at jeg er forvirret.
"Det kan ordnes," sier jeg og gliser ondt. "Jeg spør henne om hun blir med på kampen i kveld," sier jeg.
Begge nikker. "Hun kommer nok til å spør oss med," sier Sophia.
"Si at dere har et prosjekt i engelsken å jobbe med," foreslår jeg. Kayla og Sophia har engelsk sammen, og jeg og Crystal har engelsk sammen en annen time.
"God idé," sier Sophia. Vi rydder maten vår og går til neste time. Jeg har spansk, men alle tre jentene har fransk nå. Vi sier hade og jeg går mot garderoben. Midt i ganga har en haug med mennesker samlet seg i en ring. Det er nesten umulig å komme seg forbi. I midten av ringen står ingen andre enn Colt. Han står over en gutt som ligger på bakken. Han blør neseblod, og det virker ikke som han klarer å reise seg. Colt sparker ham i siden, og gutten stønner høyt.
Jeg ser meg sjokkert rundt. Er det ingen som hadde tenkt å stoppe ham? Colt slår gutten flere ganger, og jeg klarer ikke å se på mer. Jeg brøyter meg frem og står nå helt foran i mengden.
"Stopp!" roper jeg. Colt ser ikke ut til å bry seg det minste. "Colt!" skriker jeg, enda høyere enn sist. Han bryr seg ikke, og jeg stønner frustrert. Jeg løper bort og tar tak i armen til Colt rett før han skal slå. "Stopp," sier jeg, og prøver å holde ham igjen. Han rister meg bare av. Jeg prøver å dytte i ham, men han nekter å flytte på seg. Det er bare en ting til å gjøre.
Jeg stiller meg mellom ham og gutten. Colt står klar til å slå igjen, men stopper da han ser meg. "Kom deg vekk!" hveser han.
"Nei. Jeg skal hjelpe denne gutten," sier jeg bestemt, og bøyer meg ned mot ham. Han er nesten bevisstløs.
"Flytt deg, Ella. Ellers må jeg tvinge deg," hører jeg Colt si bak meg. Jeg snur meg rasende mot ham.
"Så tving meg," freser jeg mot ham. Han gjør ingenting, som jeg trodde. Denne gutten er full av tomme trusler.
"Du skal være glad du er jente," sier han sint. Min indre feminist ble rasende.
"Hvis du så på meg som en person og ikke en jente, hadde du slått meg nå, og du hadde ikke fått dårlig samvittighet," sier jeg sint. Han ler litt.
"Tror du det er samvittigheten jeg er bekymret for? Jeg vil bare ikke drepe deg," gliser han overlegent. Jeg himler bare med øynene og hjelper gutten opp.
"Du burde skamme deg," sier jeg. Jeg lar gutten støtte seg på meg og tar ham til helsesøsteren. Hun takker meg og ber meg gå til timen. Jeg nikker bare og går.
***
Gjensittingsrommet ligger i kjelleren. Det er et lite rom som også blir brukt som lagerrom. Det er omtrent 20 pulter og stoler der. En tavle dekker hele den ene veggen. Der står det skrevet oppgaver vi skal gjøre. Bakerst i klasserommet sitter Colt. I et hjørne sitter en jente jeg aldri har sett før. Hun har mørkt hår, litt rare klær og ser egentlig litt fjern ut, som om hun er et annet sted. I midten sitter en gutt og leser. Jeg setter meg foran, og ikke lenge etter kommer Parker inn, han som Crystal likte. Han setter seg så det er en plass mellom oss.
Læreren sitter på en stol med bena godt plantet på kateteret imens han leser i et blad. Jeg lener meg litt bakover i stolen og stirrer ut i luften.
Plutselig reiser læreren seg og går ut av rommet. Uten å gi noen forklaring lar han oss sitte alene. Jeg sukker og drar opp telefonen min og trykker litt på den.
Plutselig setter Colt seg ned ved siden av meg. Jeg gir ham et blikk og vender meg mot mobilen igjen.
"Jeg har vært alt for snill med deg, Ella," sier han lavt til meg.
"Ja, det må virkelig plage deg å se noen ha det bra i livet," sier jeg sarkastisk. Han himler med øynene.
"Jeg mener at du har ødelagt for meg to ganger. Begge gangene har jeg latt det gå. Den tredje gangen skjer ikke det," sier han, og gir meg et truende blikk. Jeg smiler.
"Er du redd for meg?" spør jeg ertende. Han snøfter.
"Jeg er ikke det. Jeg bare advarer deg," sier han før han reiser seg og setter seg tilbake. Jeg smiler og ser ned i pulten. Han er redd.
*
Hvis du ikke så hva jeg gjorde der, bør du se flere filmer. Sophia på bildet. 💀💀💀💀💀
😈🌸😈🌸