Gutten med det bustete håret

26) End up here

"Hva skjedde?" spør han, de brune øyebrynene trukket sammen når han drar sykkelen ut av hendene mine. "Den er jo punktert."

Det er ikke før nå at jeg ser sykkelen er ødelagt. Et av hjulene har fått et hull, og all luften har sluppet ut. Det slår meg hvorfor den fremmede damen sa at hun kjente noen som fikser sykler. Jeg ser meg straks rundt, men sporer henne ikke noe sted.

"Jeg syklet inn i en stein, tror jeg," stammer jeg usikkert, og lukker øynene et kort sekund for å prøve å huske klart. Det jeg sitter igjen med derimot, er ikke et minne om hvordan jeg falt, men av inngangen til musikksjappen.

"Nei, det sier du ikke," ler han svakt, men blir fort alvorlig igjen. "Skal jeg kjøre deg til legevakta, eller noe?"

Jeg sperrer opp øynene og rister umiddelbart på hodet, "Nei nei, herregud. Bare et par skrubbsår her og der. Ikke noe alvorlig. Dessuten fikk jeg en pakke plastre av damen-" Straks ser jeg i retningen damen forsvant mot. Jeg beveger blikket ned mot hånden min, hvor pakken plastre ligger rolig.

"Så hyggelig av henne," sier han overrasket. Jeg nikker, og starter en stillhet på et par sekunder. Jeg kjenner ikke gutten godt nok til å føle meg hundre prosent trygg enda, så jeg vet ikke hva jeg skal si.

"Vel," puster han ut, og børster hendene langs de sorte jeansene sine. Han titter tilbake på lekeplassen igjen.

"Jeg henger med Annie, men du kan godt henge deg på. Vi tenkte å dra på kino. Frister det?"

Jenta som nå har reist seg fra den røde sklien smiler når Mathias vinker. Umiddelbart får jeg dårlig samvittighet over å ha avbrutt daten deres, i tillegg til at jeg blir flau over det forferdelige førsteinntrykket jeg må ha gitt denne fremmede jenta.

Noen sekunder stusser jeg over hva de andre i bandet sa om at det var nytteløst å være rundt dem, men jeg takker likevel ja. Planen for dagen var jo bare å distrahere meg selv fra alt som har skjedd, med å henge med en venn. Det går vel for det samme hvem jeg henger med.

"Så kan du rense sårene på toalettet på kinoen. Jeg kan ta sykkelen din i bilen min," sier han, og bærer sykkelen min opp fra bakken mens han går mot lekeplassen. Uten å la meg protestere.

Mathias uslåelige høyde sjokkerer meg like mye hver gang, spesielt når han steller seg ved siden av brunetten som tydeligvis er kjæresten hans. Hun rekker han bare til skulderen.

Jenta har på seg en rosa singlet som folder seg til et skjørt nederst ved kanten, et enkelt par denim-skjorts og ankellave converse. Det mørke, rette håret hennes rekker henne til litt under skuldrene. Jeg går nærmere, og innser at hun ser eksotisk ut når jeg får studere henne på nærmere hold. Man ser ikke stort bak de svarte brillene hennes, men hun ser noe asiatisk ut. Hun er bedårende.

"... bli med oss. Er det greit?" hører jeg Mathias si når jeg har gått bort til dem, og jenta nikker med et smil.

"Selvfølgelig."

Begge vender blikkene mot meg når de hører jeg kommer, og straks føler jeg meg utilpass.

"Det var ikke sånn jeg hadde tenkt vi skulle møtes, men hei," ler jeg klumsete, og rekker jenta frem hånden. Hun tar den og rister svakt.

"Annie. Hyggelig å treffe deg, Peyton," smiler hun vennlig, og jeg føler meg med ett trygg igjen. Jenta kan neppe være noe eldre enn meg, og bare fra de første sekundene med kontakt kan jeg aldri tro hun har et eneste vondt ben i seg. Jeg skjønner ikke hvorfor de andre i bandet ikke ville henge med Annie, hun er jo kjempesøt.

Øynene hennes smalnes så vidt i det hun smiler, og de fyldige leppene brer seg over de brune kinnene.

"Vel, skal vi gå? Bilen er rett her borte," spør Mathias og nikker mot parkeringshuset like ved den tomme lekeplassen.