Gutten med det bustete håret

19) Breath-taking

"Hvorfor akkurat dette treet?" spør han mens han hjelper meg opp. Det sterke grepet om overkroppen min returnerer når han dytter meg opp.

"Vet ikke," puster jeg ut, for opptatt av å finne en gren å dra meg opp etter for å snakke. Når jeg er oppe krabber jeg inn, og den friske lukten av blader og natur treffer meg som en deilig parfyme i en butikk. Kroppen slapper umiddelbart av.

Luke kommer seg opp i treet uten problemer, de lange armene og beinene godt lagt til rette for klatringen. Jeg har akkurat satt meg da han kommer inn etter meg.

"Her var det jo skikkelig fint, jo," sier han med et fascinert blikk rundt i treet. Den tjukke grenen er enkel å balansere seg oppå, de grønne veggene som stenger oss inne behagelige å både ta og se på.

"Veldig," istemmer jeg, og tenker kjapt over hvordan han i det neste sekundet er ferdig med å beundre stedet. Når jeg tenker over det har aldri Luke vært en for å se på naturen som noe mer enn enda mer grønt i horisonten, og at han kommer over det fortryllende treet så fort skuffer en del av meg. Det får meg nok en gang til å tenke på hvordan Luke og Isaac er helt forskjellige, fra to ulike planeter.

"Så..." sier han, med føttene foran seg og knærne i en spiss oppover fra stammen. Han ser rastløs ut der han ser seg rundt etter noe å gjøre, og det får meg til å ville vise han hvordan man nyter hver minste detalj av omgivelsene. Det blir stille.

Vi sitter nærme hverandre, lårene våre er kun centimeter ifra å røres. Den rolige stemningen som kommer av raslingen i bladene rundt oss når vinden griper i treet, gjør meg søvnig.

Jeg kjenner omsider Lukes blikk brenne i siden av fjeset mitt, men jeg er for svak for å se tilbake på han, klar over at det vil male ansiktet mitt i en lys tone av rød.

"Hvordan liker du den nye skolen?" Stemmen hans er lav, i og med at vi sitter så nærme hverandre.

"Den er bra," svarer jeg, og det er først nå det går opp for meg at jeg liker denne mye bedre enn den forrige. Sannsynligvis er det elevene som gjør det, eller kanskje at jeg finner den gamle rektoren utrolig skjønn. Og selvfølgelig slike perler som dette uteområdet.

"Så bra," sier han, og jeg tar meg selv i å nikke enig.

"Du da?" spør jeg, og ser bort på han for første gang på lenge. Det rolige blikket han holder på meg er bedøvende, måten de nå grønn-brune øynene hans så vidt henger under irisene mine gjør meg vill. De nydelige, brune krøllene er gjemt under lua hans, kinnene hans så vidt grepet av kulden.

Han puster rolig inn og ut, og snur blikket på veggen av blader foran oss.

"Det er ikke så mye forskjell, egentlig."

"Her henger i hvert fall alle jentene etter deg som en flokk andunger, i motsetning til bondeskolen vi gikk på før," ler jeg, noe som får han til å rynke på nesen. Han unngår å svare, og den ubegeistrede rynken ansiktet hans bevarer får meg til å fnise. Jeg trodde han var en utadvendt bygutt med sosiale interesser som skulle passe bedre inn på denne skolen, men kanskje ikke.

"Det hjelper jo ikke det, når jeg ikke vil ha noen av dem," sier han så, og trekker lett på skuldrene så fingertuppene hans så vidt løftes opp fra trestammen. De legger seg inntil mine etterpå, de varme hendene hans magnetiske ved huden min.

"Kanskje ikke."

En behagelig stillhet legger seg over oss når ingen vet hva de skal si videre. Treets aura gjør meg så avslappet at jeg bikker over til trøtt, og automatisk lener jeg hodet mot Lukes varme skulder. Helt siden han kom bort til meg i gangen har jeg lurt på hvorfor han heller vil henge med meg enn Bradley. Jeg trodde de var partners in crime, uadskillelige. Kanskje han virkelig mente det han sa i bilen tidligere denne uken – at det er på tide med en forandring.

Luke reagerer så vidt når tinningen min legger seg mot genserstoffet hans, og straks kjenner jeg hånden hans stryke mot kjeven min. Automatisk flytter jeg på hodet så jeg kan se opp på han, som hviler blikket på den bleke huden han stryker fingrene langs.

Nesen hans er varm inntil min når han lener ansiktet nedover, akkurat som pusten hans som børster mot leppene mine. Jeg kjenner hånden hans stryke en blond lokk bak øret mitt, som om han åpner et vindu med å trekke fra gardinene – og nå har full tilgang til utsikten, som er ansiktet mitt.

"Luke..." nesten hvisker jeg uten å en gang vite hva jeg skal si.

"Shh," hysjer han svakt, oppslukt i å stryke hånden i ansiktet mitt. Den svake berøring hans i ansiktet mitt gjør underverk.

De fuktige leppene hans snitter mine svakt, beskjedne når vi sitter midt i skolegården, til tross for at treets blader skjermer oss fra omverdenen.

Han plasserer svake kyss på leppene mine, og umiddelbart blir jeg totalt fengslet av gesten hans. Alt han gjør er svakt og søtt, nesten sjenert – i motsetning til hvordan jeg har trodd han skulle være: utadvendt og ivrig. Den timide siden av han er ny, men jeg elsker hver bit av den.

En skjærende lyd av skoleklokken setter seg fast i ørene, og får meg til å rykke litt unna han i en automatisk reaksjon på den skarpe lyden.

Straks er vi på vei tilbake dit vi kom fra, og Luke hopper lett ned fra treet og ned på bakken. Det forundrer meg at han lander så stødig, med tanke på at mine bein er blitt svake som gelé.

Jeg skal til å gripe tak i en grein og slenge meg ned etter han, da jeg kjenner en spiss kant lage en liten rift i hånden min. Når jeg titter ned der jeg holder håndflaten, ser jeg en nesten gjengrodd innrissing i trestammen.

M + I

++*+*++

How cute, jeg elsker dette kapittelet

Hallo Team Puke eller Peysaac? Må nesten si meg Puke jeg altså lol

Hva står M + I for????

Klarer vi 135 votes før neste kapittel?

Dedikert til forever-fangirl igjen fordi jeg tipper å gjøre et godt inntrykk på henne betyr at jeg kan velge brudekjoler i bryllupet vårt (???) ILY.

btw så oppfordrer jeg ALLE til å sjekke ut boka hennes Carry on, for den fortjener heftig mange flere votes og views, den er en av mine favoritter omfg GOGOGO <3

HALLO SYKT DIGG MED FERIE OMG GOD PÅSKE??? Kommer mest sannsynlig et til kapittel før helgen :) Påske-egget deres fra meg inneholder oppdateringer tydeligvis

puss, ily