Gutten med det bustete håret

3) Girls talk trouble

Hele huset deres er varmt og koselig, til og med sofaputene og den lille duken på stuebordet har gammeldagse mønstre på dem.

"Men herregud, hva har skjedd nå," puster Kayla frustrert ut til seg selv når hun ikke får på tven. "Du er ikke tilfeldigvis en ekspert på elektriske dingser?"

Hun ser håpefult på meg, og jeg må bare smile og riste beklagende på hodet, "Har jeg aldri vært, og kommer ikke til å bli det heller."

Hun fniser og mumler at hun er i samme situasjon, før hun prøver en siste gang å trykke på knappen på den store skjermen. Fingrene hennes stryker over alle kontaktene som ligger under tv-bordet.

"Jeg tror Isaac har vært og stjålet noen kabler igjen," mumler hun, og jeg stivner med en gang til i det hun nevner et guttenavn. Kunne det ha vært han som braste inn mens jeg skiftet? Det må ha vært han.

Plutselig har Kayla startet å brøle ut navnet hans, og jeg trekker hetten over hodet i engstelse for at han skal komme tilbake.

"ISAAC! ISAAAAAC!"

Hun får til min lettelse ikke noe svar tilbake, og hun sukker høyt i det hun dumper ned i den grå sofaen ved siden av meg.

"Nei nei, da får vi vel finne på noe annet."

+++

Den andre dagen på skolen er mye verre enn den første. Eller, den er ikke særlig ille, bare gørrkjedelig. Det skjer ikke noe spesielt i noen av de to første timene, og vi får allerede en haug med skolearbeid som skal være ferdig innen kort tid.

"Vi. Har. Jo. Nettopp. Startet. På. Skolen. For. Faen," furter Benjamin og dunker pannen ned i pulten mellom hvert ord han sier. Jeg må bare le, og han later som at han gråter mot pulten når jeg ikke gir han den medlidenheten han ønsker.

Det brune håret hans ligger mot pulten, og står i stil med den kongeblå hettegenseren han har på seg.

"Hvorfor er du ikke sur?" sukker han ved siden av meg, og stirrer på alle bøkene han har fått utlevert som nå ligger truende på pulten hans.

"Jeg har ikke tenkt til å gjøre arbeidet uansett," svarer jeg bombastisk, og han ser på meg med tallerkenstore øyne.

"Hva? Du må jo gjøre leksene!"

"Jeg bare kødder," rister jeg på hodet, og han gir meg et dovent blikk før han legger kinnet mot pulten igjen og starter å liksom-hulke for andre gang. Dette er grunnet til at jeg henger med han, fordi han er en så dårlig taper at han hevder selv skolearbeid er Guds måte å utkonkurrere han på. Og det er fryktelig festlig.

Det ringer ut, og vi følger etter alle elevene til en gedigen kantine. I går fikk vi ikke sett den, i og med at dagen var så kort at vi ikke spiste noe. Kayla møter oss med et digert smil, og spør oss hvordan timen uten henne var.

"Grusom," stønner Benjamin, men blir helt rød i kinnene da han merker at det høres ut som at han mener den var grusom uten henne.

Kayla ler som alltid, og viser oss hvor vi skal ta oss mat før hun sier hun er nødt til å gå. Hun skal visstnok vise førsteklassingene rundt på skolen, men etterlater oss heldigvis til hennes egen vennegjeng som tar oss imot med åpne armer.

Vi tar oss hvert vårt brett med mat, og setter oss rundt et bord sammen med Kayla sine venninner. De presenterer seg selv som Zandra, Christina og Hayley.

De minner alle litt om Kayla, med den samme utstrålingen og like pene smil. De har hver sin hårfarge, det er nesten ironisk. Zandra er blond, Christina brunette og Hayley like sorthåret som en panter. Da var jo Kayla bare nødt til å være ginger.