Lost in Love (Isac Elliot)

2. kapittel

Smilet mitt bredte seg over hele ansiktet mitt og jeg satte i et gledeshyl, samtidig som at tårene randt nedover kinnet mitt. Hvordan var dette mulig? Jeg skulle endelig få møte gutten som hadde vært idolet mitt i to år. Ord kan ikke beskrive den følelsen.

"Mamma! Pappa!" Ropte jeg og ventet noen sekunder på svar. Faen, stemmer, de er jo ikke hjemme. Klokka er ikke mer en 17.30, de kommer vanligvis hjem rundt klokka 18.00, men det kommer helt an på.

Jeg reiste meg opp fra senga og løp raskt ned trappa, på jakt etter Maia. Jeg fant ho liggende på enden av sofaen, med en liten rosa lekebamse ved siden av seg.

Tårene sluttet ikke å renne og smilet forsvant ikke hele den stunden jeg hoppa og dansa rundt med Maia på armen frem til mamma og pappa kom inn døra.

"Vi er hjemme vennen," ropte mamma sin stemme fra gangen.

Jeg gikk fort ut i gangen og omfavnet de begge i en stor gruppeklem.

"Jeg vant, jeg vant, jeg vant!"

"Vant hva? Åå den der Isac konkurransen?" svarte mamma nesten like henrykt som meg. For selv om hun ikke vil innrømme det, så er hun en fan. Selv om hun er gammel.

"Ja! Det er helt sykt. Isac kommer hit om en uke og skal bo her, kan dere tro det? Omg jeg dør her!!" Jeg kunne virkelig ikke tro det. Jeg var så sykt glad nå.

Mamma og pappa gratulerte meg og tørka tårene mine om hverandre. Jeg klarte ikke en gang å fokusere på de snart søkk våte klærne mine. Mamma måtte nærmest mate meg når vi spiste middag. Jeg klarte virkelig ikke å gjøre noen ting. Hvordan skulle jeg liksom klare å fatte at Isac Elliot Lunden faktisk kommer til meg, lille Jenny? Det går ikke an å fatte det! Det er bare altfor utrolig!

"Jeg snakket med Sony Music på mobilen istad, de sa at Isac lander på gardermoen fredag 21. klokka 07.30, og da må vi være der for å hente han og Fredi. Danserene hans sover i bussen, og det gjør resten av crewet også, men Isac og Fredi sover her. Du tar deg fri fra skolen på fredagen, og er med backstage på konsertene til Isac i helgen. Du blir også med på intervjuer ogsånt, men på ukedagene frem til Isac drar kvelden på fredagen etter skal du på skolen, men han skal være med deg!"

Jeg var alt for glad til å klare å få med meg halvparten av det pappa sa. Tenk at om en uke, så kommer Isac til å være her med meg.

Det kommer vel egentlig til å bli litt kleint også. Kjenner jeg meg selv rett så dummer jeg mer sikkert fullstendig ut. Jeg kommer jo garantert ikke til å klare å oppføre meg normalt.

Nervøsiteten begynte å boble i magen, men smilet forsvant ikke for det om.

"Jada pappa, kan du ikke skrive det ned ellerno? Tror ikke jeg kommer til å huske alt det der sånn helt uten videre," jeg lo litt av meg selv, før jeg forsvant opp trappa med Maia i helene.

Jeg var nødt til å ringe Thea og fortelle henne denne fantastiske nyheten.

Jeg og Thea har vært bestevenner siden 1.klasse, og hun er en ellioteer ho også.

Jeg tok opp den nesten helt nye iPhone 6'en og fant nummeret hennes. Hun tok den etter tre ring.

"Thea gud, du kommer aldri til å tro dette her!! Jeg vant for søren," jeg hoppa rundt på rommet. Maia så bare dumt på meg. Til å være en hund skjønner ho utrolig mye.

"Hææææ, seriøst? Du er så heldig!!" Hun skrek ut et lite gledeshyl.

"Jaaa, jeg og pappa skal hente han på Grardermoen om en uke, det kommer til å være helt fantastisk!"

"Du er så heldig, akkurat nå hadde jeg gjort så mye for å kunne være deg!"

"Ja, du kommer jo til å møte han du også da, kanskje vi kan ha en sleepover med han, det hadde vært så morsomt," foreslo jeg.

Vi snakket en god stund til, og planla at om vi fikk muligheten så skulle vi ha overnatting fra lørdag til søndag. Isac har konsert på fredag kveld og søndag kveld, så om vi ikke ville ta det i en skoledag, måtte det bli den dagen.

Vi planla også at vi måtte ta han med en tur til byen for å kjøpe ting til kvelden, og kanskje kjøpe en ny film også.

Vi må høre med han først, kan jo være at han ikke har lyst til noe av dette.

Jeg og Thea deler nesten alt. Er jeg glad er ho glad og omvendt, samme med andre ting, og siden vi begge er enebarn, så pleier vi å være med hverandre på ferier. I tillegg har vi samme interesser, så vi gjør nesten alt sammen. Inkludert å dra på Isac relaterte ting.

Åå Isac, jeg kan ikke tro at han faktisk kommer hit til meg. Han er sikkert kjekkere i virkeligheten. Og han er garantert dobbelt så snill som han virker! Ågud, tenk om han er skikkelig douche og høy på seg selv. Tenk om han forventer fancy middag hver dag, og at vi gjør alt han vil. Han er jo tross alt kjendis, han er sikkert vandt til å få alt det han vil ha og peker på.

"Det er middag!" hørte jeg mamma sin stemme rope fra kjøkkenet. Jeg hadde sittet i mine egene tanker i en ganske lang stund, og bare tenkt på hvordan uka med Isac kom til å bli.

"Kommer!"

Jeg gikk fort bort til det store klesskapet mitt, og fant frem et par med rosa kosebukser, og en stor grå hettegenser, før jeg skifta fort og løp ned trappa.

Spisebordet var dekket med talerkner og glass, mens midt på bordet sto det en stor kjøpepizza. Et tegn på at mamma og pappa rett og slett ikke gadd å lage ordentlig middag. Ikke det at det gjør meg noe, jeg er alt for glad i pizza. Det er ikke sunt liksom, hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg ikke spist noe annet.

Jeg fylte opp glasset mitt med cola, og tok en stor bitt på tallerkenen min. Det var favoritt pizzaen min, nr 20, med skinke og bacon fra pizza bakeren. Hva skulle vi gjort uten pizza bakeren liksom? Ikke bare lukte det himmelsk, og så himmelsk ut, det smaker jo himmelsk også. Pizza er livet ass.

Jeg fulgte med på mamma og pappa sin samtale gjennom hele middagen. De diskuterte hvem rom Isac og Fredi skulle ligge på mens de var her.

Jeg ville jo narturlig vis ha Isac på mitt rom, men tviler på at mamma og pappa er enige i det. Derfor nevnte jeg ikke ideen engang heller.

De kom frem til at Isac og Fredi var nødt til å dele dobbeltsenga som sto på gjesterommet. Vi måtte bare freshe det litt opp igjen. Det har ikke blitt brukt på en stund for å si det sånn. Mamma og pappa har sjeldent overnattingsgjester, og når jeg har venner på overnatting sover de jo på rommet mitt.

Jeg la meg i senga med et smil den kvelden. De neste ukene kom til å bli fantastiske, jeg bare visste det.