Lost in Love (Isac Elliot)

27. Kapittel

"Har dere hatt det morsomt idag, da?" spurte mamma med en gang vi hadde satt oss ned ved middagsbordet. Mamma hadde lagd pasta idag, et tegn på at ho rett og slett ikke orka å lage noe annet.

"Ja, det var morsomt", smiler jeg og tar meg litt hvitløksbrød. Nå får jeg drittdårlig ånde, men det er helt klart verdt det. Jeg får bare pusse tenna med en gang jeg er ferdig med å spise. Forhåpentligvis kommer Isac til å prøve seg på noe, og da kan jeg jo ikke ha hvitløksånde. Uff så kvalmt.

"Ja, også møtte vi noen jenter som ikke kjente meg igjen!" utbryter Isac og smiler fra øre til øre. Han følte seg sikkert litt mer normal, enn han gjør når han blir omringet av skrikende og gråtende fans. Det må jo være skikkelig kjipt. Jeg kan ikke si noe, for jeg er en av dem. Oops.

"Eller det var en ellioteer der, men ho kom ganske sent", fortsetter han, denne gangen med munnen full av pasta. Hadde jeg ikke elsket han, hadde jeg kommentert hvor kvalmt det er.

"Ho heter Marte. Det var ho jeg og Thea snakka med backstage på konserten på søndag", forklarer jeg så gutten kan tygge ferdig. Mamma nikker og smiler, og pappa gjør det samme.

Når vi er ferdige med å spise, går jeg og Isac inn på rommet mitt. Klokka er 19:45, som betyr at han skal ha Q&A om 15 minutter. Vi fant ut at vi skulle bruke de 15 minuttene godt, så vi låste døra og satt oss på senga. Nøyaktig klokka 19:59 går alarmen vi satt på, og jeg flytter meg fra fanget hans.

"Nei, ett til", klynker Isac og presser leppene sine mot mine enda en gang. Når vi trekker vekk fra hverandre, går Isac bort til døra, låser den opp, og henter PCen sin fra gjesterommet. Han slenger seg ned på senga mi igjen, og tweeter en kjapp tweet, for å informere om at han er klar for å svare på fansens spørsmål.

@IsacElliot: "Hei folkens! Jeg er her og skal svare på spørsmålene deres i en halvtime <3"

Med en gang han tweeta det, begynte det å dure i telefonen hans i et sett. PCen durte heldigvis ikke, noe som er bra, for bare telefonen gjør så det nesten klikker for meg. Jeg sitter på twitteren hans på telefonen min og ser på svara hans. Jeg tror ikke han ser det, noe som er bra, for da virker jeg bare creepy.

@IsacElliot: "@julie_99 jeg har på meg røde sokker idag, hahah"

@IsacElliot: "@lundenlover23 Jeg kommer snart tilbake til Sverige!"

@IsacElliot: "@biebergirl_isac elsker deg og <3

@IsacElliot: "@Isacsgirl001 Hva Jenny gjør akkurat nå? Ho sitter på twittern min, og tror jeg ikke ser hva ho driver med, ahaha"

Han ser opp på meg. Han gliser før han bryter ut i latter. Gud, jeg som trodde jeg var diskré.

@Jenny_E: "@IsacElliot du er så teit"

@IsacElliot: "@Jenny_E jeg vet du elsker meg, jeg kan se det du har tweeta til meg før :)"

Nei nei nei nei, det er kleint. Det er veldig, veldig kleint. Da jeg skrev de tweetsa, hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å være i den situasjonen jeg er i akkurat nå. Ikke at jeg klager, men alikevel.

"Hallo, Isac, stopp. Det der er ikke innafor", småler jeg og begraver ansiktet mitt i skuldra hans. Han bryter ut i latter og stryker meg lett på ryggen.

"Greit, jeg skal stoppe", smiler Isac. Han lener seg mot meg, og gir meg et langt kyss. Vi blir avbrutt av en milliard duringer fra telefonen hans. "Shit, jeg har kanskje Q&A jeg", ler han.

@IsacElliot: "@sanneht ja, jeg gleder meg! <3"

@IsacElliot: "@nathalieknudsen elsker deg mer <3"

"Er det ikke litt kult at så mange bruker tid på å stille deg, nesten bare, idiotiske spørsmål?" spør jeg. Han ser opp fra telefonen sin.

"Tja, jo egentlig", smiler han. "Jeg begynner å bli litt vandt til det jeg. Vil du prøve?"

"Prøve? Hva mener du?" Jeg ser på han.

"Du kan svare for meg hvis du vil", foreslår han. "Du kjenner meg vel godt nok uansett."

"Gud, du sa du skulle stoppe jo", utrbyter jeg, og han bryter ut i latter. "Men greit, jeg vil prøve."

@IsacElliot: "@winlisis ja hahah <3"

@IsacElliot: "@isacerbest123 skal dit i sommer! <3"

@IsacElliot: "@marte-lunden jeg ligger i senga og slapper av hahah"

"Tror du de jentene hadde blitt pissed om de fant ut at det var jeg som svarte de, og ikke deg?" ler jeg. Han sier seg enig, og vi bare sitter der og ler en stund, jeg har fremdeles PCen hans i fanget. Før jeg oppdager noen tweets som fanger oppmerksomheten min.

@IsacsOnlyGirl: "@IsacElliot Hvordan kan du synes @Jenny_E er hyggelig? Ho er jo den bitchen"

@Ellioteergirl98: "@IsacElliot Jenny er en jævla bitch as"

@MainEllioteer: "@IsacElliot @Jenny_E har sånn seriøst problemer. Bare se hva ho hadde på seg idag a"  Vedlagt ligger bildet vi tok med Marte på bowlingen idag.

"Går det bra, Jenny?" spør Isac. Uten å tenke over det smeller jeg igjen PCen, og klarer å lukke den igjen på fingern min. Jeg skriker ut i smerte, noe som får Isac til å hoppe bakover.

"Oisann, går det bra med deg?"

"Auauau, nei det gjør drittvondt", hyler jeg.

"Au, det skjønner jeg. Men sånn ellers da? Du så så lei deg ut, og du har stoppa og svare folk", forklarer han. Åja. Jeg trodde ikke han kom til å legge merke til det. Ok, så var det kanskje litt idiotisk tenkt, med tanke på at jeg smelte igjen PC-skjermen.

"Jenny?" han løfter opp ansiktet mitt så jeg ser han rett inn i øynene. Det gjør ikke like vondt i hånda lenger, så jeg lar han holde den sin. "Går det bra med deg?"

Jeg bare rister på hodet og kaster meg inn i armene hans.

*AN*

Vil bare informere om at vi skriver alle tweetsa på norsk, istedet for en blanding av norsk, svensk, engelsk og finsk, hahah.

Vi driver dessuten og planlegger, og vi lurte på hvem av dere som hadde vært interessert i en sequel? Altså en 2er ahah.

Ps. Sorry for sen update idag, men vi har vært på Norway Cup siden kl9 idag! (Eller, vi dro herfra kl9, men uansett.)

Ps 2.0. Hvis dere ønsker flere surprise updates er det avhengig av at dere voter, kommenterer og leser delene våres. Vi synes det er utrolig koselig når vi får så mye positiv respons (vi er også åpne for negative, mer kritiske kommentarer), og det får oss til å ville skrive mer! Så jo flere votes/kommentarer, jo flere surprise updates ;)

- Sanne & Nathalie :)