Lost in Love (Isac Elliot)

37. Kapittel

"Hallo, hva?!", utbryter jeg i det mamma smeller igjen døra bak seg. Jeg hopper opp fra der jeg sitter sengeenden, uten å bry meg om at bøkene mine faller i gulvet. "Isac, Thea og Stina er her! Hva skal jeg liksom gjøre nå?"

Jeg ser bort på han og forventer å finne et bekymra ansiktsuttrykk, men blir overrasket da jeg finner et skikkelig pissed ett.

"Isac?" gjentar jeg.

"Sorry, jeg er bare så ekstremt pissed på de", forteller han. Jeg nikker, før jeg ser ned og oppdager de knytta nevene hans, som viser hvor frustrert han faktisk er. Jeg setter meg ned helt inntil han og tar henda hans i mine. Det steinharde uttrykket hans løsner litt, og han smiler smått mens han ser ned på henda våres. Han ser meg inn i øynene igjen, og presser leppene sine kjapt mot mine. Jeg kysser han tilbake, før jeg trekker meg unna.

"Okay, nå må vi bare få Thea og Stina opp hit, også må vi prøve å ha en seriøs samtale med de om dette. Om oss", forklarer han. Jeg nikker og reiser meg. Isac gjør det samme, men jeg stopper han.

"Nei", sier jeg og legger hånda mi på brystet hans, som for å holde han unna. Pfft. Som om det er noe jeg ville gjort.

"Hva?"

"Du blir her, også henter jeg de opp hit", forklarer jeg. Så smetter jeg ut av døra før han rekker å si noe imot det.

Like etterpå sitter jeg og Isac på senga, med Thea i stolen min, og Stina stående foran oss.

"Så?" spør Stina. Alle ser opp på ho, men ingen sier noe. "Skal dere ikke en gang prøve å forklare dere?"

"Vel, vi", starter jeg, uten å egentlig vite hva jeg har tenkt til si. "Det bare skjedde, på en måte."

"Den delen skjønte jeg", svarer Stina frekt. Hun krysser armene over brystet mitt, og venter på at jeg skal fortsette.

"Det er egentlig ikke så mye mer å fortelle", svarer jeg. Jeg ser opp på Isac, som bare smiler og stryker meg på låret.

"Virkelig? Hva med den delen hvor du ikke tok noe som helst hensyn til Theas følelser?" utbryter hun. Jeg ser bort på Thea. Hun sitter der med et lurt smil om munnen.

"Dette er en veldig vanskelig situasjon å gjøre det i", roper jeg tilbake. Jeg reiser meg, noe som får Isac til å gjøre det samme. Han tar tak i hånda mi på samme måte som han hadde gjort i gangen igår. Men denne gangen står jeg foran han, og ikke omvendt.

"Hvordan er dette en vanskelig situasjon? Det er jo åpenbart at du er 'The Bad Guy' når du-", Stina stopper opp og snur seg mot Thea før hun fortsetter. Thea ser på ho med vide øyne, men Stina bare fortsetter. "- når du visste at Thea og Isac var sammen!" roper hun. Vent, hva?

"Hva?" spør jeg og Isac samtidig. Han er tydeligvis like overraska som meg.

"Hva?" spør Stina, mer usikker denne gangen.

"Jeg og Thea er virkelig ikke sammen", svarer Isac. "Det har vi aldri vært, og det kommer vi aldri til å bli heller."

"Ehm, jo", sier Stina. "Thea fortalte meg alt sammen."

"Og hva er alt sammen?" spør jeg. Denne gangen er det jeg som krysser armene over brystet mitt.

"Det tror jeg du vet bedre enn meg", svarer Stina bestemt.

"Nei, jeg vil at du skal fortelle det", sier jeg, og setter meg ned, for dette kan bli interessant. Isac setter seg også ned, og jeg tror han tenker det samme som meg. Hvor er popkornet når man trenger det?

"Hva annet er det å fortelle? Thea og Isac hadde akkurat blitt sammen, da du bestemte deg for å kysse han utafor skolen. Det er bare flaks at jeg kom og oppdaga dere, hvis ikke kunne dere gått altfor langt", forteller hun. Når hun er ferdig er både min og Isac sin munn vid åpen.

"Unnskyld meg?" sier jeg. Hva slags bullshit er dette?

"Ingenting av det der er sant", sier Isac bestemt og knytter nevene. "Jeg kjenner verken deg eller Thea spesielt godt, men Thea virker ikke som noen jeg noensinne kunne vært sammen med." Et høylytt gisp unnslipper Theas munn.

"Du kjenner ikke Jenny spesielt godt heller!" roper hun. Hun reiser seg så hun står foran oss. Stina, derimot, trekker seg litt til siden, og det er tydelig at hun er ekstremt forvirret.

"Jeg kjenner henne, jo!" roper han tilbake. Han reiser seg så han står foran henne. "Jeg kjenner henne godt nok til at jeg vet at hun aldri hadde gjort noe sånt mot sin egen bestevenninne!" Han ser på Stina. "Hun hadde heller aldri gjort det du akkurat det du gjør nå!" fullfører han. Øynene hans følger hånda hans og han peker på Thea.

"Bare stopp, Thea!" sier jeg og reiser meg, jeg også. "Hvis dette er en eller annen merkelig plan du har lagd for å bli sammen med Isac, så kommer det ikke til å funke. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan du tenkte at det kom til å funke heller", forteller jeg og ler.

"Virkelig? Du stjeler mannen min, og nå ler du av meg?" Thea tar et skritt nærmere meg, bare for å bli stoppet av Isac sin lange arm.

"Jeg tror ikke jeg hadde gjort det der hvis jeg var deg, Thea", advarer Isac. Thea går bakover igjen, og Isac trekker meg nærmere han.

"Vent, vent, vent", avbryter Stina og presser seg mellom oss. "Hva er det egentlig som foregår her?"

"Jeg kan fortelle deg, siden jeg er Isac", sier Isac kjapt. Han viser til at alle sammen skal sette ned, som for å få alle til å roe seg litt ned. Med en gang alle sitter, så forteller han Stina alt. Absolutt alt. Alle misforståelsene mellom meg og Isac, alle misforståelsene med Thea, alt.

Stina reagerer på hver nye ting han sier, mens Thea følger diskré med selv om hun later som om hun ikke bryr seg eller vet alt fra før. Jeg, derimot, sitter og tenker tilbake på hvor mye vi har vært gjennom den siste uka.

"Wow", sier Stina når han endelig er ferdig.

"Yup", svarer Isac. "Det er alt. Og alt er hetl sant, i motsetning til den bullshitten Thea antagelig har fortalt deg."

"Hvordan kunne du lyve til meg om alt dette, Thea?" spør Stina, mens hun reiser seg i frustrasjon.

"Å værsåsnill!" utbryter Thea. "Som om du ikke hadde blitt pissed om bestevenninna di holdt på med selveste Isac Elliot?"

"Nei, jeg hadde blitt glad på hennes vegne! Jeg liker han dessuten ikke på den måten. Jeg holder på med Tobias, husker du ikke?" svarer Stina. Hun steller seg ved siden av meg, som for å vise at hun er på min og Isac sin side.

"Det at du akkurat kalte han selveste Isac Elliot er også en grunn til at Tisac ikke kommer til skje", fortsetter jeg.

"Tisac?" spør Isac.

"Ja, det er shippingnavnet vi lagde til dere ifjor. Du og jeg er Inny, Jisac eller Isny. Vi bestemte oss aldri helt der", forklarer jeg. Jeg ser opp på det luret smilet hans, og innser hva jeg akkurat så.

"Å herregud nei, det der sa jeg aldri", sier jeg og gjemmer meg i skuldra hans. Han bare ler og legger amren sin rundt meg.

"Jeg tror det er på tide at dere går", sier Isac bestemt og nikker mot døra mi. Thea himler med øynene og går ut av rommet, mens Stina stopper i døra og snur seg mot oss.

"Jeg beklager virkelig, jeg trodde Thea fortalte sanneheten", beklager hun.

"Vi kan snakke om det, så ordner det seg sikkert", svarer jeg lavt. Men høyt nok til at hun hører det, for øynene hennes lyser opp. Hun smiler til oss en siste gang, før hun forlater rommet hun også.