Lost in Love (Isac Elliot)

20. Kapittel

Jeg og Isac rakk akkurat å komme inn døra, før Fredi kom løpende ned trappa. Han holdt på å falle i det han nådde det nederste trappetrinnet, man kunne tydelig se at han var stressa.

"Takk gud for at dere er hjemme!" peser han. Hvorfor er han så stressa?

"Hva er det, pappa?" spør Isac forvirret. Han skjønner nok like lite som meg.

"Dere har et intervju om 2 timer i Oslo. Jeg glemte det helt, men vi er nødt til å dra nå straks!" Fredi presser seg forbi oss for å ta på seg skoene sine. Jeg unnskylder meg og sier at jeg må skifte. Isac følger like etter meg, på vei opp trappa.

Hva skal jeg egentlig ha på meg? Intervjuet blir antagelig filma og skal nok sendes på tv, så jeg kan ikke se helt forferdelig ut. Herregud, jeg skal faktisk på tv. Med Isac Elliot Lunden. Gud, jeg hadde aldri kunnet forestilt meg dette for bare noen uker siden. Eller, jeg kunne forestilt meg det, men jeg hadde aldri trodd at det kom til å skje. Jeg hører Isac gå ned trappa og innser at jeg kanskje bør kjappe meg litt.

Jeg bestemmer meg for det samme skjørtet som jeg gikk med på konserten igår, og en blomstrete topp som lå henslengt på pulten. Jeg går ned trappa og finner Isac i dørkarmen.

"Pappa gikk ut i bilen så lenge", forklarer han og smiler sjenert. Jeg nikker og finner fram de svarte TOMSa mine. Jeg slenger en olajakke over skuldra mi, og ser opp på Isac som for å signalisere at jeg er klar. Han har på seg svarte bukser, neongule supra sko og en helt plain, hvit t-skjorte. Han holder også en skinn/hettejakke i hendene, og åpner døra foran oss. Noen få sekunder senere befinner vi oss i bilen.

"Vent, mamma og pappa vet hvor vi er, sant?" spør jeg Fredi i det vi begynner å kjøre. Han mumler et lavt jadda, og sier at han sa ifra like etter vi hadde dratt til skolen.

***

"Isac! Hei, jeg heter Mina", smiler en dame i det vi ankommer tv-studioet. Jeg har aldri hørt om programmet vi skal være på, men det er tydeligvis ganske kjent. Isac hilser tilbake, før han introduserer både meg og Fredi. Jeg mumler et lavt hei, før hun forteller oss at vi skal på om 5 min. Det gir meg akkurat nok tid til å gå på do.

I det jeg ankommer rommet igjen, blir jeg møtt av Isac som forteller meg at det er på tide å starte intervjuet. Han leder meg mot en lilla sofa som står plassert midt på en scene. Mina sitter i en lilla stol til høyre for oss. Hun forklarer at dette ikke er en live sending, så hvis vi gjør eller sier noe dumt, så bare redigeres det ut. Vi hører en mann telle ned, før et kamera blinker og jeg skjønner at intervjuet har begynt.

"Hallo, jeg sitter her med the one and only; Isac Elliot! Isac har dessuten med seg en såkalt ellioteer, som var så heldig å vinne en konkurranse med Sony Music. Velkommen til begge to", smiler hun og ser på oss. Isac mumler et takk, mens jeg bare sitter der.

Mina starter med å spørre Isac noen spørsmål om turneen og kommende album, før hun henvender seg til meg.

"Si meg, Jenny. Hvordan føltes det når du fant ut at du vant konkurransen? Jeg regner jo med at du ble glad, men hvor glad ble du egentlig?" spør Mina meg. Gud, hvordan skal jeg forklare dette uten å drite meg helt ut?

"Vel, jeg ble jo veldig glad. Jeg er jo en veldig stor fan av han, så det sier seg jo selv at jeg freaka litt ut", ler jeg.

"Bare litt?" ler Mina.

"Okay, kanskje litt mer enn litt", ler jeg og tenker tilbake på hvordan jeg nærmest hadde grått meg selv til døde den dagen.

"Hvordan er det egentlig å ha Isac hjemme hos seg?" spør hun. Både hun og Isac ser spent på meg.

"Jo, det er kjempekoselig det. Jeg føler at vi har klart å bli ganske godt kjent på den korte tiden han har vært her", begynner jeg og smiler til han. Han smiler tilbake, og jeg fortsetter. "Så jeg gleder meg til å tilbringe de neste dagene sammen med han også."

"Hvordan er det for deg å bo hos Jenny da, Isac?" spør hun og ser på han. Takk gud, jeg var lei oppmerksomheten allerede. Når du blir spurt spørsmål om idolet ditt, som sitter rett ved siden av deg, er det lett å svare noe veldig kleint.

"Det er som ho sa kjempekoselig. Hun har dessuten en kjempehyggelig familie og de bor i et veldig fint hus", smiler han og virker fornøyd med svaret sitt. "Også er jo ho veldig hyggelig", legger han brått til.

"Ja, og det er jo kanskje en fordel det", smiler Mina og vi ler. "Det har vært kjempehyggelig å ha dere her, men det var dessverre alt vi fikk tid til. Tusen takk, begge to."

"Takk for at vi fikk komme", smiler Isac og tar meg i hånda. Mina sier noe mer til kameraet, før det blinker igjen, og vi skjønner at de er ferdige med å filme.

"Tusen takk, det der klarte vi jo uten å måtte stoppe opp! Jeg tror ikke vi kommer til å måtte redigere noe ut heller, så bra jobba", smiler hun før hun unnskylder seg og forlater oss. Hun passerer Fredi som er på vei mot oss.

"Bra jobba", sier han og legger armen rundt skuldrene til Isac.

"Takk", svarer vi i kor. Fredi ser ned på hendene våres som fremdeles holder om hverandre. Han løfter det ene brynet mot Isac og ser på han med et skjevt smil om munnen, før han rister på hodet og leder oss mot bilen som står parkert utenfor.