Lost in Love (Isac Elliot)

33. Kapittel

"Stina!" utbryter jeg i det hun snur seg for å gå vekk fra oss og inn i bygningen igjen. Jeg skal til å løpe etter ho da jeg hører et høylytt bilhorn bak meg.

Fredi ruller ned det ene vinduet på bilen før jeg eller Isac rekker og si noe. "Jeg kom litt sent, men vi er nødt til å dra nå", forklarer han. Jeg og Isac setter oss inn i bilen, og vi begynner å kjøre før Fredi snakker igjen.

"Ikke glemte tydeligvis å si ifra, men dere skal på sånn 4-5 intervjuer i Oslo idag", forklarer han. Jeg nikker og ser ut av vinduet. Isac legger hånda si på låret mitt, men sier ingenting.

"Unnskyld for at jeg spør, men hva skjedde egentlig med ho jenta?" spør Fredi. Han ser på oss i det lille speilet, før han fortsetter. "Det første jeg så når jeg kom var ho som løp vekk fra dere, og hvis ikke jeg tar helt feil er det ho ene vennen til Jenny. Du vet, ho ene som du snakka med før konserten på fredag."

"Vel", begynner Isac, klar til å forklare alt for faren sin, kun så jeg slipper. "Hun var på vei ut, da hun så oss, ehh", han stopper opp.

"Da hun så dere hva?" smiler Fredi, og det er tydelig at han har en ide om hva vi drev med. Isac hadde jo fortalt han om 'forholdet' vårt, så da skjønner han vel hva vi drev med.

"Da hun så oss kysse", fullfører Isac, noe som får Fredi til å le.

"Du trenger ikke være flau over å si sånt til meg, vet du, Ikke. Jeg er jo ganske ung og hipp selv", ler han. Jeg ser bort på Isac som ruller øyne av farens kommentar. "Gratulerer forresten. Tror jeg ", legger han til, før han ler litt mer.

"Takk", svarer jeg. Vi ler litt alle tre, og jeg legger hånda mi oppå Isac sin. Jeg føler meg bedre allerede.

"Vel, jeg skal la dere turtelduer få ordne dette selv. Men det jeg skal gjøre, er å informere dere om intervjuene deres", smiler han. Han forklarer at vi skal ha tre radiointervjuer, hvor vi bare skal snakke om det samme som det vi gjorde sist gang. Altså da vi ble intervjua av Mina, ror jeg hun het, jeg er virkelig helt grusom på navn. Vi skal også ha et som går på tv, med et live publikum. I tillegg til at Isac skal opptre der, og hvis vi rekker, skal vi bli igjen etter sending og lage noen eksklusive videoer som TV kanalen skal legge ut på YouTube kanalen sin. "Høres det bra ut?" spør han når han til slutt er ferdig med forklaringen sin.

"Jadda", smiler Isac samtidig som jeg nikker.

Vi ankommer den første radiostasjonen og før jeg vet ordet av det, er vi på vei til den neste. Stasjon nummer 2 er enda raskere enn den første, og vi beveger oss mot nummer 3. På veien stopper vi innom McDonalds og får i oss hver vår cheeseburger meny, før vi drar videre til den siste radiostasjonen. Besøket der er over på et blunk og vi beveger oss mot TV-stasjonen.

"Jeg håper ikke det er et problem at det er live med publikum", sier Isac og stryker tommlen sin over hånda mi. Jeg visste ikke at han hadde lagt merke til hvor ukomfortabel jeg blir, men kanskje han er mer oppmerksom enn jeg hadde trodd. Søtt er det iallefall.

"Jadda, det går sikkert fint", smiler jeg, selv om jeg freaker ut på innsiden. Hva om jeg sier eller gjør noe dumt? Nei, Jenny, det kommer til å gå bra. Isac er der rett ved siden av deg, og Fredi er inærheten han også. Alt kommer til å gå helt fint. Isac kommer til å ta seg av mesteparten av snakkinga uansett.

"Her er vi!", smiler Fredi og hopper ut av bilen. I det vi nærmer oss inngangen, legger jeg merke til at jeg har sett utsiden av denne bygningen før. Men jeg vet 100% sikkert at jeg aldri har vært her før. Hmm, så mystisk.

Det er ikke før vi kommer inn på backstagen, og Isac skal til å gå på scena at jeg skjønner hvorfor alt virker så kjent. Å herregud.

"Hva er det?", hvisker Isac, mens en mann hjelper han med mikrofonen hans.

"Thea og Stina", starter jeg. Smilet hans forsvinner, og han ser meg dypt inn i øynene, mens han venter på at jeg skal fortsette. "De kommer til å være her." Jeg skjønner ikke hvordan jeg ikke huska det med en gang.

"Hvordan vet du det?" spør han. Mannen som hjalp han er borte nå, noe som betyr at det er snakk om minutter før Isac skal på.

"Vi planla og dra sammen hit. En del av publikumet er fans som har ventet utenfor og fått billettene gratis. Vi planla og gjøre det sammen, men jeg trengte jo ikke alikavel. Det var en gang i forrige uke, før du kom. Og jeg vet at de fikk hver sin billett." Jeg tar en pause. "Isac, de er der ute et sted."

"Hysj, det kommer til å gå bra, Jenny", han åpner armene sine for meg, og jeg nærmest løper inn i dem. "Hva kan de gjøre uansett?" smiler han, i et forsøk på og muntre meg opp. Han har rett. De kommer bare til å sitte i publikum uansett, de kan ikke gjøre noe som helst.

Vi blir avbrutt av programlederen som roper "Isac Elliot!" fra scena.

"Jeg må gå, men jeg kommer straks tilbake. Så går vi ut dit sammen før intervjuet" smiler han og slipper taket om meg.

"Lykke til!" roper jeg idet han løper på scena. Oppstartsmelodien til "Baby I" kommer på, og fansen blir gærne. Jeg kan høre skrikene dems over musikken, og hjertet mitt smelter. Jeg er så utrolig stolt av den gutten.

"Dere jenter skriker veldig", ler Fredi og steller seg ved siden av meg. Jeg bare ler med han før jeg blir seriøs.

"Ehm, det er ganske tilfeldig, men når fortalte Isac deg om, tja, oss?" spør jeg. Jeg ville ikke bringe det opp nå, men jeg er nødt til å vite det.

"Like før dere dro på skolen", svarer han. "Og jeg kan ikke si jeg er overraska. Jeg har lagt merke til hvordan dere ser på hverandre." Han blunker til meg, og brått kommer Isac løpende mot oss.

"Okay, nå må jeg bare skifte t-skjorte, så kommer jeg tilbake", forklarer han og løper inn i garderoben han har fått låne.

Før jeg veg ordet av det sitter vi på en rød sofa på scenen, og jeg får øye på to kjente ansikter på 3. rad; Thea og Stina.

AN:
Beklager for sen update, men håper dere liker delen! :)