Lost in Love (Isac Elliot)

19. Kapittel

Vi hadde endelig kommet oss frem til skolen. Da vi var på vei ut døra kom vi på at Thea ikke hadde skolesekken sin, vi måtte derfor dra fort hjem til hun først for å hente den. Det resulterte i at vi kom brasende inn døra til klasserommet ti minutter forsent.

"Så, hvor har dere vært?" spør læreren strengt. Line, som hun heter er en av de strengeste lærerene på skolen, og uheldig nok har jeg fått ho i Norsk, som jeg har disse to første timene.

"Beklager, Thea overnatta og hadde glemt sekken sin hos seg selv, så vi måtte dra å hente den. Dette er forresten Isac." Jeg gjør noen håndbevegelser mot han. Han ser litt sjenert ut, men får frem et lite smil. Jeg visste ikke at Isac var typen til å bli sjenert, men så har jeg ikke kjent han i mer enn noen dager heller.

"Velkommen til klassen, Isac. Du kan dele pult med Jenny de dagene du er her. Det står stoler oppe i hjørnet der," hun peker på noen røde stoler som sto i enden av klasserommet, "Faren din informerte meg om situasjonen her, men jeg forventer at du følger med i timene hele tiden mens du er her. Du skal få noen kladdebøker du kan ta noen notater i. Og på fredag, før du drar, skal du få en liten prøve."

Isac ser overasket ut. Jeg og Thea hadde prøvd å advare han i bilen på vei til, men han hadde nok ikke forventa at ho var så ille. Heldigvis er ikke alle lærerene sånn, de fleste er ganske greie egentlig.

Vi flytter oss fra der vi sto til plassen min som var nesten bakerst i hjørnet. Thea satt foran stakkar. Ho hadde vært kjempe sur da ho fikk plassen, men desverre hadde ho ingenting å si på avgjørelsen. Jeg derimot var storfornøyd. Jeg trivdes bakerst.

Line begynner å snakke om apeller, og Isac ser ut som at han ikke forstår noen ting. Han er ikke såå vandt til å snakke Norsk, og når det går i et sånt tempo, er det ikke rart at han ikke får med seg alt. Han kopierer alt som står på tavla hvertfall. Han ble sikkert nervøs da Line nevte prøva han kom til å få.

Klassen ble ferdig overaskene fort, og Bjarte, mattelæreren vår kom inn. Han var en av de lærerne alle likte.

"Idag skal vi ha om ligninger med to ukjente. Jeg ser også at dere har en ny gutt på besøk. Jeg heter Bjarte, håper du trives her i klassen." Isac smiler. En litt hyggeligere velkomst en det han hadde fått fra Line.

Når mattetimen er ferdig, og det endelig er klart for lunsj, kommer det flere jenter bort til bordet der vi pleide å spise. Vanligvis var det bare meg og Thea, noen ganger Stina. Idag derimot var vi ni. Noen av jentene satt seg på fanget til de andre til og med, rett og slett fordi det ikke var plass til flere stoler.

Isac så ut til å elske oppmerksomheten. Meg derimot, hatet den.

"Er du singel?" Spør Sara, en av de største bitchene i klassen ivrig. Det høres kanksje litt klisje ut, at vi har typiske "bitcher" på trinnet, men det er sant. Sara og hennes faste tilhengere Sofia og Emmeline er helt forferdelige. De mobbet meg i en periode på barneskolen, heldigvis stoppet det da vi begynte på ungdomsskolen. De tror de er så veldig mye bedre en alle andre som går på denne skolen, og det eneste de bryr seg om er merkeklær, dyr sminke, popularitet og gutter.

"Ja." Isac smiler svakt og tar en bit av rundstykket sitt. Jeg tror mamma prøver å imponere ellerno. Vanligvis må jeg lage maten min selv, men i dag hadde mamma stekt rundstykker og hele pakka til oss. Kanskje jeg rett og slett bare skal beholde Isac her for alltid, så mamma kan forsette å lage mat til meg.

Egentlig ville jeg valgt å gå i kantina, men det er så himla dyrt, og hver eneste gang du kommer ned er det tomt. 8.klasse får gå dit ti minutter før resten av skolen, og jeg tror de er flodhester eller noe, de spiser hvertfall som at de skulle hvert det.

"Hva ser du etter i en jente?" spør Sofia. Hvor kommer alle disse spørsmåla fra? Jeg hadde aldri hørt noen av de jentene si et eneste ord om Isac før han kom, så nå var de plutselig kjempefans? Falske bitcher.

"Jenta må naturligvis ha en bra personlighet, snill, hyggelig, omsorgsfull, det er også veldig viktig at ho har god humor og at vi kan le mye sammen. Når det kommer til utseende ogsånt så er det ikke så veldig viktig, men jeg har en svakhet for jenter med brunt hår." Isac smiler når han sier det siste, og ser fort bort på meg. Jeg ser ned på håret mitt, akkurat den fargen han sa. Jeg smiler svakt tilbake.

Sofia derimot sukker, både håret hennes, Emmelines og Saras var blondt. De hadde farget det sammen, og for å være helt ærlig, det så ikke bra ut. Hadde jeg vært de hadde jeg tatt meg en tur til frisøren for å fikse det altså.

Resten av lunsjen er fylt opp med spørsmål om alt mulig rart. Hvorfor skal de vite hva fargen på øynene til bestmoren hans er liksom? De trenger ikke den informasjonen til noe som helst. Alikevel svarer Isac på alt med et smil om munnen. Jeg lover, det finnes ikke en eneste ond celle i den kroppen.

*ring ring*

Skoleklokka signaliserer at lunsjen er over, og kun tre timer igjen av skoledagen. Nå gleder jeg meg til å komme hjem, så jeg får hørt hvordan Isac har hatt det denne første skoledagen, og ikke minst hva bitchene har twitret om det som skjedde i lunsjen. Er det noe de er flink til, så er det å oppdatere alle om hva som har skjedd igjennom hele dagen på Twitter.