101% badboy

31. Om du bare visste

Bilde: wendy & kaden

Wendy's pov

Jeg å kaden satt i bilen, på vei hjem til han for å pakke sammen sakene mine. Jeg var så bekymret over det med luca, at han er homo. Jeg aner ikke om sabrina vet det, det er en kjempe liten sannsynlighet for.

"Er det noe som plager deg babe?" Sa kaden å sendte meg et bekymret blikk. Jeg sukket tilbake, før jeg tok opp mobilen å begynte å taste noe til sabrina.
Mens jeg sendte sabrina melding, svarte jeg på kaden's spørsmål. "Ehh, det er bare det at sabrina liker luca, og han er jo homo..." Sa jeg, før jeg så ned på mobilen igjen. "ikke tenk på det babe, du kan snakke med sabrina, og om noen par timer, så vips liker hun en annen person. No big deal?" Sa kaden som om det ikke betydde noe, men han vet ikke hvor mye luca betyr for sabrina. Jeg sendte han et smil, før jeg trykket send, på meldingen jeg hadde skrivd til sabrina. På Meldingen sto det: 'jeg må snakke med deg, om luca... Møt meg på starbucks, jeg ringen deg når du skal være klar. W' jeg beit neglene nervøst, før jeg tok meg en dyp pust. "Det går bra englekid, ro ned. Hun takler det fint" sa kaden å smilte, før han følte med på veien igjen. Åhh, om du bare visste kaden, om du bare visste.

"Sånn ja, nå er vi fremme" sa kaden å pustet lettet ut. Jeg gikk ut av bilen, mens jeg så drømmende bort på kaden, som sto der, lent mot bilen, som en glitrende diamant. Omg, igjen, hva har jeg gjort for å fortjene en som han??

Kaden kom nærmere meg med et glis på munnen, han var klistret fast i meg nå. Det føles som om vi er 1000 mil fra hverandre, jeg vil at vi bare skal komme nærmere å nærmere hverandre, jeg bare elsker han.
"Wendy, jeg har en overraskelse til deg. Imorgen klokka 7, kommer jeg å henter deg. Du må pynte deg, men samtidig ikke, fordi du er pen uansett" Sa kaden befalende før han kysset meg mykt på pannen. "Jeg elsker deg wendy..." Sa han hest, før han la en hårlokk bak øre mitt. Jeg smilte, å tenkte på hva i all verden har jeg gjort? Hva har jeg gjort for å fortjene en gentleman som kaden waynes? Jeg ble avbrutt av tankene mine, ved at kaden tok hånda mi, å klistret fast hånda hans, i min, å sammen gikk vi til huset hans. Jeg vet, veldig romantisk..

"Neii, den der hettegenseren kan du beholde" sa kaden før han kasta den i baggen min. Vi var i rommet mitt nå, vi satt på gulvet å brettet sammen, eller jeg brettet sammen, kaden bare slang dem i baggen min. Uansett, vi la alle tingene mine i baggen min. Nå er det bare 2 timer til henry, mamma og pappa kommer, å jeg er sååå spent. Også skal jeg snakke med sabrina, om noen timer, etter at jeg har fått hilset å sånn på familien min. Jeg er også litt kind of scared, på hva henry kommer til å si, om det med at jeg er sammen med kaden. Men jeg skal prøve å tenke på det positive her.

"Sånn, endeliiiiig, vi brukte jo år.." Sa jeg å pustet lettet ut, mens jeg så smilende på kaden. "Ehh, vi? Jeg brukte liksom bare.. En halv time, mens du brukte... 2 timer" sa han mens han tellet på fingrene sine. Jeg himla med øynene før jeg kastet meg oppå han. Han smilte svakt til meg, før han tok tak i midjen min, å plantet små kyss rundt omkring på fjeset mitt. Jeg fniste litt før jeg la hodet mitt på brystet hans, brystet hans er seriøst laget av jern.

Døra ble forsiktig åpnet, før en forskrekket, men samtidig glisene leonora kom til synet. Jeg å kaden reagerte fortere enn det du kunne, vi reiste oss pinlig opp, før vi lot som at ingenting har skjedd. "Sorry for å avbryte dette her, men familien din er ute wendy." Sa leonora å lo svakt av det hun nettop så. Jeg så spent på kaden, som bare sto der som en komplett forelsket tenårings tulling, men han er MIN tulling, så det går bra.

Jeg løp ut døra til rommet hans, med baggen min på skuldrene til kaden. Vi løp ned trappa, å snart var vi kommet frem. Jeg pustet ut, før jeg så kaden mumle noe, som jeg ikke helt fikk med meg, men tror det var noe med, 'kom igjen wendy, de venter på deg'

Jeg åpna opp ytterdøra, å gispet i 'glad' sjokk når jeg endelig fikk se min kjære familie som jeg har savnet. Jeg snudde meg kjapt rundt, å så at kaden sto smilende lent på døra. Jeg smilte førnøyd, før jeg løp til mamma å pappa, å klemte dem hardt. Endelig følelsen av trygg familiekjærlighet. Jeg så litt bort på henry, som bare sto der å så smilende på meg. Jeg åpnet den ledige armen min, som et tegn på at han skulle komme, å han kom, å klemte meg hardt. "Har savna deg lil søss" sa han hest før han igjen, klemte hardt, jeg smilte, før jeg lukket øynene å nøyt det så lenge det varte.

"Åhh, jenta mi! Åssen går det med deg?! Jeg har hørt hva som har skjedd med deg!" Sa mamma overbeskyttende før hun tok tak i hånda mi. Jeg lo litt, før jeg så på kaden, han bare sto der å så smilende på alle oss. "Neida, det går fint, jeg har hatt mange som har passa på meg, så det går så fint." Sa jeg å så litt på kaden når jeg sa det, jeg smilte takknemlig til han, for alt det han hadde gjort. "Åh, så godt å høre da!" Sa pappa å kom inn i samtalen. Jeg smilte mot dem. "Jaa, la oss gå inn da! Men vi må bare takke leonora å kaden, for det de har gjort." Sa mamma å dro pappa å henry med seg. Jeg kom like etter dem.

"Næmmen her er godgutten!" Sa mamma å smilte mot kaden. Han fikk tomat røde kinn, haha, han er sikkert døds flau nå, OMG HAHA. Jeg fniste litt, å så på kaden. Han skulte på meg, før han smilte til mamma. "Men, da går jeg bare inn jeg! Å takker leonora for alt!!" Sa mamma muntert før hun gikk videre.

Når de hadde gått inn, var det bare meg å kaden igjen ute. Jeg brøt bokstavelig talt ut i latter, av det som nettop skjedde. Kaden bare sto å himla med øynene, før han dro meg inn mot han, å stirret på meg inn i øynene. Han sukket lavt, før han nærmet hodet sitt, å lot det hvile på skulderen min. "Åhh faen englekid, du skal få igjen." Sa han advarende. Jeg himla med øynene, før døra ble åpna.

4 øyne stirret på oss, som om vi hadde drept et menneske. Jeg var rask til å reagere, å dyttet fort kaden av meg. Trynet mitt, var blitt en tomat, å kan ikke si noe om kaden sitt, trynet hans var en paprika.

"Hva er det for noe?" Sa mamma å gliste, mens hun sendte pappa, henry og leonora et blikk. Jeg å kaden så fort opp på hverandre, kaden ga meg et blikk som sa at jeg skulle fortelle dem at vi var sammen. Jeg så fort opp på dem, "Okay, ehmm. Jeg å kaden, vi... Vi er sammen" stammet jeg usikkert frem, mens jeg fiklet med neglen.

Jeg så sakte opp på de, å nå var 4 øyne blitt dønn seriøse...

Oh herregud, hva skjer nå?!? Har jeg sagt noe feil?!
--------------------------------
Wihuuu, 2 kapitler igjen av 101% badboy!!!
Okay, nesten alle stemte for 101% softie, så da blir det det!!!!!!
Å TUSENTAKK FOR 10 000 LESERE, SÅ INNMARI SNART.
Vote & kommenter hva dere syntes om historien min.
~ iamgoals