101% badboy

25. Uhøflig mann, sykt uhøflig.

Bilde: wendy

wendy's pov

BIIP BIP BIIIP!! Skrek den irriterende alarmen. BIIP BIIIIP BIIP! Skrek den igjen. "FAEN TA DEG DITT HELVETE!!!!!!" Skrek jeg så høyt jeg bare kunne, mens jeg sakte reiste meg opp fra den myke å gode sengen min, som frister så sykt nå, men jeg må nok en gang på drittskole. yeeey, not!

Jeg så at jeg hadde en å en halv time på meg, så da trengte jeg ikke å stresse som jeg vanligvis ville ha gjort. Jeg gikk til skapet og tenkte på hva som egentlig skjer mellom meg å kaden, aner ikke hvor han er, sikkert glemt meg helt, skulket, å dratt til hore-venninnene hans. Ughhh.

Jeg tok på meg en hvit t-skjorte med "paris" skrevet på. Det minnet meg om henry, mamma og pappa. De kommer hjem om noen dager, savner dem så sykt!! Jeg tok på meg en mørke blå ripped jeans, å tok en rutete skjorte rundt livet mitt. Jeg gikk til sminkebordet mitt, å begynte å sminke meg fint, nå som jeg har tid. Det ble svak øyenskygge, litt maskara, blush, og en rosa baby lips. Jeg børsta det lange håret mitt å lot det ligge fint nedover ryggen, Perfect.

Jeg gikk ned trappa med sekken ferdigpakka på skulderen, og mobilen i venstrehånda. Jeg gikk inn kjøkkenet, å så en blid å klar leonora. hvordan greier hun å være så blid å positiv hele tida, det plager meg mann.
"God morgen wendy!" Sa hun muntert å så opp på meg. "God morgen!" Sa jeg å smilte. "Kan du værsåsnill å vekke kaden?" Spurte hun sukkersøtt, mens jeg tygget på et saftig eple som lå på kjøkkenbenken. "Uhm. Okay da" sa jeg lavt å så på gulvet. "Åhh, tusentakk assa!!" Sa hun å smilte. Jeg smilte et fake smil tilbake før jeg sakte subbet opp trappene å inn til rommet til kaden. Fyy.

Jeg banka forsiktig på, jeg var egentlig nervøs for hvordan han vil reagere, siden det som skjedde igår. "Hva vil du?" Hørte jeg han mumle. "Ehm, det er meg, wendy. Jeg går inn." Sa jeg lavt tilbake før jeg sakte åpna opp døra hans. Jeg så at han drev med noe på telefonen, han var begravd under dyna. Håret hans var messed up, å sirklene rundt øynene hans viste at han sov dårlig igår, veldig dårlig.

"Sett deg ned!" Sa han bestemt med den hese morgenstemmen hans, litt sexy egentlig, hater å innrømme, Uffameg. "Hva er det du vil? Jeg må snart gå ned å s-" jeg rakk ikke å fortsette før han sa "wendy, jeg flytter." Det var som om verden stoppet helt, hvorfor flytter han? Wtf? Han er jo bare 17 år, Hvorfor sånn plutselig skjedde det?

Jeg bare satt å stirret på de grønne øynene hans. Nydelige. "Hæ? Du kan ikke bare flytte herfra, du er 17 kaden, just 17" sa jeg å veivet med armene. Han sukket smått. "Ehh, wendy. Skjønner du egentlig ikke hvorfor jeg flytter? Sånn plutselig?" Sa han å så dumt på meg. Jeg ristet hode sakte, er jeg så dum som ikke skjønner en dritt? Han lo en kort å lav fantastisk latter. "Ikke spill dum englekid. Du vet så jævla godt hvorfor jeg flytter" sa han hest å så på meg. Jeg bare satt der å tenkte hardt igjennom hvorfor han plutselig ville flytte.

Før en tanke slo meg. Han skal flytte pga meg! Bare pga meg! Han skal flytte for å prøve å glemme meg, å komme seg videre i 'badboy livet' hans. Aww, jeg bare elsker den gutten her. jeg mener æsj! Jeg mener ja, vent hva?! Men det er litt hjerteskjærende at han vil gå videre å glemme meg. Betyr det at, at kaden er borte fra meg for godt?! Neiiii.

Jeg stirret på han med munnen min formet som en 'o'. Han nikket sakte mot meg, "jeg tror du nå skjønner hvorfor jeg flytter søta" sa han før han reiste seg opp fra sengen, å gikk til skapet sitt. Der tok han ut et ark, med noe skrevet på. Hva er det der'a? Visste ikke at han faktisk gidder å skrive. Haha, den var god wendy!

"Her, den første delen leser du nå, den andre leser du når jeg har flyttet. Nå, kom deg ut" sa han å ga meg arket mens han dyttet meg smått ut av rommet hans. Uhøflig mann, sykt uhøflig ass! Han burde jobbe mer med den holdningen...

Jeg gikk inn på rommet for å lese den første delen av arket han ga meg. Jeg hadde fortsatt en time på meg, så for tida burde jeg ikke stresse. Jeg satte meg ned på sengekanten å åpna arket. Okayy, lets do it!

Det startet så elegant, men hvem vet hva som skjuler seg av real å fake følelser på det arket

"Kjære wendy!"
Sto det, la oss se hva han skrev til meg da, en helt normal, vanlig og frustert 16-åring.
--------------------------------
Dere får se hva som står på arket i neste kapittel.
Okay, jeg har ikke peiling på hva som skal skje videre i historien. Jeg er helt blakk av tanker, bokstavelig talt!
Trenger deres hjelp! Kommenter hva dere vil skal skje videre i historien.!!!
~ iamgoals