101% badboy

4.Middag hos..?!

Sorry for to kapitler på 1 dag, kjeda meg.

Bilde: college av wendy, sabrina, luca, henry, og kaden
-
Wendy's pov

Etter den ubeskrivelige ok, skolen, skulle jeg til home sweet home, endelig. Jeg gikk sakte, men samtidig fort, jeg ville jo fort hjem. Vi hadde fått en invitasjon til en middag hos de nye naboene våres, de gjør sånn hver gang de får noen nye som
Bor i nærheten tror jeg, idk.

Jeg jogga de siste meterne hjem. Når jeg endelig var framme, låste jeg opp døra, og slengte fra meg sekken å ropte: "jeg er hjemme" jeg hørte fottrinn ned trappa. Et kjent å støggt tryne kom frem, Henryyyy. "Åssen var første skoledag søss" sa han å gikk ned de siste trappetrinnene å kom til meg med et stooort smil. "Næh, ikke verst, har allerede fått meg en venn. Hun heter sabrina å er sykt babe å snill" sa jeg med et stort smil tilbake. "Ohlala vet du om hu er ledig" sa han med et glis på slutten. "Henry, tror du en bae som henne vil date en u-bae som deg? Hell nah" sa jeg og lo. "Støgging, en dag så ser du meg sammen med henne, å henne ligge i armkroken min" sa Henry drømmende. "Hva søren Henry? Du vet ikke hvordan hun ser ut en gang? Jeg kommer aldri til å skjønne meg på gutter" sa jeg å ristet på hodet.

Jeg gikk opp trappene å inn på mitt rom, mitt kjære, fine, søte, snille, smarte, vakre rom. Jeg slengte meg på senga å pusta dypt inn å ut, jeg stirra opp på taket, og akkurat nå tenkte jeg på Kaden. Han var så søt å morsom når vi snakka sammen i storefri. Kanskje han virkelig er sånn, men ingen har gitt han en sjanse til å vise hvem han egt er.

Jeg ble brutt av en dør åpne seg nede i gangen. Sikkert mamma. Jeg løp ned trappa, og klemte henne. "Åssen var første skoledag jenta mi?" Sa mamma med et smil. "Det var kjempe bra, jeg fikk meg til og med en ny venn, hun heter sabrina, sa jeg å tenkte på henne" mamma smilte til meg å sa: "neimen så flott da" sa mamma. "Men nå må jeg gå å gjøre meg klar til middagen, en familie har invitert oss til middag" sa mamma smilende.
"Okay, men må jeg være med?" Spurte jeg i håp om å slippe det, det kommer sikkert til å bli inderlig kjedelig der. Jeg og mamma hørte et lite "må jeg også være med?" fra stua. Henry.
"Jeg beklager for å tvinge dere, men dere må det, jeg har lovt henne at hele familien kommer, å hun hadde sikkert blitt kjempe lei seg vis plutselig 2 ikke dukket opp for middagen, å uansett så har hun en gutt på din alder wendy, kanskje dere kommer godt overens" sa mamma og blunket, , også sa jeg "Okay da, jeg skjønner at jeg må være med" sa jeg, jeg tror at jeg også svarte for henry med det svaret. "Flott, men nå må jeg nesten gå å gjøre meg klar jenta mi" sa mamma, å gikk opp trappene.

Hvem kunne det være? Kanskje han går i klassen min? Ugh, da hadde det vært sykt pinlig ass.
Jeg skjøv vekk tankene, å gikk opp på rommet mitt. De som bodde ved siden av oss var veldig nærme oss, de var MAKS 1 og en halv meter unna vinduet mitt. De var kjempe nærme for min del. De hadde alltid trukket for gardinene, så jeg kunne ikke se noe eller noen der inne. Ikke det at jeg prøver å se heller da!! Men ja, du skjønner. Jeg himla med øynene til meg selv, for denne utrolige dumme jenta her. YASSSS YOU GUESSED RIGHT, IT'S MEEEEE.
Ugh, nå skjønner jeg hvorfor jeg bare har en venn.

Jeg fant frem mattebøkene mine å la dem på pulten min, å begynte å gjøre lekser. Kjempe gøy forresten, merk sarkasmen.
Det var et spørsmål jeg ikke skjønte, så jeg orka ikke å gjøre hele shitten egentlig, jeg gjør dem når jeg kommer hjem fra middagen. Det minte meg på at jeg kunne spørre mamma om hun kunne etternavnet til familien vi skal spise middag med.

Jeg løp ned til mamma, som var på kjøkkenet å satt på pesen, jeg måtte spørre henne om hun husket hva de vi skulle spise middag med het til etternavn. "Mamma, kan jeg spørre deg om noe?" Sa jeg og så på mamma. "Jaja, såklart vennen" sa hun å så opp fra pesen. "Jeg bare lurte på om du husket hva de vi skulle spise middag med het til etternavn" spurte jeg. "Hvorfor lurer du på det?" Sa mamma som et spørsmål tegn. "Fordi du sa jo at det var en gutt på min alder der, å kanskje han går i klassen min" sa jeg til mamma. "Åjaa, derfor ja. Uhm, jeg tror ikke at jeg husker nøyaktig hva de het akkurat" sa mamma å jeg så at hun tenkte hardt. "Men det gjør ikke noe" sa jeg å så på mamma. "Jeg tror de heter waynes til etternavn, jeg er ikke helt sikker" sa mamma å så ned på pesen sin igjen. Jeg formet munnen min som en O og åpnet øynene så de også var formet som to O O'er, ÅHFYYVARMSJOKOLADEPÅLEGG, VI SKAL SPISE MIDDAG HOS KADEN FREAKING WAYNES?!?!?!

Åhneii, håper mamma bare tar feil etternavn nå, det kan ikke være familien til kaden?! Han heter jo waynes til etternavn, åhnei nei nei, det kan ikke være han!!
-----------------------------
Sorry for kort del, har bare aldri orka, men jeg orka for dere daa❤️ i love ya babes.!.!!.!!!.!!!!
Sånn, nå har jeg bestemt at kaden skal være elskede dylan o'brian!! Oh em gee, smelt!!
Å GJETT HVA, I NESTE KAPITEL SÅ SKJER DET NOE HELT UFORVENTA OG SYKT SPENNENDE Å DRAMA ,MOAHAHAH, DERE MÅ LIDE GJENNOM Å VENTE!!! HAAA.
Men jeg vil egt bare takke OdaSrheim og adanauen for at de kommenterte hva jeg kunne ha gjort bedre, TUUSENTAKK gurls!! HJALP MEG KJEMPE MYE MED Å FORBEDRE BOKA!!
Neste kapitel kommer på fredag eller torsdag!!!
~ iamgoals