To BAD for a badboy

fjorten - funnet!

Etter en lang diskusjon på om vi skulle kjøre to eller en bil. Ble det til en.

Vi sto nå utenfor det bygget hvor meldingen kom fra. Bygningen var falleferdig, noen steder manglet det tak.

Jeg tok noen skritt innenfor døra. Gulvet knirket. Lengre inn i rommet satt en jente bundet til en stol. Hun hadde gaffateip foran munn. Det så ut som hun sov. Jeg gikk forsiktig bort til henne. Jeg holdt i skulderen hennes og ristet. Hun bråvåknet og så redd opp på meg.

"Slapp av jeg er hun du sendte melding til..." sier jeg og løsner tauet. Hun gråter. Kroppen hennes er full av arr og blodige sår.

"Er du Allie Lyes?" Hører jeg Rose spørre jenta om. Hun nikker.

Jeg går lengre inn i huset. Døra som var bak stolen hvor Allie hadde sittet, var inn til et lite rom, av et eller annet slag. Det lignet ikke akkurat på et rom. Mer som et falleferdig barnerom. Det lå faktisk leker i den ene kroken. De var fulle av støv.

Senga innpå rommet var liten. Dyna var pent lagt. Jeg hadde ikke lagt merke til det før nå! Men på senga lå det en gutt. Han så ung ut. Rundt 19 år. Håret sto til alle kanter. Huden hans var litt blek. Leppene hans var tørre og sprekkete. Øynene hans var hovne og rød. Han har det tøff, tror jeg!

"Natalie! La oss komme oss bort herfra!" Avbryter Rose. Jeg snur meg og kommer etter.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Siden jeg kom hjem har mobilen min piper i et sett...

Tyler: Jeg beklager! Jeg trodde du holdt på med noen andre! Tilgi meg!

Tyler: Svar da! Jeg elsker deg...

Tyler: plisss....

Tyler: Jeg elsker deg!

Han skriver det hele tiden. Han kan bare ikke mene det! Han klinte med en barbie!!! Da gidder jeg ikke og prøve en gang. Han kan ta den jævla barbien!

"Du har virkelig mye hat mot meg og barbier!" Sier en altfor kjent stemme fra vinduet. Jeg snur meg. Der sitter Tyler i vinduskarmen. Fuck han!!!

"Det kommer faen ikke til og bli oss Tyler! Du er en fucka jævel!!" Sier jeg og tramper i gulvet. Døren inn til soverommet mitt braser opp.

Inn kommer Ethan. Han ser seg rundt i rommet, før blikket hans lander på Tyler. Ethan borrer øynene hardt inn i Tyler sine.

"Jeg hørte et tramp i gulvet! Hva skjer?" Spør Ethan og retter blikket mot meg. Jeg nikker surt mot Tyler.

"Stikk for faen!" Sier Ethan surt. Tyler reiser seg med et ertende glis. Han går motsatt vei av vindu. Han kommer helt opp i meg i stedet. Det føltes deilig og kjenne varmen hans. Jeg kun-

"La søstera mi være i fred!" Brummer Ethan og slår til Tyler.

De ruller rundt på gulvet og slår hverandre. Jeg dytter de fra hverandre før det er for sent. Jeg hjelper Ethan opp på beina. Han har et blått øye, ellers er alt bra. Tyler der i mot har ikke en eneste skramme! Jeg tror jeg fikser dette selv...

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

"Nathan tror Heather kan være i nærheten av hvor vi fant Allie.." Sier Rose.

"Hvordan går det egentlig med Allie?" Spør jeg.

"Hun har det bra. Hun ble med Nathan til politistasjonen i går kveld." Svarer Rose.

"Må stikke nå, snakkes etterpå!" Sier Rose og legger på.

Jeg tar med meg sekken min og går. Jeg har bestemt meg for og ta bussen til skolen. Prøve det litt. Ethan dro tidlig i dag, for og rekke og trene før skolen. Litt lengre bortover veien kunne jeg se bussholdeplassen. Ingen sto og ventet der nå. Det var for tidlig.. Jeg satt meg ned på benken og ventet. Busser bruker noen ganger såååå lang tid på og komme det irriterer meg sykt!

Jeg ser meg litt rundt, en person kommer gående mot bussholdeplassen. Han har en svart bukse og en hettegenser trukket godt over hodet. Han setter seg på sammen benk som meg bare litt lengre unna. Jeg snur hodet mitt, tydeligvis samtidig som han. For øynene våre møtes. Han har hovnet opp og er rødlig rundt øynene. Huden hans er litt blekt... Vent! Det er han fyren fra rommet i huset hvor vi fant Allie. Han ser enda verre ut nå en sist.

"Noe problem med utsikten?" Sier han og smiler. Jeg trekker litt på smilebåndet og rister på hodet. Han slutter og smile. Ansiktet hans er tilbake til deg strenge og alvorlige. Han ser mye eldre ut når han er alvorlig i maska.

"Har du noe problem med utsikten?" Spør jeg og ser rart på han. Han rister fort på hodet og det alvorlige ansiktet er borte på et blunk.

"Oliver."

"Natalie."

Vi ser på hverandre igjen. Det føles som om han kan se dypt inn i sjela mi. Som om han gransker vært eneste hjørne, hver eneste krok. Vær eneste lille hemmelighet.. Tankene mine blir avbrutt av bussen som stopper foran oss.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg lukket igjen skapet mitt og gikk bortover gangen. Timen begynte om bare få minutter. Jeg hadde økonomi.

Rose har ingen fag med meg, heller ikke Taylor. Uheldigvis har jeg 4 av 6 fag sammen med Tyler!

"Natalie Flow! Lenge siden sist!" Roper en kjent stemme. Jeg snur meg. Der står ingen andre enn William David Walter. Han er en gammel kjenning av familien. Han var nabo min i fire år. Når jeg bodde i Canada. Jeg gliser.

"Hva får den allmektige William David Walter til og vende tilbake?" Spør jeg med tilgjort stemme. Han ler og kommer bort til meg. Han har blitt høyere, sterkere og ikke minst kjekkere! Øynene hans har blitt grønne. Håret står til alle kanter.

"Jeg har flyttet hit med familien min, pappa fikk et mye bedre jobb tilbud her enn i Canada." Sier William og gliser.
For en stor dust! Han og jeg pleide og henge sammen i Canada.

"Du går i tredje ikke sant?" Spør jeg, han nikker.

"Men jeg må stikke nå." Sier han og smiler. Vi sier ha det og går vær for oss.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~

"Har dere sett han nye kjekke tredjeklassingen??" Hvisker Rose. Vi sitter i kantina. Hun har snakket om en tredje elev.

"Der er han!" Hvisker henne og peker på et litt for kjent ansikt.

"Det er William David Walter." Sier jeg og trekker på skuldrene. Rose og Taylor ser på meg. Er det rart at jeg kjenner han?? Nei..

"Naboen min i Canada i 4 år." Forklarer jeg. De nikker og fortsetter og snakke om han. Orker ikke bry meg.