To BAD for a badboy

ni - mørbanka, hele familien og shopping

Hjemme hos Tyler var det tomt. Bare han og meg. Jeg la han på sofaen. Hentet en klut, før jeg la den forsiktig på panna hans. Så løp jeg og hentet papir, tørket alt blodet. Han lå helt stille i en evighet. Jeg satt meg foran Tv-en. Satt på no dårlig skrekkfilm.

Etter stund gikk jeg og hentet en ny klut. Han stønnet i det jeg trykket litt for hardt på kinnet hans. Jeg satt og stirret på han. Han er perfekt.

"Ta et bilde det varer lenger." Flirer han. Jeg smiler og tar opp mobilen, knipser et bilde og legger den i lomma. Tyler flirer. Han streker seg etter hånda mi. Jeg legger hånda mi i hans. Han klemmer den hardt før han besvimer. Jeg forter meg og dra han ut i bilen. Før jeg setter kursen for sykehuset.

På sykehuset kom han fort inn. Han blir nå behandlet. Jeg fikk ikke lov IG være med inn, så jeg sitter nå her og er helt fra meg.

~~~~~~~~~~~~~~~~~

~ETHAN FLOW~
Hu jenta så hu var lillesøstera mi! Det er jo ikke mulig....

-FLASHBACK-
Jeg satt på venterommet på sykehuset da en lege kom ut. "Overlever de?" Spør jeg stresset. Legen rister trist på hodet før hun går videre. De er døde. Jeg som var så dum og krangle med søsteren mi før de døde.
-FLASHBACK OVER-

Den gangen hadde mamma, pappa og søsteren min død. De kan vel ikke være i livet.

Jeg løp bort til bilen min og kjørte avgårde. Jeg kjørte opp til sykehuset. I resepsjonen satt en dame og snakket i telefonen. Men som den personen jeg er så dreit jeg i det. "Er Dr.Flow på jobb?" Hun så opp og nikket. "Hvilken avdeling?" Spør jeg. Damen peker på avdelingen bak meg. Jeg snur meg og går inn i avdeling.

En lege går forbi meg. "Unnskyld, men vet du hvor Dr.Flow er?" Spør jeg. Han nikker. "Hun er på rom 17b." Sier legen og går videre. Jeg løper nedover gangen til jeg ser rom 17b. Med de få manerene jeg har så banket jeg på. En dame åpnet døra. Hun hadde blondt hår satt opp i en hestehale og Legefrakk. Hun har et navneskilt, Dr.Flow står det. "Hva kan jeg hjelpe deg med??" Spør hun.

"Mary Flow." Sier jeg og smiler. Hun husker meg ikke. Er det mulig!? "Ja, det er navnet mitt. Og du er?" Hun ser på meg. Jeg ser misfornøyd på henne.

"Ethan Flow. Hyggelig og se deg igjen også mamma!" Sier jeg.

~NATALIE~
Jeg gikk rolig bort til Tyler. Han lå helt stille. Brystkassa hans gikk sakte opp og ned. Hånda hans lå forsiktig oppå brystet hans. Jeg tok hånda hans og klemte den forsiktig. Han klemte tilbake. Vi var som to puslespillbrikker som passet perfekt. "Ble bildet av meg bra?" Spør Tyler. Jeg gliser litt. "Ja. Problemet er bare at du ser litt mørbanka ut. Du pleier liksom og se mye bedre ut." Svarer jeg og flirer. Han smiler. Vi blir avbrutt av en lege som kommer inn. "Frøken Flow, det er en her som vil snakke med deg." Sier legen. Jeg slipper hånda til Tyler og går ut i gangen. Der sitter Ethan. "Hva er det du vil nå da? Banke opp meg også?" Sier jeg surt. Han rister på hodet. "Kan du bare sette deg litt?" Spør han. Jeg nikker og setter meg ned.

"Jeg vet ikke om du husker det, men du, mamma og pappa var i en ulykke for 7 år siden. Da sa legene at dere var døde. Men dere lever jo nå, så det er umulig." Sier Ethan.

"Jeg husker det veldig godt Ethan."
Han nikker.

"Men problemet nå er, mamma husker meg ikke." Ethan ser redd på meg. Jeg ler litt. Han ser rart på meg. "I ulykken, slo mamma hodet. Det har i ettertid tatt innpå henne. Som gjør at hun ikke husker folk hun ikke har sett på år." Sier jeg. Han smiler takknemlig.

"Kan vi gå til mamma?" Spør Ethan. Jeg nikker.

Vi setter i vei til resepsjonen. I dag sitter Mari i resepsjonen. "Hei Mari, vet du hvor mamma er?" Spør jeg. Hun ser på meg og smiler. "Hun er nå i tredje etasje på avdeling 5." Svarer hun. Jeg går bort til heisen med Ethan etter.

Vi tar heisen opp til tredje etasje. Avdeling 5 er til høyre, så vi går den veien. Ethan følger bare etter som en valp. Vi kommer til avdeling 5. Mamma står og prater med en sykepleier. "Mamma!" Hun løfter på blikket når hun hører meg. Hun kommer gående, men stopper da hun ser Ethan. "Hvem er det Natalie? Kjæresten din?" Jeg ser sjokkert på mamma og rister på hodet.

"Dette er storebroren min Ethan. Din sønn. Du husker han ikke. Vi så han aldri etter ulykken." Sier jeg. Hun tenker lenge før hun kommer bort og klemmer Ethan hardt. Ethan klemmer tilbake.

The hole family!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg og Ethan hadde dratt hjem etter en stund. Nå sitter vi i sofaen og prater med pappa. "Hvor har du bodd i alle de årene da?" Spør pappa Ethan.

"Jeg har bodd hos en kompis."

Jeg ser imponert på Ethan. *PLING* Jeg ser på mobilen.

Rose💕: Finne på no???

Jeg så på klokka. 18:42. Det gjør sikkert ingenting om jeg stikker ut litt nå.

Jeg: Ja!! Hvor?

Jeg åpner 'bilder' på mobilen min og ser på det siste bilde som ble tatt. Tyler. Stakkars gutt. Vent! Det var jo Ethan som mørbanka kjekkasen!! *PLING* Jeg får kjefte på Ethan senere.

Rose💕: Møtes på senteret!

Jeg reiser meg opp og går i gangen. Drar på meg vans. "Hvor skal du?" Spør pappa i det jeg åpner døra. En unnskylding? Har ingen. "På senteret med Rose." Svarer jeg.

"La Ethan bli med da." Sier han. Jeg tenker. "Okay." Ethan kommer tuslende ut i gangen.

Vi går ut til bilen. Ethan kjører til senteret og parkerer. Vi går inn på senteret. Jeg ser Rose står med ryggen til. Jeg løper og hopper på ryggen hennes. Hun skvetter og faller på gulvet. Vi ligger og ler. Ethan ser rart på oss. Vi reiser oss opp. "Rose dette er broren min Ethan. Ethan dette er bestevennen min Rose." De hilser. Rose drar meg ivrig med inn i en klesbutikk og gir meg masse kjoler. En svart, en blå, en rosa og en rød. Alle var tettsittende og korte.

Rose sin favoritt var selvfølgelig rosa, Ethan likte den rød og jeg likte den blå. Den blå hadde dypt utringing. Jeg bestemte meg for og kjøpe den og et par svarte pumps. Rose skulle ha den rosa kjolen. Hun har nemlig takket ja til et party på lørdag..