Hvor enn du går

kapittel 11

Celeste
«Seriøst? Hva er det med denne skolen og å få nye elever midt i semesteret?» Dimitra sitter ved siden av meg i lunsjen dagen etter den store cat fighten.

Hun gliser før hun svarer på spørsmålet mitt. «Jeg vet ikke, det jeg vet er at nå er det min tur.» Jeg himler med øynene.

Den nye gutten hun sikter til flyttet inn i nabolaget deres for noen dager siden, så hun visste når og hvor han skulle begynne på skole.

Forklarer det slutty antrekket hennes. Svart, low waist bukse med masse hull og en mørkegrå, tettsittende topp som viser masse kløft?

«Hei du, la noe være igjen til fantasien.» Sier jeg og bretter jakken hennes over brystet hennes.

«Pfft, sier du, nå vet alle på skolen at du har en føflekk på høyre siden av navlen!» Utbryter hun og peker på det lille området som magetoppen og den høytlivede buksen ikke dekker.

Vi bryter begge ut i latter, og akkurat i det vi begynner å le er det noen som setter seg ned ved siden av meg så jeg skvetter til. Xander. Han rufser til det mørke håret sitt og smiler til oss.

«Ok, fortell meg, hva er morsomt?» Spør han og smiler.

«Bortsett fra hvordan Lacey prøver å få en rød topp til å gå sammen med det pastell rosa håret? Pfft, nei bortsett fra det er alt det samme gamle kjedelige.» Flirer Dimitra.

Humøret hennes ser ut til å være på topp, jeg derimot vet ikke helt hvordan jeg skal ta Xander sin vekslende oppførsel.

Først var det kysset hjemme hos han, så var det bildet til Lacey på instagram. Jeg kan fortsatt se han for meg, i døren til kantinen hvor han rister på hodet. Nå er han glad og fornøyd igjen.

«Altså, alle ser jo gnistringen som skjer mellom deg og Celeste, hun har jo til og med sluttet å unngå gutter etter at hun møtte deg.» Hører jeg Dimitra si.

Jeg stirrer på henne, om blikk bare kunne drepe. Ved siden av meg snur Xander seg for å se på meg, men jeg later som om jeg ikke merker det og fortsetter å stirre på Dimitra. «Jasså?» Hører jeg Xander si.

Det er noe med stemmen hans, som om han har innsett det allerede og bare nyter å høre noen si det. «Ja, så derfor tenkte jeg det var min tur nå.

Jeg tenkte å ta sjansen med den nye, 'nye gutten'.» Fortsetter Dimitra med den påtatt seriøse stemmen sin.

Hun og Xander ler sammen, mens jeg ikke vet annet enn å late som om jeg smiler.

Jeg ser ned på hendene i fanget mitt, som jeg later som om jeg kveler noen.

«Tror jeg må stikke til psykologi-timen, den skal være på andre side av skolen.» Dimitra vinker til Xander mens han reiser seg og går.

Før han går visker han i øret mitt. «Vi må snakke sammen etter skolen.» Jeg ser opp på han og ser at han smiler med halve munnen.

Jeg bare nikker til svar, og så fort han er gått løfter jeg hendene mine strakt og rettet mot Dimitra. «Jeg kunne kvelt deg!» Utbryter jeg.

---

Når skolen er over går jeg ut døren for å lete etter Xander før jeg går på bussen. En arm tar tak i meg og drar meg bort til veggen bortenfor det ene sykkelskuret. «Jeg syns vi burde gjenta den mcdonalds turen en gang.» Sier Xander.

Jeg smiler og nikker. «Det syns jeg og.» Jeg smiler av tanken på hvor gøyt vi hadde det den dagen, før Lacey og Lars og de kom.

«Men jeg må virkelig rekke denne bussen, mamma tekstet meg og sa at hun måtte si noe viktig når jeg kom hjem.» Legger jeg til meg et unnskyldene blikk. «Lørdag da?» Spør han. Jeg mumler et ja før jeg stikker til bussen. Så fort jeg er inne på bussen starter den opp og begynner å kjøre.

---

Når jeg kommer hjem hører jeg stemmer fra kjøkkenet. Hvem kan det være? Jeg prøver å lukke den store, tunge døren stille, men selvfølgelig hører de på kjøkkenet det.

«Det var sikkert Celeste som kom hjem.» Hører jeg mamma si. Det er noe med stemmen hennes, det høres ikke ut som om hun er redd, hun høres mer bekymret ut, men det er ikke nøyaktig det heller. En blanding kanskje. Når hun kommer ut i gangen for å si hei er fjeset hennes helt hvitt. «Går det bra mamma?» Sier jeg bekymret mens jeg går mot henne.

Rett før jeg når frem til henne kommer en mann ut fra kjøkkenet. Han er bredskuldret og høy. Han har det samme kastanjefargede håret som meg.

Pappa?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Woah, cliffhanger...

Nå er Celeste sin far hjemme! Hva kan det bety?

Sååååå? Hva syns dere om historien så langt? Kommenter og vote gjerne (: