Celeste
Marielle setter seg ned på plassen vedsiden av meg i norsken. «Celeste, Dimitra fortalte meg også hva som skjedde.» Hvisker hun mens det fortsatt strømmer inn folk fra gangene.
Jeg nikker «Hva skal vi gjøre?» Jeg kjenner tårer presse på. Armen til Marielle lander på skulderen min og hun gir meg et medlidende blikk.
«Hun sa til meg at hun ikke ville at vi skulle gjøre noe.»
Jeg smiler trist til henne og nikker. «Hun har bare sagt det til meg og deg.» Sier Marielle forsiktig.
Jeg nikker til svar, ikke helt sikker på hva jeg ellers skulle gjort.
«Jeg tror Xander har skjønt det da.» Legger jeg til etter en stund, denne gangen er det Marielle som nikker.
«Jeg tror hun også vet at han har skjønt det, hun sa at hun traff dere den kvelden.» Jeg nikker lettet.
«Okei, da er vi forsiktige, og later som ingenting.» Sier jeg og Marielle nikker. "Tror det er best ja."
---
«Celeste, gjett hva?» Louise setter seg ned vedsiden av meg ved lunsjen. Hun smiler så bredt, en skulle tro munnen kunne nådd opp til ørene hennes.
Jeg rister på hodet. «Jeg er så dårlig til å gjette.» Mumler jeg rett før hun begynner å bable.
«Meg og Tommas er sammen.» Hviner hun. Det at hun endelig sier det får meg til å smile.
«Louise.» Begynner jeg forsiktig. Hun roer seg ned og ser meg inn i øynene. «Hva?» Spør hun og prøver å la være å glise. «Vi har egentlig skjønt det fra før.» Jeg ser over på Marielle, som sitter ovenfor meg.
Marielle nikker sakte, men smiler. Louise smiler. «Jeg er så glad, jeg har vært obsessed med han siden sånn 4. klasse!» Utbryter hun. Meg og Marielle bryter ut i latter, men vi stopper med en gang Lars kommer bort til bordet vårt.
«Fint smykke, var det ikke jeg som ga det til deg?» Sier Lars og smiler det selvgode gliset sitt. Jeg rister på hodet og smiler falskt til han. «Nei, det du ga meg bare ligner veldig.» Sier jeg og tar meg til halsen. Jeg lar fingrene gli over hjertet og kjenner inskripsjonen. Arigato. Jeg snur smykket slik at Lars ser at det ikke er hans navn som står der. Han rister håpløst på hodet, som om han kan riste av seg tabben han nettopp gjorde. «Du er en skikkelig bitch du.» Mumler han og Setter seg ned på benken vedsiden av Marielle. Hun ser rart på han, og sklir lenger inn, slik at han får bedre plass. Louise og Marielle veksler forvirrede, spørrende blikk med hverandre. Mine øyne derimot, er festet på Lars.
Xander
På vei til kantinen for å møte Celeste sjekker jeg telefonen min. På displayet står det at jeg har et ubesvart anrop. Camilla. Navnet treffer meg som en stein i magen. Hvorfor ringer hun meg nå? Jeg låser telefonen, men lurer fortsatt på hva søren Camilla vil. Det er så lenge iden sist jeg så henne, jeg trodde hun var ute av livet mitt. Jeg rister av meg tanken på Camilla, jeg får heller se nærmere på det etter skolen.
Da jeg kommer til kantinen ser jeg Celeste sitte på et bord vedsiden av Dimitra, Louise, Marielle og Lars.
Lars.
Sinnet bobler opp i meg. Jeg kjenner neglene bore seg inn i huden i håndflaten min idet jeg knytter nevene. Jeg begynner å gå mot bordet og så fort jeg kommer bort dit Slenger jeg meg ned på benken vedsiden av Celeste. «Hei» Sier jeg i en kjærlig tone og kysser henne på kinnet og slenger armen rundt henne. «Nei men, hei Lars, lenge siden vi snakket sist.» Jeg ser fjeset til Celeste blir helt hvitt, og kroppen stivner. Det varer noen få sekunder før hun snur seg mot meg og smiler til meg. «Hei.» Sier hun før hun vender blikket tilbake til Lars. Lars ser fra meg til Celeste og over til meg igjen. Jeg smiler til han, men passer på at smilet ikke når øynene mine. «Jaja, var koselig å snakke.» Sier Lars og reiser seg og går. Jeg ser han gå mot det vanlige bordet, hvor han og alle de andre kompisene og Lacey sitter. Jeg ser Lacey kaste seg sover ham med en gang, og mellom de intense kyssene ser jeg at hun skuler i retning av Celeste. Vedsiden av meg ser jeg Celeste skule tilbake på henne.
«Ikke bry deg.» Sier jeg, og setter meg vedsiden av Marielle, slik at jeg kan se rett på Celeste. Nå retter hun oppmerksomheten mot meg igjen. «Hva var egentlig det der?» Spør hun. Det er vanskelig å si om hun er sur eller ikke? Jeg heiser opp skuldrene. «Ser du det ikke, han leker med deg.» Sier jeg, men hun ser bare rart på meg. «Jeg prøvde bare å få han til å stikke.» Sier jeg litt paff. Hun rynker brynene. «Nå kommer han til å spre et falskt rykte om at vi er sammen, og det er vi ikke.» Sier hun. Au. Jeg nikker. Men hva er vi egentlig? Spørsmålet kaster ekko i hodet mitt, og skyver alle de andre tankene bort. «Xander, du er min beste venn, ikke mer.» Sier hun før hun raskt legger til «Ikke ta det ille opp jenter.» Og kaster et blikk på de andre. Marielle, Louise og Dimitra har bare sittet vedsiden av og sett på. «Sorry» Piper jeg akkurat i det Tommas slenger seg ned vedsiden av Louise. Hun hviner av glede, den kleine samtalen som hun nettopp var vitne til er tydeligvis helt slettet fra hukommelsen hennes.
----------------------------------------------
Sååååååå? Hva tror dere er up med Xander?😏
YOU ARE READING
Hvor enn du går
Teen Fiction(Fullført) Xander rømmer fra en fortid han helst vil glemme, men hva skjer når fortiden henter ham inn igjen? Celeste visste lite om fortiden sin, når hun begynner å finne ut små ting om fortiden hennes er det kun en person som kan trøste henne. Sel...
