Celeste
Neste morgen våkner jeg av at en dame skrur på lyset i Xander's rom. «Håper ikke du har gjort denne også gravid.» Sier hun rett ut. Jeg klarer ikke helt å tyde om hun er morsom eller sur. Men Xander ser mer flau ut enn skammet ut.
«Mamma, dette er Celeste, hun er...» Begynner han og så ser han på meg. «Kjæresten, jeg er kjæresten.» Fullfører jeg i all hast. Han og smiler varmt til meg og snur seg mot moren. Jeg rekker ut hånden min, for at hun skal ta den og smiler varmt. «Jeg er definitivt ikke gravid.» Legger jeg til. Damen smiler og ler en liten latter.
«Jeg er moren til Xander, du kan bare kalle meg Livvy.» Sier hun og smiler varmt. «Xander, du må kle på deg, jeg vil ikke miste toget.» Sier hun strengt før hun forsvinner ut døren. Så hører jeg henne løpe ned trappen mens hun roper oppglødd på mannen sin. «Alexander, gjett hva!» Hører jeg henne si.
«Er du oppkalt etter faren din?» Spør jeg og ser bort på Xander. Han nikker sakte. Da ler jeg.
«Er du sikker på at du vil dette?» Spør han plutselig. Jeg kryper bort til han. Jeg kysser han mykt på leppene. «Hvor enn du går, Xander, så skal jeg følge etter deg. Jeg elsker deg.» Sier jeg. Han skal til å kysse meg, men jeg stopper han.
«Bortsett fra til Ål, dit skal du få dra alene.» Sier jeg og smiler. Han bokser meg i armen og jeg ler.
Til tross for alt som har skjedd de siste dagene kjenner jeg nå at jeg ikke kunne vært mer glad enn jeg er nå.
«Når du kommer tilbake må vi dra på mac-en og feire.» Sier han og smiler. Jeg nikker. «Det må vi, det er jo liksom vår greie.»
---
«Ja, jeg tror vi er sånn sammen liksom.» mumler jeg. Marielle smiler som en tulling der hun går vedsiden av meg. «Der ser du! Jeg visste det.»
Jeg hadde enda ikke fortalt henne hele historien bak, at Xander var pappa til en liten jente. Det passet seg liksom ikke å fortelle sånt på skolen, dessuten, han burde si det selv. Slik jeg har skjønt det er han allerede nesten like god venn med Marielle som jeg er.
Når vi kommer bort til sosiologi-klasserommet går Marielle videre mot biologien. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer å ha slike naturfag/matte fag, det er jo alt for vanskelig!
«Vet du hvor Louise er? Vi har jo sosiologi sammen, hun burde vært her.» Spør jeg Marielle før hun forsvinner i folkemengden. «Tror hun sa noe om å bytte til sosiologi-klassen til Tommas» Sier hun med et unnskyldende fjes, så forsvinner hun.
Flott.
Jeg setter meg ned på en ledig pult helt bakerst og fikler med telefonen mens elevene strømmer inn.
''Chicks before dicks, huh?''
Jeg venter noen sekunder på at Louise skal svare før telefonen gir fra seg et pling.
''sorry babe :*''
Jeg legger fra meg telefonen og finner frem bøkene mine. Nå er alle pultene fylt opp, bortsett fra den vedsiden av meg. I det læreren skal til å begynne ramler en siste elev inn døren. Markus ser unnskyldende på læreren, før han slenger seg ned på plassen vedsiden av meg.
«Gått glipp av noe viktig eller?» Spør han mens han fisker opp bøkene fra sekken. Jeg bare riter på hodet til svar.
Jeg kjenner at jeg ikke kan dy meg lenger. «Å stikke fra Dimitra på den festen i september var ikke kult altså.»
Han snur seg raskt, og måler meg med blikket. «Slik jeg har forstått det har du stukket fra henne på mange fester, eller blitt så full at du har besvimt slik at hun eller noen av de andre i denne lille gjengen har måttet snike deg hjem.» Knurrer han til svar. Den svei.
«Jeg var ny med alkohol, og hadde nettopp funnet ut at kjæresten min hadde et forhold til bestevennen min bak min rygg, jeg hadde mine grunner, hva var dine grunner?» Mumler jeg til svar. Jeg ser at han skal til å svare men læreren avbryter han.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
What's up folk? Nå har vi vestlendinger også begynt igjen på skolen etter ferien ☹️ Det var ganske tungt å starte igjen, og nå er det siste innspurt til jul nå!
Hva syns dere om dette kapittelet? Det var litt kort, I know men har hatt ganske skrivesperre i det siste men det kommer seg 😘
YOU ARE READING
Hvor enn du går
Teen Fiction(Fullført) Xander rømmer fra en fortid han helst vil glemme, men hva skjer når fortiden henter ham inn igjen? Celeste visste lite om fortiden sin, når hun begynner å finne ut små ting om fortiden hennes er det kun en person som kan trøste henne. Sel...
