Dimitra
Jeg kjenner kvalmen komme snikende, og før jeg vet ordet av det løper jeg mot doen. Jeg har nettopp kommet hjem fra skolen, og omtrent med en gang jeg kom inn dørene kjente jeg meg kvalm. Ingen forvarsel, ingenting. Mamma, som har sein vakt i dag sitter bak meg på baderoms gulvet, og holder håret mitt opp slik at det ikke er i veien for fjeset mitt, og stryker meg over ryggen.
«Kanskje du skal ta deg en sykedag i morgen?» Sier hun og smiler medlidende til meg. Jeg nikker til henne, selv om jeg ikke føler meg like dårlig nå lenger. En dag fri kan bare være greit det. Jeg har hatt noen tøffe uker nå, humøret mitt har heller ikke vært helt på topp. Kanskje jeg bør forvente å få mensen snart?
Mamma vasker fjeset mitt med en klut og smiler til meg. «Stakkars gullet mitt, er syk» Mumler hun med en sånn barnestemme. Typisk mamma.
-------------
Et kort kapittel på en søndagsmorgen :)
I dag er det navnedagen min (tviler på at dere bryr dere noe særlig)
Hvordan har folks helg vært?
VOCÊ ESTÁ LENDO
Hvor enn du går
Ficção Adolescente(Fullført) Xander rømmer fra en fortid han helst vil glemme, men hva skjer når fortiden henter ham inn igjen? Celeste visste lite om fortiden sin, når hun begynner å finne ut små ting om fortiden hennes er det kun en person som kan trøste henne. Sel...
