Hvor enn du går

kapittel 7

Celeste
«Du.» Hvisker Xander inn i øret mitt etter en stund. «Mhm.» mumler jeg, fortsatt med øynene lukket fra all gråtingen, redd for at hvis jeg åpner dem igjen vil jeg begynne å sippe igjen med en gang. «Jeg vet at now is not the right time, men utringingen på kjolen din er litt stor, så jeg ser ganske mye herfra.» Jeg river meg løs fra han og drar kjolen opp til haken.

Jeg er ganske sikker på at øynene mine lyser av sinne, men likevel er alt jeg ser i hans humor og medlidenhet. «Hvis du unngår å fortelle noen om noe av dette, så skal jeg love å le av vitsene dine fra nå av.» Sier jeg og stirrer seriøst på han.

«Hadde ikke planer om det heller, deal!» svarer han og jeg lener meg tilbake i øynene hans. Bare litt til.

---

Lørdag. Vanligvis ville jeg vært takknemlig for at det endelig var lørdag. Men denne lørdagen var bare så kjedelig. Dimitra måtte i familiebesøk, Marielle var dårlig etter festen og Louise var på date.

Klokken 10 hadde Xander dratt hjem, nå er klokken 15 og jeg sitter her med pc-en. Jeg er ferdig med Beowulf-prosjektet, jeg har øvd til en gloseprøve og sett noen episoder «under the dome» på netflix. Jeg kjeder meg!

Telefonen min ringer, en person jeg ikke har lagt til enda. Okey? Jeg vurderer å bare la den ringe, jeg liker ikke å ta telefonen uten å vite hvem det er. Men jeg tar den likevel, jeg kjeder meg. «Good morning darling.» jeg hører den grusomme engelsken til Xander.

«Jeg gjetter at jeg egentlig har lovet deg å le av det der.» Sier jeg og smiler. «mhm, det har du.» Sier han. Det er som om jeg kan høre han smile gjennom telefonen.

«Men, anyway, jeg har hørt at alle vennene dine har planer i dag, og ikke du?» Sier han. «Mhm, i dag har jeg faen meg jobbet med skolearbeid faktisk!» Utbryter jeg. Jeg hører Xander le i den andre enden og det får meg til å begynne å smile.

«Oh my god, seriøst!? På en lørdag!?» Fortsetter Xander i en tullete tone. Nå ler jeg med han. «Da må jeg vel kanskje trå til verks og redde deg fra denne grusomme dagen da.» Sier han. «Se ut vinduet.» Fortsetter han.

Jeg reiser meg og går bort til stuevinduet og ser Xander stå nede på plenen. Han vinker til meg og gliser. «Herregud, hva feiler det deg» Sier jeg i telefonen. «Putt på deg noe mer enn nattshortsen og den pitte litt gjennomsiktige singleten, og kom ut og møt meg.» Sier han. Jeg kjenner rødfargen dekke kinnene mine før jeg løper inn på rommet og skifter.

«Okei, hvor skal vi?» Spør jeg Xander med en gang jeg kommer ut. Han smiler. «Fin elefant.» Sier han og ser på t-shorten jeg tok på. Jeg smiler tilbake til han. «Svar på spørsmålet mitt» sier jeg påtatt strengt. «Jeg bare dør etter å få i meg noe usunn mat, you inn?» Jeg gliser «Alltid»

---

Åh som jeg elsker mcdonalds! Xander kommer tilbake med to cheese burgere og hver vår drikke. «Jeg betaler deg tilbake på mandag» Sier jeg og setter tennene i den ene burgeren. Himmelsk.

Xander rister på hodet «Nei, jeg spanderer.» Sier han og smiler. «Seriøst?» Sier jeg med munnen full av mat. «Jada, spis fint nå.» Svarer han og ler.

Vi spiser i stillhet en liten stund før nysgjerrigheten min gnager for mye på meg. «Hvorfor flyttet dere egentlig fra Geilo?» Spør jeg. Det er akkurat som om hele kroppen hans bare stivner til. «Eh.» Hører jeg han mumle usikkert.

I det ene øyeblikket sitter han der, stivfrossen, men så retter han seg opp og smiler til meg. «Du har vært ærlig med meg, så jeg skal være ærlig med deg, men ikke nå, ikke her, er det greit?» Jeg bare nikker. Jeg får en litt ekkel følelse av svaret hans. Jeg hadde heller forventet at han skulle si noe om at faren fikk en jobb i Bergen eller noe.

Mens vi sitter og spiser og ler av hverandres dårlige vitser og historier kommer noen inn døren. Så hører jeg den velkjente latteren til Lacey. «Serriøst Lars, du gjorde ikke det?» Hører jeg henne le. «Joda, selvfølgelig.» Hører jeg Lars svare.

Jeg siger sammen i setet. Denne dagen som var begynt å bli så fin. Jeg kjenner Xander sin hånd på ryggen min. «Kom, så sniker vi oss ut.» Jeg nikker før vi reiser oss stille.

«Ey, Celeste, hvor skal du hen?» Hører jeg plutselig Lars rope. Jeg fryser til, dette er første gang han har snakket direkte til meg siden den kvelden. "Hvordan våger du å snakke til meg som om ingenting har skjedd når det var han som hadde sex med bestevenninnen min mens vi fortsatt var sammen?» Sier jeg, men han smiler fortsatt.

Hvordan kan han smile i en sånn situasjon.

Jeg kjenner Xander gripe tak i armen min. «La oss gå Celeste.» Sier han. Jeg blir stående og stirre på Lars i noen sekunder til før jeg snur og skynder meg ut sammen med Xander. Vi løper over torgallmenningen og stiller oss under taket ved Sundt.

«Går det bra?» Spør Xander meg mens vi står der. «Hvorfor gjør han dette mot meg?» Spør jeg. Tårene presser på og jeg føler meg som en skikkelig pyse. Så kjenner jeg armene hans brette seg rundt meg, og trygghetsfølelsen kommer tilbake.

Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg må slutte, at jeg burde dra hjem og aldri snakke med han mer. Gutter gjør alltid alt så mye vanskeligere. Men jeg bare klarer ikke la være.