Hvor enn du går

Kapittel 2

Celeste
Matte i første time på en mandag... Fantastisk. For å gjøre det enda verre sitter Lacey forran meg i denne timen, hun har farget håret sitt rosa. Jeg skulle ønske det rosa håret hennes ikke var så fint. Om ikke det er klart nok enda, så kan man vel kalle Lacey erkefienden min.

Meg og Lacey var lenge bestevenner. Helt siden 1. Klasse på barneskolen, nå går vi i 2. Klasse på videregående. Nå er vi ikke akkurat helt på talefot lenger kan man si.

Meg og Lacey hadde aldri kranglet før. Det var vel heller ikke akkurat en krangel som avgjorde den brå slutten på vennskapet vårt heller. Det var mer èn enkelt handling som avgjorde det.

Det kan vi snakke mer om senere.

Halvveis inn i timen kaster jeg et krøllet papir på Lacey og når hun snur seg viser jeg fingen og gliser. Ørene hennes får en dyp rød farge, mens hun plukker opp lappen og kaster den tilbake på meg.

Tommas som sitter på min høyre side gir meg en lav high five og gliser fornøyd. Det er ex-en hennes. Var ikke lurt å være utro mot han med bestevennen hans huh? Tenker jeg for meg selv.

I øyenkroken ser jeg at den nye gutten stirrer spørrende på meg. Jeg river ut et ark fra skriveboken min, skriver en kjapp melding på det og krøller jeg det sammen før jeg kaster det over til han. Etter at han har lest det sperrer han opp øynene og ser på meg.

Han snur arket og skriver noe før han gir det til meg. "Wow for en drittkjærring?! Ps. Du har stygg håndskrift..." Jeg smiler når jeg leser det siste, men tørker det fort bort. 

Slutt!

Frøken Fossberg kremter og ser strengt i min retning. "Hvis du har noe å si, kan du si det til hele klassen." Jeg rister febrilsk på hodet.

Denne gangen er det Lacey som viser fingen til meg. Hun snur seg ikke, hun bare viser fingen bak ryggen sin.

---

Endelig storefri. Gjennom hele norsktimen hadde magen min rumlet. Til og med læreren hadde humret litt av meg ene gangen magen rumlet. 

Jeg setter meg ned ved siden av Marielle.

Marielle, Louise og Dimitra er vel liksom min squad. Før pleide Lacey også å være med oss, men ingen av oss kunne tilgi henne etter det hun gjorde. Jeg setter meg ned ovenfor Dimitra og over skulderen hennes ser jeg at Lars setter seg ned ovenfor Lacey. Hun ser rett på meg. Blikket hennes er kaldt og dømmende, og jeg stirrer tilbake på henne og håper bare på at blikket mitt er like kaldt og dømmende. Om bare blikk kunne drepe. Tanken på Lacey gjør meg sint, la oss snakke om noe annet.

"Wow Celeste, singel i 2 uker og allerede nå har du skaffet deg en beundrer." Sier Dimitra og smiler tullete til meg. What?

Jeg snur meg og ser den nye gutten stå å snakke med Tommas, begge med blikket rettet mot meg og squaden. Jeg rødmer lett, men tar meg fort sammen før jeg snur meg mot Dimitra igjen.

"Slutt, jeg har ikke tenkt å få meg kjæreste igjen på en stund nå. Ikke etter alt dramaet, det vet du." Sier jeg og legger armene i kryss mens jeg kaster et blikk bort på Lacey. Lacey tvinner en rosa hårlokk mellom fingrene og smiler supersøtt mot Lars. Jeg kan garantere deg at hun håper at jeg skal se henne. 

Dimitra rufser i håret sitt og sier "fint for deg, da kan jo jeg få han". Hun ler av seg selv og vinker guttene bort til oss. Jeg himler kraftig med øynene, men tillater meg å smile litt når ingen av de andre ser på meg.

"Ey Tommas, du kan sitte her." Smiler Dimitra og dunker på benken ved siden av henne. Hun aker seg nærmere Louise og de fniser smått sammen før han når frem til bordet. Den nye gutten stiller seg litt kleint ved enden av bordet.

"Å for all del, sett deg mellom oss" sier Marielle med et bredt glis og lager plass til ham mellom meg og henne. Hun sender et blikk til Dimitra og jeg kan ikke hjelpe for å himle med øynene nok en gang.

Den nye gutten setter seg ned mellom meg og Marielle. "Hei, jeg er Marielle, du er ny her, ikke sant?" Smiler hun sukkersøtt og ser på den nye gutten.

Han nikker og smiler, to rader med kritt hvite tenner lyser i mot henne.

Smelt.

"Jeg heter Xander." Sier han og beholder smilet.

"Hyggelig, jeg heter Louisa, det er Marielle, Dimitra og Celeste" sier Louisa og peker på oss etter tur. Marielle smiler pent til han mens Dimitra kaster lett på det brune håret og ofrer sitt mest vinnende smil.

Jeg vet at hun bare spiller og gjør seg til. Sånn er Dimitra. Alt dette bare for å gjøre stemningen klein. Jeg både hater og elsker at hun oppfører seg sånn.

"Åja, så du heter Celeste." Sier Xander og smiler til meg "Det er et navn jeg aldri har hørt før," sier han. Å hold kjeft...

Jeg hører alle rundt bordet le svakt. Hva søren gjør han? Erter han navnet mitt? Jeg bare sitter der og stirrer på han.

Jeg klarer ikke tenke på et smart comeback, så jeg mumler bare "Mhm" og nikker. Så. Flaut. "Det betyr lyseblå." Legger jeg til etter enda noen sekunder. Han gliser, på randen til å le. "Åja, mitt navn betyr forsvarer av menn." Sier han og smiler. Hva søren skjer her? Jeg ser bort på Dimitra. "Hva har du i neste time?" Spør jeg for å redde meg selv fra denne rare, grusomme samtalen. Hun rister på hodet.

"Nå har jeg geografi." Sier hun og jeg sukker.

"Jeg har engelsk." Svarer jeg.

Jeg kjenner et dunk i skulderen, og jeg ser bort på Xander. "Jeg har også engelsk." Sier han og gliser. Faen.