Hvor enn du går

kapittel 10

Celeste
Jeg kunne ikke stoppe å smile, alt føltes så bra, så lett. Jeg var så glad. Men likevel, bak gleden gjemte usikkerheten seg. Ville han virkelig dette? Jeg er vel ikke en sånn trøstedukke etter å ha mistet jenta han virkelig elsket? Han bruker meg. SLUTT!

Jeg leker med håret hans, smiler, ler og lager grimaser. Hvor kom dette fra? Jeg som bare noen uker i forveien hadde bestemt meg for å ikke bli sammen med noen gutter igjen, jeg hadde bestemt meg for å holde meg unna dem.

Brukte jeg Xander som trøst? Tanken slo meg. Tanken på det føltes som å bli påkjørt av en buss, men jeg smilte likevel. Vær glad mens du fortsatt kan.

«Men du, hva betyr egentlig dette?» Jeg ser opp på Xander. Det spørsmålet er det eneste jeg ikke har stilt meg selv.

Hva betyr egentlig dette? Where do we go from now? Jeg rister på hodet. «Vet ikke.» Sier jeg, smilet har totalt visnet fra fjeset mitt. Vet ikke. Han ser på meg. «Hva tror du?» Spør han videre. Jeg rister på hodet. «Vet ikke.»

---

På skolen dagen etterpå unngikk jeg Xander. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle forholde meg til han egentlig. «Det er fest hos Ingrid fra D klassen i helgen, er du med Celeste?» Dimitra drar meg ut av tankene mine.

Jeg rister på hodet. Jeg er ferdig med å drukne sorgene mine i alkohol, skal jeg drukne sorgene mine i noe nå skal det være appelsinjuice. Både Dimitra, Louise og Marielle ser rart på meg. «Hvorfor ikke?» Kommer det fra Louise. Jeg rister på hodet igjen.

«Jeg gidder ikke det der mer.» Sier jeg. De andre rister på hodet men skifter samtaleemne mens jeg later som om jeg følger med.

Lacey kommer inn i kantinen. Hun går med raske skritt mot et bord litt bak det jeg sitter på, og setter seg slik at hun ser rett på meg. Hun smiler utspekulert til meg før hun tar opp telefonen sin.

Jeg kjenner en skikkelig trang til å sjekke min egen. Når jeg går inn på instagram ser jeg at det har eksplodert med varsler. Nyeste bildet på brukeren til Lacey er av meg. Det viser meg som går ned oppkjørselen til Xander.

Før jeg vet ordet av det gisper jeg høyt mens jeg stirrer ned på bildet. Dimitra og de andre flokker seg rundt meg for å se bildet, men alt jeg bryr meg om er hva som står skrevet under.

«Endelig har Celeste lagt alkoholen til side og funnet seg en ny trøst etter det stygge bruddet med kjæresten.» Hodet mitt fyker opp, og jeg leter etter Xander i mengden. Jeg ser han stå ved inngangen til kantinen. Han ser mot meg. Han rister svakt på hodet før han går.

Jeg reiser meg og går bort til Lacey som fornøyd stirrer ned i telefonen sin. Jeg setter meg ned ovenfor henne «Hva faen er det du driver med?» Spør jeg, halsen hoven av gråt og synet slørete av tårer. Lacey ser opp på meg og smiler det slu smilet sitt.

«Trouble in paradise huh?» Spør hun og stirrer tilbake på meg. Jeg rister på hodet. "Hvorfor gjør du dette, hvorfor prøver du å ødelegge meg?" Spør jeg frustrert. Akkurat nå er det like før jeg river av henne det rosa håret, så sint er jeg. Hun rister på hodet. «Ser du det ikke?» Spør hun meg frustrert. «Jeg har alltid levd i din skygge, du var alltid penere, smartere, flinkere!» Skriker hun i fjeset mitt. Nå koker det over for meg.

«Og derfor måtte du ligge med kjæresten min hæ?» Spør jeg. Nå begynner folk å samle seg rundt oss. Noen filmer, noen bare ser på og noen roper navnene våre. «Helvete Celeste!» Utbryter hun og reiser seg. Hun kommer rundt bordet og idet jeg har reist meg får jeg knyttneven hennes rett i trynet. «Det skulle du ikke ha gjort.» Sier jeg før alt bryter løs.

---

«Så jenter kan også slåss?» Med en gang jeg kommer ut fra rektors kontor ser jeg Xander sitte på benken utenfor. Jeg begynner å gå mot døren men han reiser seg å følger etter meg. «Jeg er vel ikke bare erstatningen for alkohol?» Spør han i det jeg tar tak i dørhåndtaket.

Jeg rister på hodet og ser ned på skoene mine. «Nei, du var den som fikk meg til å innse at jeg kastet bort tid på å være sint og lei meg på grunn av det han hadde gjort mot meg istedenfor å innse at det var andre folk der ute som ville være vennene mine.» Jeg så opp og møtte blikket hans og ga ham et kort smil før jeg forsvant ut døren.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hei folkens! Da var 10ende kapittel endelig ute, og med det har jeg bestemt meg for å slutte å poste på mandager, fra nå av skal jeg bare poste nye kapitler på torsdager, hva sier dere til det? Forresten, hva syns dere om hvordan det går med Celeste og Xander for tiden?