Hvor enn du går

Kapittel 22 - Halloween spesial

Celeste

Jeg glatter ut stoffet i kjolen og stirrer på meg selv i speilet. Jeg har for engangs skyld sminket meg. Øynene mine er dekket i svart og dramatiske. Jeg retter på katteøre-hårbøylen og sukker. Så kaster jeg av meg hårbøylen, setter håret mitt opp i en dott og hiver på men den røde teletubbie drakten som ligger på sengen. Jeg smiler til idioten i speilet.

Jeg plukker opp telefonen og ringer til Dimitra. «Jeg er utkledd som Po i teletubbies, si at du har et eller annet flaut kostyme.» Sier jeg med latter i stemmen. «Sorry, jeg kommer ikke på skolen i dag, er syk.» Mumler hun. «Da går du glipp av gratis kake til de som kler seg ut.» sier jeg. «Vet det, det suger, men jeg kastet opp tre ganger i natt, så blir hjemme.» Sier hun. «Åja, daså, god bedring!» Sier jeg og legger på. Jeg får satse på at Marielle har valgt å gå som La-La, den gule teletubbien. Hun var med meg å kjøpe halloween kostyme og da vi så disse bare måtte vi ha dem.

Jeg går ned trappen til kjøkkenet og med en gang jeg tråkker over dørterskelen brøler mamma ut i latter. I fjor hadde jeg nok aldri tatt på meg et antrekk som dette her, i alle fall ikke til skolen. Jeg er sikker på at jeg hadde blitt alt for flau.

I år derimot, er jeg bare innstilt på å ha det gøy og å få andre til å le.

Mamma ler fortsatt når jeg går mot kjøleskapet og finnet er glass appelsinjuice. Åh som jeg elsker appelsinjuice! Mellom slurkene av appelsinjuice smiler jeg av lyden av mammas latter.

"Herlig kostyme Celeste." Sier hun etter en stund. Jeg danser litt rundt i kjøkkenet for henne og hun begynner å le igjen. I dag føler jeg meg underlig glad.

---

Etter en veldig klein busstur, hvor jeg fikk mange blikk vendt mot meg er jeg endelig på skolen. Omtrent alle her har en eller annen form for utkledning, noen har tatt det litt mer seriøst enn andre. Du ser tydelig forskjell på jentene. Noen av dem har på seg trange kjoler utkledd som hekser og katter og er kraftig sminket, mens andre har puter under klærne og andre komiske ting.

Jeg ser Xander komme inn døren, han er utkledd som Dracula. Noe så tragisk. Jeg stiller meg opp i en pose og gliser. Han begynner å le, og fisker opp telefonen og tar et bilde. «Hva skjedde med den sexy cat-women jeg var lovet?» Spør han når han kommer bort til meg. Jeg rister på hodet. «Jeg har fortsatt den trange, lille kjolen på under drakten, du kan få se meg i den senere, men det kommer ikke på tale at resten av skolen skal få se meg i den» Sier jeg og Xander nikker seg enig. «Kan leve med det.»

Det var rart meg det, ikke at jeg klaget, men det var som om stemningen mellom meg og Xander føltes tusen ganger lettere. Det var som om begge to egentlig bare hadde ventet på en mulighet til å slappe av i viten om at vi var sammen.

I matten sitter jeg på den samme plassen som alltid. Lacey sitter foran meg, hun har på seg en trang topp, og en trang bukse med masse hull. Hele antrekket er svart, og i fjeset har hun (jeg liker ikke å innrømme det) Sminket ganske imponerende sår, og skjellet. Hun kaster på det rosa håret som står i stor kontrast til det mørke antrekket.

Læreren kommer inn i klasserommet. Frøken Fossberg himler med øynene over synet av alle kostymene. "Håper de har bakt nokk kake til alle dere som har kledd dere ut.» Sier hun og smiler litt. «Du, Celeste, burde få 2 stykker for det kostymet der.» Jeg gir henne tommelen opp og gliser. Jeg elsker denne dagen så mye. Tenk at de gir oss sjansen til å gjøre slike gøye ting, og belønne oss med kake?

Jeg veksler lapper med Tommas, hvor vi begge maser om hvor utrolig irriterende det er at hun har fått til kostymet så bra. Det er vel blitt en tradisjon mellom meg og Tommas, å kaste lapper i matte-timen hvor vi irriterer oss over et eller annet Lacey har sagt eller gjort. Ellers går mattetimen ganske greit.

«Fint kostyme Celese, men hører det ikke mer til i en barnehage?» Sier Lacey sukkersøtt før hun kjapper seg ut døren og bort til Lars. Rett før hun kysser han på kinnet ser hun bort på meg. Jeg bare snur og går for å finne Xander.

---

Jeg nyter sjokoladekaken min. Jeg sitter vedsiden av Marielle, som til min store glede har på seg La-La drakten sitt. Alle rundt meg plaprer i vei, jeg derimot har ikke så mye på hjertet. Idet jeg er ferdig med kaken får jeg en melding av Dimitra. «Kan du stikke innom meg etter skolen? Trenger å snakke med noen som ikke er moren min »

«Ikke smitt meg, jeg kommer.»

---

Det er helt mørkt i rommet så jeg skrur på lyset. Dimitra vrir på seg og myser mot meg. Når hun ser meg aker hun lenger bak i sengen slik at jeg også får plass. Jeg setter meg ned vedsiden av henne, og hun legger hodet på skulderen min.

Hun ser sløvt på dynen fremfor seg. Blikket er konsentrert, som om hun tenker på noe, så jeg lar være å spørre henne hva som skjer. Uansett hvor mye det gnager. Jeg har aldri sett henne som dette. Håret er bustete og hun er usminket.

Slik sitter vi en stund, før Dimitra bryter stillheten. «Jeg tror jeg er gravid.» Sier hun og setter øynene mine i meg. Blikket er alvorlig og desperat. Bare noen sekunder klarer hun å holde seg før hun bryter ut i gråt.

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Happy Halloween! Noen som har vært på noen spennende halloween fester i helgen eller som tenker å gå trick or treat i kveld?

Hva syns dere om dagens kapittel?